krisepakke

Alle vet at studenter må ha deltidsjobb, unntatt velferdsstaten

Stortinget må gi studentene stipendet de fortjener eller anerkjenne at studenter også er arbeidstakere, skriver tidligere student Axel Nerdrum.

Akrivfoto fra studiestart ved Høgskolen i Innlandet, Hamar.
Akrivfoto fra studiestart ved Høgskolen i Innlandet, Hamar.
Publisert

Studentene skatter av jobben sin som alle andre. I den største økonomiske krisen siden 30-tallet holdes de utenfor sikkerhetsnettet alle andre får, og de har betalt inn til. Stortinget må gi studentene stipendet de fortjener eller anerkjenne at studenter også er arbeidstakere.

Det gjøres store endringer i velferdsstaten på grunn av koronakrisen. Permitterte får dagpenger fra dag to, og den nedre inntektsgrensa for dagpenger er satt betydelig ned. Men ikke for studenter.

Ni av ti heltidsstudenter jobbet ved siden av studiene i 2018. Alle, til og med ministeren for høyere utdanning og forskning vet at studiestøtten ikke er nok å leve av. Studentene betaler skatt på samme måte som andre arbeidstakere, men holdes utenfor sikkerhetsnettet. Studentene synes å være de minst respekterte skattebetalerne i landet.

Når alle de andre arbeidsledige, lavtlønnede og permitterte trenger å få Nav-søknaden sin behandlet, kom Stortinget fram til at studentene ikke skulle få utvidede rettigheter hos Nav, fordi alle andre har fått det, og kapasiteten er sprengt. Studentene skulle dekkes gjennom Lånekassen.

Istedenfor 80 prosent av lønna, slik alle andre arbeidstakere får, blir studentene avspist med et lån. De kan skylde staten mer penger, med god rente, men ingen erstatning eller tilsvarende ordning til det dagpenger hadde vært.

Lånekassen omgjør vanligvis deler av studielånet til stipend. Administrativt burde det være helt uproblematisk å få til. Under sending av radiodebattprogrammet Dagsnytt 18 sist uke, ble det nevnt frykt for at et stipend ville kunne «bli misbrukt». Samtidig vil ikke regjeringen stoppe finansbransjen, som får en egen, stor krisepakke i å ta utbytte og ser for seg å bruke 10 til 20 milliarder i måneden på å betale småbedrifters husleie. Professor Kalle Moene uttalte til Dagsavisen av «Det første enhver regjering tenker på, er hva som er problemet til deres beste venner.» Det er kanskje ikke studentene?

Lån framfor dagpenger gir en horisontal forskjellsbehandling av arbeidstakere som bidrar like mye.

Axel Nerdrum

I krisetalen Danmark statsminister holdt 11. mars, understreket hun at regjeringen ville gjøre feil. Det har vår regjering også gjort. Tilgi dem. De er under et enormt arbeidspress i en svær, vanskelig krise uten et flertall i Stortinget bak seg. Det er nærliggende å tro at studentene hadde fått en vesentlig bedre løsning fra regjeringen om ikke Stortinget hadde lagt ansvaret på Lånekassen fremfor Nav.

Samtidig har regjeringen foreslått en ordning som sikrer at studentene har kjøpekraft framover. Det løser hovedproblemet. Men lån framfor dagpenger gir en horisontal forskjellsbehandling av arbeidstakere som bidrar like mye.

Stortinget ba regjeringen bruke Lånekassen. Da er det opp til Stortinget å sikre at ordningen blir god nok. Vanlig studiestøtte gir stipend opp til 40 prosent om man gjør alt riktig. Dagpenger er i utgangspunktet en rausere ordning enn studiestøtte. Da bør stipendandelen være minst like høy for ekstralånet, si 50 prosent.

Når krisen har lagt seg må Stortinget ta et valg. I dag mener velferdsstaten at studier er en heltidsjobb og studiestøtten gir nok å leve på alene. Samtidig vet alle på Stortinget at studiestøtten ikke gjør det, og nesten alle studenter jobber ved siden av. Enten må Stortinget vedta en studiestøtte det går an å leve av, eller så må de innse at studenter kan være arbeidsledige, og gi dem samme rettigheter som arbeidstakere hos Nav.