covid-19

Anklager Lancet for sensur etter at de fjernet innlegg om covid-19 i Gaza

Det tok bare dager før Lancet fjernet innlegget de allerede hadde publisert. Politisk sensur og angrep på den akademiske friheten, mener Mads Gilbert.

Mads Gilbert har flere ganger jobbet som lege i Gaza. Her behandler han en palestinsk jente ved Shifa-sykehuset i Gaza i 2014.
Mads Gilbert har flere ganger jobbet som lege i Gaza. Her behandler han en palestinsk jente ved Shifa-sykehuset i Gaza i 2014.
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): — Dette er et forsøk på å fjerne den palestinske fortellingen.

Ordene kommer fra Mads Gilbert, overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge og professor emeritus i akuttmedisin ved UiT Norges arktiske universitet.

Gilbert går nå ut mot det han mener er politisk sensur og et angrep på den akademiske friheten, fra et av de mest prestisjetunge tidsskriftene i den akademiske leiren.

— En vitenskapelig medisinsk redaksjon og en redaktør er under et kontinuerlig hardt press, som gjør at de tillater seg selv, er villig til eller blir presset til å fjerne helt kurante innlegg som de selv har kvalitetsgodkjent og satt på trykk, sier han om en sak han mener er blitt «en illustrasjon på et mer truende klima mot redaktører og redaksjoner i vitenskapelige tidsskrifter».

Innlegg ble fjernet etter noen dager

Bakteppet er et innlegg som ble publisert på nettsidene til det medisinske tidsskriftet The Lancet 27. mars i fjor. Innlegget er signert Gilbert, den palestinske menneskerettighetsforskeren Rania Muhareb ved National University of Ireland og legene David Mills og Bram Wispelwey, som begge er tilknyttet amerikanske Harvard Medical School.

Det var ifølge Gilbert vurdert og kvalitetsgodkjent av sjefredaktør Richard Horton.

I det relativt korte innlegget advarer de fire mot konsekvensene av covid-19 i Gaza. Pandemier er «uforholdsmessig voldelige mot befolkninger som er tynget av fattigdom, militær okkupasjon, diskriminering og institusjonalisert rasisme», skriver de og legger til at pandemien kan «ødelegge en av verdens mest sårbare befolkninger».

Bare noen dager etter at det er publisert forsvinner innlegget fra Lancets nettside. I det stille.

Skal ha blitt truet med boikott

— Vi ble overrasket da artikkelen ble tatt ned, noe av det som overrasket oss var at vi heller ikke fikk noen forklaring, sier Rania Muhareb, som også er tilknyttet den palestinske menneskerettighetsorganisasjonen Al-Haq, til Khrono fra Jerusalem.

Ifølge Gilbert og Muhareb fikk de aldri noen beskjed fra redaksjonen i Lancet om at innlegget ble tatt ned. Sammen med medforfatter Wispelwey skriver de om det som skjedde i et annet prestisjetungt medisinsk tidsskrift, British Medical Journal (BMJ).

BMJ-innlegget og historien rundt skjebnen til det første innlegget i Lancet, ble først omtalt av Klassekampen.

I BMJ forteller de at de tok kontakt med sjefredaktør Horton for å få en forklaring på hvorfor innlegget var tatt ned. Ifølge de tre fortalte sjefredaktøren at tidsskriftet var truet med boikott, at leger i USA og andre hadde krevd at det skulle fjernes.

Historien stanser ikke der. Seks måneder etter at innlegget ble tatt ned, dukker det opp et annet innlegg på nettsidene til Lancet. Innlegget er signert Zion Hagay, som leder den israelske legeforeningen. Dette innlegget er et svar på innlegget fra Gilbert, Muhareb og de to andre. Hagay mener de fire bruker pandemien som «en knapt forkledd plattform for sin pågående politiske retorikk».

Hagays innlegg kommer også med en lenke til det fjernede innlegget. Denne lenken fører til en tom side.

— Ironien er stor, mener Gilbert.

Fikk ikke beskjed om motinnlegg

Ifølge Muhareb fikk de heller ikke beskjed om at dette innlegget ble satt på trykk.

— Vi visste det ikke før andre sendte oss lenken til tilsvaret, vi var overrasket over at vi som forfattere ikke ble informert om at vi ikke ble invitert til å svare, slik god publiseringsskikk tilsier. Dette var jo dessuten svar på et innlegg som var fjernet fra nettsiden.

Selv om de mente Hagay ikke utfordret det de skrev, sier hun at de likevel ønsket å svare.

Rania Muhareb.
Rania Muhareb.

Svaret de sendte inn ble avvist av Lancet.

De skriver at de også sendte inn en kommentar til et annet tidsskrift i Lancet-familien, men at de fikk beskjed om at hele Lancet var utsatt for «svært ødeleggende boikotter» når de publiserte kritikk av israelsk politikk uten «motsvar fra det israelske perspektivet».

I BMJ viser de til at Hagays innlegg får stå uten motsvar, de mener det uttrykker «en bemerkelsesverdig dobbeltmoral» som «bekrefter at en såkalt 'balanse'-politikk beskytter alle andre enn de undertrykte».

Publiserte åpent brev i 2014

Ifølge Gilbert og Muhareb skal Horton i sitt svar om hvorfor innlegget ble fjernet, ha fortalt at tidsskriftet ble utsatt for en lignende kampanje etter at de i 2014 publiserte et åpent brev til støtte for folk i Gaza, undertegnet av blant andre Gilbert.

— Kampanjen varte i to år, de krevde at artikkelen skulle fjernes og at Horton skulle gå av. Ikke noe av det ble oppfylt. Ombudsmannen for Lancet sa nei, det var ingen grunn til å fjerne artikkelen. Styret i Elsevier sa nei til å fjerne Horton, sier Gilbert og viser til korrespondansen de hadde med Horton etter at fjorårets innlegg ble fjernet.

— Han svarte helt åpent at de ikke kunne ta en 2014-runde til, sier den norske legen.

— Ikke kjent med andre tilfeller

Selv om innlegget ble fjernet fra nettsiden til Lancet, er det fortsatt tilgjengelig, både via databasen PubMed og ScienceDirect, forlaget Elseviers plattform for artikler med åpen tilgang.

— Det er ikke utilgjengelig på nett, men det er ikke lenger tilgjengelig på tidsskriftets nettside. Det er et akademisk ingenmannsland hvor artikkelen ikke er blitt formelt trukket tilbake, men originalen finnes ikke lenger på nettsiden, sier Muhareb.

Innlegget kom heller ikke med i den aktuelle trykte utgaven av The Lancet.

Fjerningen av innlegget utgjør «en farlig ny presedens», mener de. «Ved å la eksterne politiske interesser overstyre redaksjonelle avgjørelser og politikk, utgjør fjerningen av publiserte artikler i fagfellevurderte tidsskrifter et hardt slag mot akademisk frihet», argumenterer de i BMJ.

— Vi er ikke kjent med andre tilfeller av at en artikkel som allerede er publisert i et akademisk tidsskrift blir tatt ned etter at det er akseptert for publisering, på grunnlag av politisk press utenfra, sier Muhareb.

I en artikkel i tidsskriftet Middle East Policy, fra sommeren 2020, skriver de historien om innlegget fra mars samme år inn i en større fortelling om det de beskriver som «akademisk sensur rundt Palestina i den medisinske verden».

«Dette er ikke bare en diskusjon om akademisk frihet i et elfenbenstårn», skriver de og legger til at om vitenskapelige og medisinske samfunn ikke tar standpunkt mot «sensur, mobbing og aggressive lobbykampanjer for stilne akademiske tidsskrifter», vil det gi «fortsatt fjerning av palestinske helsefakta, stemmer, fortellinger og erfaringer».

Har alltid elsket Lancet

Gilbert sier han alltid har elsket Lancet.

— Det har vært et fantastisk viktig tidsskrift når det gjelder nettopp både å skrive om og publisere vitenskap om sammenhengen mellom samfunnsforhold og helse, sier han og viser til at Lancet i 2009, etter det israelske angrepet på Gaza, skrev en serie med artikler om helsesituasjonen i okkuperte palestinske områder, som munnet ut i fagfellesskapet Lancet Palestinian Health Alliance (LPHA).

— Det har vært en kjempeviktig plattform for palestinsk medisinsk forskning, sier Gilbert, som i januar 2009 rapporterte i Lancet, sammen med lege Erik Fosse, om forholdene ved Shifa-sykehuset under det israelske angrepet.

Nå mener han den redaksjonelle linjen må ha blitt endret.

— Det viser seg både i sensuren av det lille innlegget vårt i mars og det viser seg ved at Lancet bare har publisert ett eneste leserbrev under og etter bombingen av Gaza. Det er en helt klar endring, sier han.

Khrono har vært i kontakt med Lancet om kritikken fra Gilbert, Muhareb og Wispelwey. Tidsskriftet svarer at de ikke har noen kommentarer.

Powered by Labrador CMS