rasismedebatt

Anklaget for rasisme i tidsskrift:
— Aldri følt meg så fremmedgjort

Dansk toppforsker føler seg dårlig behandlet av tidsskrift etter at teorien hans ble anklaget for å være rasistisk.

— Jeg har aldri sett en artikkel som treffer så bak mål. Og jeg har sett mange merkelige ting i årenes løp, sier professor Ole Wæver.
— Jeg har aldri sett en artikkel som treffer så bak mål. Og jeg har sett mange merkelige ting i årenes løp, sier professor Ole Wæver.
Publisert Oppdatert

— Howell og Richter-Montpetit utvanner begrepet i en tid hvor ekte rasisme vinner fram. Hva skal vi kalle det, hvis ordet omfatter stort sett all samfunnsvitenskap? Og samtidig gjør artikkelen kritisk forskning til latter.

Sitatet kommer fra toppforskeren ved Københavns universitet, professor Ole Wæver, etter at teorien hans har blitt kritisert av Alison Howell og Melanie Richter-Montpetit, i et svært anerkjent tidsskrift, for å være rasistisk.

Saken reiser flere spørsmål: Bør forskere få tilbud om samtidig imøtegåelse hvis det kommer slike sterke anklager mot dem, selv om anklagen skjer i et vitenskapelig tidsskrift? Fungerer fagfellevurdering godt nok? Vil noen samfunnsvitenskapelige disipliner overleve et avkoloniserings-perspektiv?

Mest lest det siste halvåret

Wæver, er sammen med Barry Buzan, hovedarkitektene bak teorien om «sikkerhetisering» — et konsept som har fått stor innflytelse innen statsvitenskap og internasjonale relasjoner, og som beskriver hvordan politiske aktører kan få alle slags saker til å handle om sikkerhet — altså liv og død, krig og fred. Regjeringer rundt omkring har for eksempel «sikkerhetsliggjort» koronaviruset den siste tiden.

Denne teorien er knyttet sammen med det som kalles København-skolen.

Artikkelen hvor rasismeanklagene kommer frem, ble publisert i Security Dialogue, et tidsskrift som gis ut av det norske fredsforskningsinstituttet Prio. Den ble i løpet av et halvt år lest eller lastet ned mer enn to tusen ganger. Dermed er dette den mest leste artikkelen på tidsskriftets hjemmeside de siste seks månedene.

Med tittelen: «Is securitization theory racist? Civilizationism, methodological whiteness, and antiblack thought in the Copenhagen School», er det kanskje ikke så rart.

Men Wæver mener han både har blitt dårlig behandlet av tidsskriftet, og at artikkelen ikke holder mål, rent vitenskapelig. Det forteller han om i et lenger intervju med den danske Uniavisen.

— Potensielt injurierende

— Jeg har aldri hatt det så dårlig med jobben min, med karrieren min og med livet mitt som akademiker. Jeg har virkelig aldri følt meg så fremmedgjort. Hva faen gjør jeg her? Hvorfor har jeg brukt livet mitt på det her, sier han til avisen.

Wæver sier han har prøvd å svare på kritikken siden august, og beskriver prosessen som «dypt ubehagelig, preget av mistro og mangel på forståelse fra tidsskriftet». Han mener han burde fått tilbud om samtidig imøtegåelse. Isteden fikk han kun svare på anklagene i en kort kommentar i en senere utgave av tidsskriftet.

Redaktør for Security Dialogue, Mark B. Salter skriver i en e-post til Uniavisen at det ikke er normalt at man tilbyr samtidig imøtegåelse når det er snakk om vitenskapelige publikasjoner.

Til Khrono skriver Salter (oversatt fra engelsk) at for et akademisk tidsskrift som dem, er standardene og prosedyrene knyttet til fagfellevurdering en kjerneverdi, og at både artikkelen til Howell og Richter-Montpetit og svaret til Wæver og Buzan ble fagfellevurdert.

— Vi har vært i konstant dialog med professor Wæver og Buzan om formatet på svaret deres. Som de indikerer i den første fotnoten har tidsskriftet to formater: En replikk på 4000 ord og en ordinær artikkel på 8-10 000-ord. De avviste å sende inn en hel artikkel, og var motvillige til å skrive et svar på 4000 ord, som ville bli fagfellevurdert. Man kan bare trekke sine egne konklusjoner, ut fra den 98-siders lange tilbakevisningen på deres institusjons nettside, eller deres Twitter-meldinger denne helgen om hvorfor de kom med argumentene de gjorde på de ulike plattformene, skriver han.

Redaktør: Ønsker å være en trygg plass

Salter trekker fram at korrespondansen mellom redaktørene og forfatterne er konfidensiell, og ønsker derfor ikke å kommentere på det.

— Mens jeg ikke kan snakke for Twitter-sfæren, har Security Dialogue som mål å være en en trygg plass for publisering av høykvalitet, fagfellevurdert og kritisk forskning om politikken og dynamikken rundt sikkerhet. Vi aksepterer for tiden innsendinger til et forum om spørsmål rundt rase og rasisme i kritiske sikkerhetsstudier for å forhåpentligvis pluralisere denne debatten, avslutter han.

Fordi det var uenighet om format på motsvaret til artikkelen, sto rasismeanklagene likevel uimotsagt i nesten ni måneder. Wæver på sin side sier til Uniavisen at det var helt tydelig at redaksjonen i Security Dialogue slett ikke ville anerkjenne at noe usedvanlig hadde skjedd.

— Deres tone var: «Det er jo bare en faglig debatt». Vi sa: «Ja, men vi har blitt anklaget for å være rasister». Det utløser et helt register av rettigheter og prosedyrer. Vi må ha en særlig rett til å svare, fordi det er potensielt injurierende, sier Wæver til den danske avisen.

Påstår teorien er «antisvart»

De to forskerne som har skrevet den aktuelle forskningsartikkelen, førsteamanuensis Alison Howell fra Rutgers University i USA og universitetslektor Melanie Richter-Montpetit fra University of Sussex i Storbritannia, argumenterer for at rasisme er så bakt inn i Wævers teori at teorien aldri bør brukes igjen.

De påstår at teorien er «anti-svart», bevisst opprettholder et hvitt, voldelig regime, og er designet for å understøtte hvitt overherredømme.

Wæver beskriver til Uniavisen hvor sjokkert han ble da han oppdaget artikkelen, og at han måtte bruke flere uker på å komme seg gjennom den, fordi det var så smertefullt.

— Jeg var rystet over aggressiviteten i den. At kritikken var så bombastisk og vidtgående, sier han.

Han mener også at selve håndverket er slett.

— Jeg har aldri sett en artikkel som treffer så bak mål. Og jeg har sett mange merkelige ting i årenes løp.

Alison Howell og Melanie Richter-Montpetit har fått forelagt kritikken fra Ole Wæver, men har ikke ønsket å uttale seg til Uniavisen. De har heller ikke svart på Khrono sine forespørsler.

Vil avkolonisere teorier

Ifølge Uniavisen er Alison Howell og Melanie Richter-Montpetit en del av en større teoretisk bevegelse, som vil «avkolonisere» vitenskapelige teorier og gjøre akademiske miljøer mer oppmerksomme på den rasisme, sexisme, kolonialisme og så videre som ifølge bevegelsen styrer verden.

De to forskerne mener det er tre ting som gjør Wævers teori rasistisk:

  • De mener teorien er preget av «sivilisasjonisme» — at København-skolen skiller mellom en god normal politikk, som man angivelig finnes i vesten, og en dårlig sikkerhetsliggjort politikk, som er særlig utbredt i utviklingsland. De mener derfor Wæver legitimerer kolonisering.
  • De mener og København-skolen er farget av en metodologisk hvithet. De argumenterer for at teoriens metode gjør den unyttig til å forholde seg til rasemessige spørsmål.
  • De mener og Wævers teori inneholder en anti-svart tankegang og rasisme, fordi tekstene hans nevner afrikanske eksempler på fragmenterte borgerkriger, og fordi teorien behandler Afrika som én samlet enhet.

Wæver er helt uenig i denne kritikken, selv om han erkjenner at det nok kan finnes noen problematiske sitater fra han, i alt han har skrevet siden 1980-tallet.

— Vi har vært en del av et mønster som har snakket om Afrika på en problematisk måte, men det har ikke noe med teorien som sådan å gjøre, sier han til Uniavisen.

— Utenfor normale faglige debatter

Mange av de andre anklagene mener han derimot er helt uten belegg, og «forutsetter at du ignorerer det meste av det vi har skrevet».

Han understreker at teorien ble tenkt ut som et forsøk på å kritisere en skremmende utvikling i Europa. Han kaller også kritikken for intellektuelt doven og analysen for overfladisk. Dessuten mener han at Howell og Richter-Montpetit feilsiterer ham, for å underbygge påstandene sine, som de ellers ikke ville hatt belegg for.

— Da er vi utenfor normale faglige debatter. Da er vi etter min mening ute i vitenskapelig uredelighet, sier han.

Uniavisen skriver at Security Dialogue har rettet noen av sitatfeilene som Ole Wæver og Barry Buzan har påpeket.

Vil bruke artikkelen i undervisning

Etter mye om og men ble det altså til at tidsskriftet publiserte et kortere svar. Samtidig har Ole Wæver og Barry Buzan valgt å publisere et lengre og mer utdypende svar på Københavns universitet sine nettsider.

Både i det korte og lange svar går Ole Wæver og Barry Buzan hardt ut mot Alison Howell og Melanie Richter-Montpetit. De skriver blant annet at deres artikkel kanskje best kan brukes som et undervisningsverktøy for å vise hvordan man ikke skal konstruere et akademisk argument.

— Den form for «deepfake»-metodologi burde ikke ha noen plass i akademiske debatter, og burde slett ikke bli utgitt i et anerkjent tidsskrift, skriver de.

Wæver sier han er åpen for denne typen kritikk, men han mener at om man skal kritisere en bestemt teori og anklage den for å være rasistisk, må man ha alt på plass.

— For meg er det kontrasten mellom noe så hardt, vidtgående, personlig og destruktivt — og så at de har så eksepsjonelt tynt grunnlag. Det er jo absurd, sier han til Uniavisen.

Wæver sier det er ubehagelig å tenke på at folk som ikke kjenner fagfeltet kan komme til å lese artikkelen, uten å ha mulighet til å forstå den.

— Så hvis jeg søker fondsmidler eller noen innstiller meg til en pris et eller annet sted, eller noen vil invitere meg, så vil folk si: «Nei, han der, det var noe med at han var rasist», sier han.

Nå mener han at han har blitt satt i en catch 22-situasjon, hvor alt han gjør kan bli feil.

Powered by Labrador CMS