sikkerhet
Anbefaling etter knivstikkingen: UiO bør kartlegge rom med rømningsvei
Universitetet kommer med 12 forslag til tiltak etter at en student i fjor angrep en ansatt med kniv.
Det var 24. august i fjor at en farmasistudent ved Universitetet i Oslo (UiO) angrep førsteamanuensis Ingunn Björnsdottir på hennes kontor med kniv.
Hun ble påført rundt 20 knivskader. Kollegaen
ble også skadet da hun forsøkte å stoppe ham.
Studenten ble 11. september i år dømt til 7,5 års forvaring for drapsforsøk og grov kroppsskade, en dom han har anket.
Hva har UiO lært av denne saken? Enhet for HMS og beredskap ved universitetet nå ferdig med en evalueringsrapport av håndteringen av hendelsen.
— Universitetet i Oslo skal være en trygg arbeidsplass og et trygt sted for studentene våre. At to av våre ansatte blir skadet av en student, er både skremmende og alvorlig — og vi må spørre oss om vi var godt nok forberedt, sier Arne Benjaminsen, universitetsdirektør en pressemelding.
UiO skriver i rapporten at den «viser at vi gjorde mye riktig som vi tar med oss videre, men det er flere områder vi kan bli bedre på som vi må̊ jobbe videre med.»
Universitetet kommer med forslag til 12 tiltak. Se oversikt i faktaboksen.
Egnede rom til krevende samtaler
Studenten hadde strøket på en eksamen. Denne var tema for møtet, som fant sted på kontoret i lokalene til Farmasøytisk institutt i Gydas vei på Majorstuen.
Björnsdottir var emneansvarlig og kollegaen som ble skadet var eksamensansvarlig.
Studenten var blant annet frustrert fordi han opplevde at han ikke fikk svar på spørsmålene sine, og hva han måtte gjøre for å bestå.
Da Björnsdottir var i ferd med å avslutte møtet, trakk han fram en kniv han hadde tatt med seg hjemmefra.
I rapporten skriver universitetet blant annet at «krevende» studentsamtaler kan kreve spesielle forberedelser, herunder bruk av egnede rom.
«Det bør kartlegges aktuelle rom der det kan gjennomføres potensielt krevende samtaler, eksempelvis rom med «bakdør», eller at andre rom kan møbleres på en slik måte at det er lettere for rask rømning ved behov», står det i rapporten.
Universitetet skriver at det i etterkant av knivstikkingen har blitt stilt spørsmål om bygningsmessige tilpasninger, både i eksisterende bygg og i det kommende Livstvitenskapsbygget.
Men UiO minner også om at det hver dag foregår «enormt mange avtalte samtaler mellom studenter og ansatte», og at så alvorlige hendelser som denne aldri før har skjedd.
— Ikke streng adgangskontroll
Det er ikke grunnlag for eller ønskelig at «alle samtaler med studenter skal holdes i rom med to dører, og gjennomføres med to ansatte til stede», står det i rapporten.
Universitetet mener dette vil «bryte med det universitetet står for», at det kan skade relasjonen mellom studenter og ansatte og at det vil være svært ressurskrevende.
— Menneskene er vår viktigste ressurs, og vi skal være et åpent og inkluderende fellesskap for studenter og ansatte. Det ligger ikke til vårt universitet å ha streng adgangskontroll, lukkede dører og en mistro til de vi møter, sier universitetsdirektør Arne Benjaminsen.
Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiO Belinda Eikås Skjøstad bekrefter at egnede lokaler til blant annet muntlige eksamener har vært et tema i etterkant av knivstikkingen.
— UiO må ha rutiner på plass. Det er helt klart at til samtaler, som man forventer kan bli vanskelige, så bør det være flere med. Og det bør være mulig å komme seg ut av rommet. Vi er opptatt av de ansattes sikkerhet på arbeidsplassen, sier hun.
Hun har ikke selv lest rapporten, men støtter forslaget om rømningssikre rom.
— Enkelte vitenskapelige ansatte har allerede hatt som rutine at man sitter med ryggen til døra. Noen sitter med åpen dør. Det har jo vært rutiner i mange år, men ikke innarbeidede rutiner for UiO som virksomhet.
Dette kan forbedres
I forbindelse med rapporten har seks enheter, blant annet det aktuelle instituttet, fakultetet, den sentrale beredskapsledelsen og vaktsentralen, besvart spørreskjemaer.
Disse har kommet med forslag til ting som kan forbedres.
Universitetet oppsummerer noen av behovene de har identifisert:
- Bedre varslingsrutiner
- Involvering og koordinering mellom sentralt og lokalt nivå
- Forenkling av planverk
- Bedre opplæring
- Bedre informasjon
Instituttleder Kathrin Bjerknes på Farmasøytisk institutt sier det blant de ansatte ble en større bevissthet rundt bruk av lokaler etter hendelsen.
— Man fikk en ny bevissthet til at rommet man velger er viktig. Det har alltid vært en bevissthet rundt det at ansatte, og ikke minst studenter, skal føle seg trygge og ivaretatt under en samtale. Men man har kanskje ikke tenkt så mye på plassering i rommet.
Hun forteller at de også har tenkt at studenten ikke skal føle seg truet når det sitter to ansatte og en student i rommet. Derfor har ofte studenten sittet nærmest døra.
— Så fant man ut etter hendelsen at det kanskje hadde vært fint med en ekstra dør, sier Bjerknes
Etter knivstikkingen var det noen på instituttet som valgte større rom til muntlige eksamener, forteller hun.
Flere vil ta sikkerhetskurs
Universitet tilbyr også flere sikkerhetskurs. I rapporten beskrives seks ulike kurs som universitetet sentralt tilbyr to til seks ganger i året, men det har ikke oversikt over lokale kurs.
Det har vært en «tydelig økning i antall deltagere» på de sentrale kursene etter knivhendelsen, står det i rapporten. Det har også̊ vært flere forespørsler om tilpassede kurs.
Et eksempel på et kurs er «Innføring i PLIVO håndtering», hvor «PLIVO» står for «pågående livstruende vold». Dette skal gi ansatte og studenter «grunnleggende innføring i risikoforståelse, mental beredskap, stressmestring og korrekt bruk av handlingsalternativene».
Universitetet anbefaler en opprydning i kurstilbudene. Det konstater at flere av kursene tilsynelatende er overlappende og har samme målgruppe.
«Kurstilbudene som overlapper i kurstype og målgruppe må̊ avklares, slik at det blir lettere for målgruppen å ta stilling til hvilke kurs som er aktuelle å ta.»
Endringslogg: Tirsdag 8. oktober kl. 10:38: Oppdatert med kommentar fra instituttleder Kathrin Bjerknes.
Nyeste artikler
Trakk Harald Eia opp av valghatten
Nytt direktorat skal hjelpe akademia med å håndtere eksportkontroll
Demonstrerte mot kunnskapsdrap. — Alle Gazas universiteter har blitt bombet
Merittering av utdanning
Han blir lova fast jobb, men universitetet veit ikkje kva jobben er
Mest lest
Finland svartelister 271 tidsskrifter
Foreslår å legge ned landets lærerutdanninger: — Det er skolekrise
Studentene strømmer til det finske lærerstudiet. — Norge må lære av Finland
Akademikere i møte med total kunnskapsløshet
Skuldingar om juks har hange over professoren i fire år. No skal høgskulen ta stilling til saka