Akademisk ignoranse av professor Gundersen

Professor Kristian Gundersen sine uttalelser om smittevernskurs ved universitetene viser en ignoranse man sjeldent ser i akademia. En akademiker burde hylle et ønske om økt bevissthet og kunnskap om hvordan en ansatt eller en student best kan beskytte seg selv og andre mot Covid-19.

Det gjør ikke professor Gundersen, som mener de ansatte blir behandlet som «barnehagebarn». Som yrkesutøver er man aldri helt utlært og man skal alltid etterstrebe og tilegne seg mer kunnskap.

stengte universiteter

Oppgitt over strenge tiltak: «Vi er ikke barne­hagebarn»

Smittevern er viktig. Et universitet har et stort ansvar for mange ansatte og da må smittevern settes i system. Med økt kunnskap øker bevisstheten rundt hvilke tiltak man må gjennomføre for å minske smittefaren. Dersom vår bevissthet sløves kan det lede til at flere blir smittet og at man igjen mister kontroll på viruset. Kursing vil bidra til å skjerpe alle.

Jeg synes rektor ved Universitetet i Bergen fremhevet et viktig moment, nemlig at et smittevernkurs kan virke beroligende for mange, noe som gjøre at flere tør og kan komme tilbake til campus. Det er viktig at hjulene kommer i gang igjen, men da må folk kjenne at det er trygt.

Før koronakrisen var folk generelt dårligere på å vaske hendene, holde fellesområder rene og ta inn over seg hvor viktig generell hygiene faktisk er. Etter pandemien ble man derimot mer oppmerksom på smittevern, men det betyr ikke at man er utlært. Vi står overfor et virus som spres uhorvelig raskt og smittevern må håndteres med den aller høyeste alvor.

Det er nå viktig at vi gjør det vi kan for å følge nasjonale og lokale retningslinjer. Helsemyndighetene sine tiltak er faglig begrunnet, og bør følges av alle. De føringer som kommer fra regjeringen avgjør også hvordan universitetene håndterer viruset. Og selv om ting kan oppleves som byråkratisk og vanskelig, så er det gode grunner til det.

Jeg gleder meg til den dagen vi er tilbake i en ny normal. Jeg gleder meg til å ta en pils med venner på byen, gi en klem til bestemor og sitte på campus og lese. Jeg gleder meg til hverdagen kan fortsette. Frem til da vil jeg følge de retningslinjene som kommer og gjøre det jeg kan for å bidra.

For det er dét dette handler om. Å bidra, om det så er et smittevernkurs eller at jeg holder meg hjemme når jeg er syk. Vi har alle et ansvar. Nå gjelder det å holde motet oppe og ikke protestere uten grunn, som et trassig barnehagebarn.