Kvinnediskriminerende nobelpris

Nobelprisene går nesten aldri til kvinner. 12 av 108 vinnere i medisin eller fysiologi er kvinner. Kun 4 av 109 kjemivinnere og 2 av 111 som har vunnet fysikkprisen er kvinner. Selv i de “myke” fagområdene litteratur og fred er skjevhetene til å skjemmes av. Nobels fredspris har den høyeste kvinneandelen blant vinnerne og den er knapt 15%. Økonomi? 1 av 49! I 2016 og 2017 gikk ingen av nobelprisene til kvinner. Ingen!

På den internasjonale kvinnedagen er det viktig å huske at selv i progressive Skandinavia har vi ikke oppnådd like muligheter for kvinner og menn. Nobelprisene i fysikk, kjemi eller medisin er toppen av en vitenskapelig karriere. Men dit er det nesten umulig for kvinner å komme slik det er i dag.

Nobelkomitéene forvalter den mest prestisjetunge prisen som finnes i verden i dag. De kunne gjøre mye for å rekruttere kvinner til forskning. Men det gjør de ikke, og det skader prisen.

Det er imidlertid positivt at de innser at de har et problem. Etter invitasjon fra Nobelstiftelsen, hadde jeg forrige måned gleden av å holde et innlegg om denne utfordringen på et internt seminar for alle komitéene. Jeg var opptatt av å være konstruktiv og ga dem fire forslag til løsninger, hvorav det første kanskje krever for mye mot.

Tenk om samtlige nobelpriser hadde gått til kvinner et år? Ja, det høres radikalt ut, men samtlige priser har tross alt gått til menn mange ganger. Jeg vil påstå at det er meget få organisasjoner i verden som er bedre posisjonert til å slå et slag for viktigheten av kvinner i forskning enn Nobelstiftelsen.

Dersom alle prisene neste år skulle gått til kvinner, ville det skape internasjonale ringvirkninger av dimensjoner. Mange ville kalle det en politisk handling, men faktum er at vi har flere kvinnelige nobelpriskandidater i dag. Man må ikke fire på kvalitet for å finne kvinnelige vinnere. Man trenger bare å ville finne dem.

Men ok, forslaget er kanskje ikke realistisk. Nominasjonsprosessen kan imidlertid fint justeres innenfor rammen av statuttene for å gi bedre kjønnsbalanse. Nobelkomitéene påpeker at de er begrenset av nominasjonslista, men de har jo anledning til å påvirke den.

Nobelstiftelsen kan for eksempel poengtere i sin kommunikasjon at de spesielt oppfordrer til nominasjon av kvinner. Et enkelt og etter mitt syn lite kontroversielt tiltak, som blant annet var et effektivt virkemiddel for Norges forskningsråd da de skulle øke andelen av kvinnelige ledere i sine sentre for fremragende forskning.

Hvis nominasjonene som kommer inn likevel ikke gir tilstrekkelig kjønnsbalanse, er det en annen enkel løsning. Komitéenes medlemmer kan nominere kvinner selv! De bør generelt jobbe systematisk for å finne gode kvinnelige kandidater. Og hvis komitémedlemmene synes det er krevende å bruke nominasjonsretten sin, kan de be tidligere vinnere (som også kan nominere) engasjere seg og nominere sterke kvinnelige kandidater.

Det siste forslaget jeg ga komitémedlemmene i mitt innlegg, handler om «short-listen». Få kjenner til komitéens arbeidsformer, men jeg antar at de først ser på en «long-list», som de reduserer til en «short-list» med kandidater som er aktuelle som vinnere. Komitéen må sile ut flere, og da blir unektelig kriteriene mer subjektive. Hvor mange år har den enkelte blitt nominert? Hvor stor effekt har oppdagelsen hatt? Hvor nært ligger de et miljø som nylig har vunnet?

Dette er legitime, men subjektive spørsmål. Det finnes ikke objektive kriterier som peker mot kun én verdig vinner. Dersom «short-listen» består utelukkende av menn, vet vi hva resultatet blir. Men hva om komitéen forpliktet seg til en «short-list» med kjønnsbalanse, for eksempel 5 menn og 5 kvinner. Da vil sannsynligheten for en kvinnelig vinner øke betraktelig, og vil i hvert fall gjøre det mindre normalt at menn vinner, år etter år.

Den ekstremt dårlige kjønnsbalansen truer omdømmet til nobelprisene. De kan miste sin posisjon fordi halvparten av verden ikke ser seg selv representerte. Komitéene må ta ansvaret de har for å anerkjenne kvinnelige forskere og stimulere til rekruttering av kvinner i vitenskapelig arbeid. Det trenger ikke være så vanskelig!