Integrering

Amerikanske Ryan Gever: — Norsk akademia vil aldri være et godt sted for integrering

Amerikaner og tidligere masterstudent Ryan Gever er kritisk til den overdrevne bruken av engelsk i norsk akademia. Han mener det hindrer integreringen av utlendinger som ønsker å lære seg norsk.

Ryan Gever ønsker at universiteter og høgskoler støtter mer oppunder språkopplæringen for studenter og ansatte som ønsker å lære seg norsk.
Ryan Gever ønsker at universiteter og høgskoler støtter mer oppunder språkopplæringen for studenter og ansatte som ønsker å lære seg norsk.
Publisert

Amerikanske Ryan Gever (31) flyttet i 2017 til Norge med sin norske ektemann. Han begynte på en mastergrad ved Universitetet i Oslo (UiO) i Human Geography, som det ble hetende etter at mastergraden ble engelskspråklig i 2017.

Til tross for at mastergraden er engelskspråklig anslår Gever at 90 prosent av hans medstudenter var norske. Bra for Gever som så for seg å bli boende lenge i Norge og ønsket å lære og snakke flytende norsk.

Men tiden på universitetet ble ikke så givende for språkopplæringen som Gever hadde håpet. Medstudentene slo fort over til engelsk når de snakket med ham, og Gever følte seg ofte ekskludert. Ett år etter han ble ferdig med masterutdanningen mener han norsk akademia har en jobb å gjøre for å inkludere utlendinger som kommer til Norge.

— Det er forståelig at akademia bruker så mye engelsk, men det legger ikke til rette for god integrering av utlendinger som kommer til Norge.

— Hindrer norsk språkopplæring

I sommer skrev han en kronikk i VG der han rettet skyts mot norsk innvandringspolitikk. Han mener den norskopplæringen som tilbys nå, ikke er nok for å integrere innvandrere.

Etter masterstudier og to år som vitenskapelig assistent ved Universitetet i Oslo har Gever en del på hjerte om hvordan han ble møtt som engelsktalende i Norge og i norsk akademia.

— Så lenge integreringsstrategien i norsk akademia fortsetter å være at de bruker engelsk så ofte som mulig, vil norsk akademia aldri være et godt sted for integrering. Engelsk kan være en midlertidig løsning for å klare seg til man kan flytte tilbake til utlandet, men det skaper et miljø som hindrer norsk språkopplæring og som fører til at det tar mye lenger tid å bli integrert, sier Gever.

Møtet Gever har hatt med norsk akademia skiller seg trolig ikke for mye fra erfaringene andre utlendinger har gjort seg.

En studie gjennomført ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen (UiB) i fjor viser at utlendinger som kommer til Norge for å jobbe på universitet og høgskoler møter få eller ingen krav om å lære seg norsk.

Norsk på vikende front

Bekymringen Gever uttrykker blir også belyst i en fersk rapport fra Språkrådet.

Den slår fast at posisjonen til engelsk blir stadig styrket på bekostning av norsk på universiteter og høgskoler. Direktør i Språkrådet, Åse Wetås, skriver i rapportens forord at: «engelsk dominerer stadig sterkere i forskningspubliseringen, og bruken av engelsk øker i både undervisning, pensumlitteratur og studentarbeid».

For å sikre det norske fagspråket, er språkarbeid nødt til å bli en del av rutinene ved norske universitet og høgskoler, sier seniorrådgiver i Språkrådet, Bjørg Nesje Nybø, til Khrono.

— Sektoren forholder seg i liten grad til ansvaret for å ta vare på norsk språk, selv om dette er nedfelt i loven.

Rapporten viser også at studentene bruker stadig mindre norsk:

  • Det samlede studietilbudet på engelsk øker.
  • Antallet masteroppgaver skrevet på norsk har gått kraftig ned til fordel for oppgaver skrevet på engelsk.
  • Stadig mer av undervisningen skjer på engelsk, særlig på masternivå.
  • Engelsk vinner terreng i læremidler og pensum.
Fakta

Engelsk i akademia

  • 90 prosent av den vitenskapelige publiseringen fra norske institusjoner er nå på engelsk. Andre språk utgjør én prosent.
  • På NTNU er fem prosent på norsk, ved Universitetet i Bergen syv og ved Universitetet i Oslo åtte prosent.
  • Særlig innen humanistiske fag går bruken av norsk som publiseringsspråk markant ned. Den samme tendensen gjør seg gjeldende innenfor samfunnsvitenskapen.
  • En ny språklov er på høring, der blant annet norsk språk i universitets- og høgskolesektoren blir viet plass.
  • Også universitets- og høgskoleloven er under revisjon, med egne forslag knyttet til språk.
  • (Kilder: NIFU / Cristin / Indikatorrapporten 2018)

Én av fem blir værende

Amerikanske Gever innrømmer at han trolig skiller seg fra andre utenlandske studenter. Han visste da han kom hit at han ønsket å bli værende og bygge et nytt liv her. Dermed var også motivasjonen stor for å lære seg norsk og komme inn på det norske arbeidsmarkedet.

Gever er trolig i et mindretall skal vi tro en rapport utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2013.

Rapporten viser at et fåtall av utenlandske studenter blir værende etter endt utdannelse. I undersøkelsen så man på studentinnvandring i perioden 2000-2010, og konklusjonen var at én av fem studenter som innvandret rundt årtusenskiftet fremdeles var bosatt i Norge ti år senere. Til gjengjeld viser analysene at de utenlandske studentene som blir værende i Norge har høy yrkesdeltagelse.

Khrono har vært i kontakt med SSB om oppdaterte tall, men får opplyst at denne undersøkelsen ikke har blitt gjennomført igjen og at det medfører betydelig arbeid å sammenstille tallene på en lignende måte.

— Spør oss

Da Khrono snakket med fem internasjonale forskere ved UiO i forbindelse med opprettelsen av Forum for International Researchers in Oslo, var initiativtagerne opptatt av å poengtere viktigheten av å lære seg norsk fort.

— Man havner fort utenfor hvis man ikke snakker norsk. For eksempel utenfor alt som handler om universitetsdemokratiet, sa Mariel Aguilar-Støen den gang.

Gever mener universiteter og høgskoler må gjøre mer for å støtte utlendinger i norsk akademia som ønsker å lære seg norsk.

Men det er ikke et problem som er kun avgrenset til akademia. Gever mener nordmenn flest kan gjøre en bedre jobb for å hjelpe utlendinger med å lære seg norsk.

— Nordmenn bytter altfor lett til engelsk, enten i profesjonelle sammenhenger eller i hverdagen. Det ekskluderer utlendinger som prøver å komme seg inn i det norsk samfunnet og delta i norske arbeids- og forskningsmiljøer. Det gjør det også vanskeligere for oss å bli bedre i norsk, sier Gever.

Avslutningsvis kommer han med en bønn til nordmenn:

— Spør om hvilket språk vi har lyst til å snakke når du møter en utlending for første gang. Rett og slett.

Powered by Labrador CMS