Under dekke av universitetets «autonomi» tappes Helgeland for kompetanse

Rektor ved Universitetet i Bergen og styreleder i Universitets- og høgskolerådet (UHR), Dag Rune Olsen, ønsker statsråd Iselin Nybøs varslede melding om styringspolitikk for universitets- og høgskolesektoren velkommen.

Han viser i et innlegg i Khrono 4. oktober til at «debatten om Nesna blir langt mer grunnleggende enn om ett enkelt studiested. Den blir en debatt om hvor stor autonomi universiteter og høgskoler skal ha». Det gir anledning til å kommentere noen spørsmål om autonomi knyttet til nedleggingen av campus og studiesteder ved Nord universitet.

I et brev til styret ved Nord universitet 30. april skrev statsråd Iselin Nybø blant annet dette:

Denne anmodningen om konsekvensutredning ble gjentatt av Kunnskapsdepartementet etter etatstyringsmøtet med Nord universitet 4. juni. På sitt møte 30. april vedtok styret selv at «Konsekvenser som endringer i studiestedsstruktur kan få for andre deler av arbeids- og samfunnsliv, må belyses og vurderes».

Til tross for påleggene fra statsråden og departementet og styrets tidligere vedtak, besluttet styret ved Nord universitet 26. juni å legge ned campus Nesna, overføre lærerutdanning med ansatte til campus Bodø, og å legge ned sykepleierutdanningen i Sandnessjøen og overføre ansatte til sykepleierutdanning i Rana uten noen form for konsekvensutredning.

På styremøtet ved Nord universitet 11. september stilte jeg fagdirektør i Kunnskapsdepartementet, Erling Dietrichson, spørsmål om hva departementet mente om at styrevedtaket 26. juni ble fattet uten en påkrevet konsekvensanalyse.

Han så ingen problem med vedtaket. Konklusjon: Kunnskapsdepartementet kan ikke ha ment det alvorlig da styret ble bedt om å vurdere de samfunnsmessige konsekvensene av vedtak om studiestedsstrukturen.

I statsråd Nybøs brev til styret 30.04.19 ba hun også om at styret ikke forskutterte mulige endringer av sykehusstrukturen på Helgeland.

Rektor Dag Rune Olsen er sikkert kjent med at arbeidet for nedleggingen av sykepleierutdanningen i Sandnessjøen startet umiddelbart etter underskriving av fusjonsavtalen mellom Høgskolen i Nesna og Universitetet i Nordland. Høsten 2015, og dermed før den formelle opprettelsen av Nord universitet 01.01.16, ble utlysning av nye studier ved sykepleierutdanningen i Sandnessjøen stoppet gjennom administrative vedtak, og uten styrebehandling.

Styrevedtaket om nedlegging av sykepleierutdanningen i Sandnessjøen 26.06.19 skjedde uten at styret hadde behandlet avvikling av sykepleierutdanningen tidligere. Her snakker vi følgelig ikke om styrets autonomi, men langt på vei om administrasjonens autonomi. Styret i Nord universitet formaliserte 26.06.19 i praksis en nedlegging som ledelsen ved Universitetet i Nordland påbegynte mer enn tre år tidligere (høsten 2015).

Dette har hatt åpenbare konsekvenser i prosessen om sykehusstruktur på Helgeland, ettersom vedtaket har bidratt til å svekke rekrutteringen av sykepleiere til Sandnessjøen Sykehus, og i praksis har støttet opp om ideen om Mo i Rana som alternativ for ett nytt hovedsykehus på Helgeland.

Å gripe inn på denne måten på et område utenfor universitets eget myndighetsområde, kan ha åpenbare konsekvenser både for arbeidsplasser og bosetningsmønstre. Både mht. konsekvensanalyse og spørsmålet om sykehusstruktur har styret ved Nord universitet sett seg fri til å gjøre vedtak uten å bry seg om samfunnsmessige konsekvenser.

Det ser dessverre også ut til at statsråden og Kunnskapsdepartementet ikke bryr seg synderlig om styrets neglisjering. Universitetets «autonomi» tolkes i tilfellet Nord universitet tydeligvis ikke bare som en rett til å overse samfunnsmessige konsekvenser av egne vedtak, men også som et mandat til å påvirke utviklingen andre områder.

Det er denne politikken Stortinget nå bør vurdere. Under dekke av universitetets «autonomi» tappes Helgeland for studieplasser og kompetanse til fordel for Campus Bodø, og med smuler til Mo i Rana.