Det europeiske forskningsrådet

Ny ERC-sjef til Khrono: — Vi kunne lett ha finansiert dobbelt så mange prosjekter

Maria Leptin vil ha doblet budsjettet for Det europeiske forskningsrådet.

— Oppgaven er å holde ERC like fremragende som i dag, styrke organisasjonen der jeg kan og om mulig legge grunnlag for ekspansjon, sier Maria Leptin.
— Oppgaven er å holde ERC like fremragende som i dag, styrke organisasjonen der jeg kan og om mulig legge grunnlag for ekspansjon, sier Maria Leptin.
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): — Jeg har ikke kjent presset enda, men jeg vet hva du snakker om.

Det er onsdag formiddag. Når Maria Leptin svarer på hvorvidt hun har fått kjenne på et press fra politikere med klare meninger om saker forskningsmidlene bør prioriteres på, har hun knapt rukket å komme seg inn dørene til Det europeiske forskningsrådet (ERC), som nybakt president.

Men nå sitter hun der altså, på kontoret på Place Rogier i sentrum av Brussel, oppkalt etter en av lederne fra den belgiske revolusjonen i 1830, med et verdenskart på veggen bak seg. Hun har strengt tatt ikke hele verden for sine føtter, men i det europeiske forskningslandskapet er det en svært sentral organisasjon den tyske biologen skal lede de neste fire årene.

ERC forvalter blant annet flere titalls milliarder kroner som skal bevilges til fremragende forskning, uavhengig av hva skiftende politikere måtte ønske av prioriteringer. Stipendene fra ERC regnes blant de mest prestisjetunge blant europeiske forskere.

Mener det ikke trengs store endringer

Overfor Khrono gjør Leptin det klart at forskerne ikke skal vente seg store forandringer i ERC de neste fire årene.

— Oppgaven er å holde ERC like fremragende som i dag, styrke organisasjonen der jeg kan og om mulig legge grunnlag for ekspansjon, sier hun og legger til at organisasjonen ikke trenger store endringer.

Selv om hun så langt ikke har kjent på noe politisk press om hva som bør prioriteres, sier hun altså at hun vet hva det er snakk om.

— Det er ikke bare ERC som får kjenne på dette, det er en vanlig og helt forståelig trykk ut fra tanken om at skattebetalernes penger skal komme skattebetalerne til gode. Om du tenker at den eneste måten det kan komme dem til gode på er ved å produsere målbare resultater, som å kurere en sykdom eller stanse klimaendringene, så er det en berettiget posisjon.

Det kommer raskt et men... Leptin mener de to siste årene har vist hvorfor du trenger grunnforskningen, der noen har gått i dybden, uten å vite den konkrete nytten.

— Vi kunne ikke ha skapt en covid-vaksine på mindre enn ett år, eller covid-diagnoser på mindre enn en måned, om vi ikke hadde hatt alt det rike grunnlaget av grunnforskning å arbeide med.

Forskning i samfunnets tjeneste?

Leptin overtar en organisasjon der det ikke bare har vært ro innad i rekkene de siste par årene. I fjor gikk italienske Mauro Ferrari av etter bare tre måneder som sjef for ERC, noe som gjorde at forgjengeren Jean-Pierre Bouguignon måtte tilbake for å holde i organisasjonen mens de jaktet på en ny president.

Ferrari gikk på ingen måte stille ut av dørene, han slo dem igjen med voldsom kraft.

Han gikk av med en bredside mot pandemihåndteringen i EU.

«Tilgi meg, men jeg mener prioriteten nå er å stanse pandemien. Prioriteten er å redde muligens millioner av liv. Det går foran karrierer, politikk, selv skjønnheten ved en del vitenskap», skrev han i et innlegg i Financial Times.

— Ferrari skrev han trodde på forskning i samfunnets tjeneste når det gjaldt som mest. Tok han feil?

— Jeg mener forskning ikke er en tjeneste for samfunnet. Ferrari, med de beste intensjoner, som alle hadde, ville gjøre sitt beste for å berge oss fra covid.

Leptin stanser opp et øyeblikk og viser til European Molecular Biology Organization, som hun nylig ledet. Hun forteller at de like etter at pandemien startet gjorde en spørreundersøkelse blant de 1800 medlemmene, og at mer enn en tredel av de som svarte sa at de hadde bidratt med ett eller annet for å stanse pandemien. I tillegg snudde flere rundt på forskningen.

— Hvordan kunne de gjøre det? Fordi de hadde fleksibel finansiering og fordi de hadde gjort arbeid i helt andre prosjekter, som ga dem en liten mulighet til å hjelpe.

Vil sikre ERCs uavhengighet

— Forskning skal ikke være en tjeneste for samfunnet, sa du?

— Det handler om hvordan du definerer tjeneste. Er en opera en tjeneste for samfunnet? Å finne ut hva folk malte for ti tusen år siden, hva slags maling de brukte og hva filosofien bak var, leverer de forskerne som finner ut av det en tjeneste for samfunnet. Jeg vil ikke kalle det det, jeg mener de alle er involvert i et dypt menneskelig ønske om å dekke nysgjerrigheten og finne ut interessante ting på veien.

Det er et menneskelig behov, mener hun.

— Om ERC leverer en tjeneste til Europas innbyggere, ved å legge til rette for at folk kan gjøre alle disse fantastiske tingene, så ja, da gjør de det.

Er en opera en tjeneste for samfunnet?

Maria Leptin

Leptin sier hun er overbevist om at folk forstår at forskere ikke bare kan betales for å stanse klimaendringene eller finne en vaksine mot covid.

— Selv den mest hardnakka sjefen i et stort selskap liker å lese historiebøker, gå på teater eller lese om hvordan kinoene har utviklet seg. Jeg tror alle forstår dette om de tenker seg om.

ERC ble i sin tid satt ned av EU-kommisjonen, men styres i dag av et vitenskapelig råd av forskere. Så hvordan vil hun sikre uavhengigheten og autonomien?

— Uavhengigheten til ERC som organisasjon er helt avgjørende og jeg tror ikke vi kan minnes ofte nok på at den må bevares. Det er deler av grunnen til at ERC er en suksess, sier hun.

— Smertefullt når du må rangere disse

Det er ikke bare pandemien og striden rundt Ferraris avgang som har preget de siste par årene i ERC, de har også vært preget av dragkamp rundt budsjettet for rammeprogrammet Horisont Europa, både hvor mye som skulle gå til forskning og hvor mye som skulle gå til den delen av rammeprogrammet som handler frontforskning, der ERC er hovedaktør.

Bourguignon beskrev i et intervju med Khrono sin kamp mot budsjettkutt. Dragkampen endte med et budsjett for hele rammeprogrammet på 95,5 milliarder euro for perioden 2021-2027. ERC fikk plusset på sitt budsjett og endte med 16 milliarder euro.

Uavhengigheten til ERC som organisasjon er helt avgjørende og jeg tror ikke vi kan minnes ofte nok på at den må bevares.

Maria Leptin

— Så hva sier du, er det nok penger til frontforskning i Horisont Europa?

— Vel, jeg er forsker, jeg vil alltid si at mer vil være bra. Og det er et solid grunnlag for det, sier Leptin og viser til at hun selv har ledet paneler som har vurdert søknader og delt ut prestisjestipender som «advanced grants» og «synergy grants».

— Det er smertefullt når du må rangere disse og må fortelle ledende, originale, kreative, suksessfulle forskere, at «du har et strålende forslag her, jeg vil gjerne se dette arbeidet bli gjort, men vi kan ikke finansiere deg». Vi kunne lett ha finansiert dobbelt så mange prosjekter uten å komme inn i noe middelmådig. Så om budsjettet ble doblet ville ikke de pengene ha vært bortkastet.

Vil få doblet budsjettet

— Det er målet ditt, å få doblet budsjettet?

— Jaaa.

Leptin drar på det.

— Det er jo enkelt å sitte her og si det, men for det første har jeg ikke mulighet til å faktisk gjøre det de neste fire årene, for som du vet er det en del av rammeprogrammet og min forgjenger har nettopp forhandlet det opp en god del, noe jeg er veldig glad for. Men mitt mål er å legge grunnlaget for det.

I dag finansieres rundt 12 prosent av prosjektene det søkes om støtte til. Om Leptin mener de kunne ha finansiert dobbelt så mange prosjekter, hva mener hun bør gjøres?

— Det er ingen annen løsningen enn å sikre mer penger, eller å kutte antallet forskere i Europa så de ikke kan søke, men jeg er selvsagt sarkastisk. Suksessraten handler om hvor mange som søker og hvor mange som får, det er bare to måter å endre det på, få færre til å søke, det er ikke rimelig, eller ha mer penger.

Den såkalte suksessraten er lav over hele ERC-linja, også for såkalte «starting grants», som gis til unge forskere, som da kan få finansiert forskningsprosjekter for en femårsperiode. Bare 13,5 prosent av søknadene innvilges. Holder det? Eller ser Leptin for seg å kunne endre fordelingen mellom de ulike stipendene?

— Du kunne selvsagt ha kvittet deg med noen «synergy grants» eller «advanced grants» og si at fokuserer på unge forskere, men hvor skal finansieringen komme fra når de er fem år eldre og den neste gruppen av unge skal finansieres. Det er et politisk spørsmål hvorvidt det vil være klokt, eller om vi skal si at straks de er etablert, har bygd grunnlag for karrierene og kan gjøre noe som er større og bilder, skal vi slutte med å finansiere dem. På mange områder er den største kreativiteten når du er ung, på andre områder har erfaring mye å si. Jeg kan love deg at jeg har sett noe virkelig tankevekkende «synergy grants». Jeg tror ikke det er en løsningen å skifte rundt så mye.

Ble tatt på senga av søknader

Ferrari smelte med dørene fordi han ville at ERC skulle legge kreftene inn på å møte pandemien. Når Khrono snakker med Leptin har klimatoppmøtet startet i Glasgow.

Så hva tenker hun? Kunne hun sagt at en del av budsjettet skal gå til å finansiere klimaforskning?

— Vet du hva, det er helt unødvendig for meg eller noen andre å si det, svarer hun og viser til et panel hun ledet for to år siden, der de skulle vurdere søknader for «synergy grants». Ifølge Leptin ble de tatt på senga av mengden søknader som på ulikt vis berørte klima og miljø.

— Ingen av oss var forberedt på dette, vi hadde ikke nok eksperter i panelet til å virkelig yte dette rettferdighet. Vi gjorde selvsagt hjemmeleksa vår og jobbet dobbelt så hardt for å yte det rettferdighet og jeg er sikker på at vi gjorde det, men poenget er at det var helt uventet at en så stor andel av søknadene gikk i den retningen. Saken er at «bottom up» fungerer, fordi forskerne selv vil jobbe med interessante problemer, sier hun.

Powered by Labrador CMS