I vår strategi «Kunnskap for en bedre verden» er tverrfaglig samhandling trukket fram som et særskilt innsatsområde med klare mål, skriver Anne Borg og Bjarne Foss, prorektorer ved NTNU. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
I vår strategi «Kunnskap for en bedre verden» er tverrfaglig samhandling trukket fram som et særskilt innsatsområde med klare mål, skriver Anne Borg og Bjarne Foss, prorektorer ved NTNU. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Den tverrfaglige kompetansen til studentene på NTNU vil bli ytterligere styrket

Meninger. Tverrfaglighet. Vi ser behov for å nyansere det bildet som utvalget tegner av at struktur og kultur ved de norske universitetene står i veien for tverrfaglighet. Ved NTNU kjenner vi oss ikke igjen i denne virkelighetsbeskrivelsen.

Publisert

Norges forskningsråd har mottatt råd fra sitt nye International Advisory Board (IAB) om tverrfaglighet. Det er første gang vi hører fra dette utvalget, og de har levert et diskusjonsnotat med noen interessante anbefalinger.

NTNU ble på mange måter tuftet på ideen om tverrfaglighet ved etableringen i 1996. En bærende idé var at våre disiplinfag skulle spille sammen med profesjonene. Sivilingeniørstudiene ved universitetet har nytt godt av det brede emnetilbudet på tvers av disiplinstudier som dekker tverrfaglige komponenter i disse studiene.

Vi utdanner filosofer som spesialiserer seg på etiske problemstillinger innen andre fagområder på universitetet, alt fra bioteknologi til nyfødtmedisin.
Anne Borg og Bjarne Foss
Prorektorer ved NTNU

Vi har i mange år hatt mastergradsemnet Eksperter i team. Hvert år tar 2200 studenter dette obligatoriske emnet hvor vi samler studenter fra ulike fagretninger og lar dem – i team – løse konkrete problemer som gjerne kommer fra arbeidslivet. Studentene skal utnytte den tverrfaglige kompetansen i gruppa og samtidig underveis vurdere hvordan selve samarbeidet om prosjektet fungerer.

Fusjonen i 2016 gjorde vårt tverrfaglige mandat enda tydeligere og var en av de viktigste grunnene for at fire institusjoner valgte å slå seg sammen. Her er noen ferske eksempler på hvordan vi nå jobber tverrfaglig innen nye NTNU:

  • Vi har kommet godt i gang med å samordne utdanningen av helsefagarbeidere i tre byer. Det er en stor fordel at leger og sykepleiere blir kjent med hverandres kompetanse og styrker før de kommer ut i arbeidslivet.
  • Vi utdanner filosofer som spesialiserer seg på etiske problemstillinger innen andre fagområder på universitetet, alt fra bioteknologi til nyfødtmedisin.
  • I bachelorutdanningene i ingeniørfag er det nå vedtatt en gjennomgående «etikkstreng» i studiene.
  • Ved Senter for faglig kommunikasjon gir språkvitere råd til våre legestudenter om hvordan da kan forbedre kommunikasjonen med pasientene.
  • I fjor lyste vi ut 48 stipendiatstillinger samtidig innen digital transformasjon, innen ni tverrfaglige prosjekter.
  • Et av de ni er prosjektet Trondheim Analytica, som kobler språkvitere, informatikere, historikere og samfunnsvitere som ønsker å finne ut av hva som er mulig, og ikke mulig å hente ut av kunnskap fra sosiale medier, og gjøre dette åpent tilgjengelig.

I vår strategi «Kunnskap for en bedre verden» er tverrfaglig samhandling trukket fram som et særskilt innsatsområde med klare mål. Fram mot 2025 skal vi særlig arbeide med tverrfaglige utdanningstilbud og gi studentene innsikt i samhandling som krysser fag- og profesjonsgrenser. Vi ønsker altså å forsterke et særtrekk ved NTNU hvor vi mener at vi allerede har oppnådd ganske mye.

Dette er også hovedbegrunnelsen for planene om å samle det meste av universitetets virksomhet i Trondheim på én campus. Gjennom å samlokalisere disiplin- og profesjonsfag, og flytte humsam-fagene sammen med teknologi, kunstfag og naturvitenskapene tror vi at vi enda bedre kan realisere potensialet som ligger i den brede fagmiksen ved NTNU.

Dette vil bety at den tverrfaglige kompetansen til våre studenter blir ytterligere styrket. Vår vurdering er at det er stor bevissthet i våre fagmiljø for å utdanne kandidater med erfaring i å arbeide i tverrfaglig fellesskap, for å bidra til å løse arbeidslivets og verdens komplekse utfordringer.

Vitenskapelige gjennombrudd og løsninger på komplekse samfunnsproblemer oppstår ofte i skjæringspunktet mellom fagområder. Vi jobber bevisst for å utnytte dette for å svare på de store globale utfordringene. Vi har etablert tematiske satsingsområder og muliggjørende teknologiområder som går på tvers av fakultetsgrensene, innen temaer som bærekraft, energi, havrom, helse, bioteknologi, nanoteknologi og IKT. Slik kan vi realisere grensesprengende prosjekter.

Anbefalingene som IAB kommer med til Forskningsrådet selv synes vi er særlig interessante. Vi kjenner oss godt igjen i utfordringene som utvalget peker på når det gjelder tverrfaglig forskning ved innretning på utlysninger, valg av fagfeller og i vurderingsprosessen. Det er krevende å konkurrere på spisskvalitetsvirkemidler både nasjonalt og internasjonalt innen for eksempel teknologisk forskning, som er tverrfaglig i sin natur. Vi erkjenner at det ikke er noen enkel løsning på disse utfordringene, men det er viktig at Forskningsrådet har dem høyt i bevisstheten.

Vi har svært god erfaring med langsiktige virkemidler som Forskningsrådets klynge- og sentervirkemidler. Sentrene er viktig for den grunnleggende teknologiske forskningen, og de bygger langsiktige samarbeidsrelasjoner på tvers av og mellom forskningsinstitusjoner og virksomheter. Det gir ofte rom for å utvikle og utforske nye og vågale ideer.

NTNU har høstet mange erfaringer med tverrfaglige tiltak – noen vellykkede, andre mindre vellykkede. Vi deler gjerne det vi har lært med alle interesserte og deltar gjerne i en dialog med Forskningsrådet om hvordan man best kan fremme tverrfaglighet.