Fra høgskole til universitet: Fare for kvasiakademisering av profesjoner
Akademisering. Professor Fredrik Thue mener det finnes klare fallgruver når profesjonsfagene akademiseres. Professor Roger Strand advarer mot selvgode gamle universiteter. De nye universitetenes rolle settes under debatt torsdag.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Vi ville i utgangspunktet reise en diskusjon om hva det betyr, hva det kan bety og hva det burde bety å bli universitet, sier professor Fredrik Thue til Khrono.
Det er prisverdig at OsloMet setter i gang denne diskusjonen, men ideelt sett burde vi hatt denne diskusjonen før sammenslåingene skjedde.
Torsdag arrangerer Senter for profesjonsstudier ved OsloMet, med professor Fredrik Thue i spissen, seminaret «Fra høgskole til universitet - Hva vil vi med de nye universitetene?» på Litteraturhuset i Oslo. Temaer som ytringsfrihet og akademisering av profesjonsstudier står på dagsorden.
— Det er prisverdig at OsloMet setter i gang denne diskusjonen, men ideelt sett burde vi hatt denne diskusjonen før sammenslåingene skjedde, sånn at vi hadde visst litt om mer retning, sier en av innlederne på arrangementet, professor ved Nord universitet, Hilde Gunn Slottemo til Khrono.
— Burde ikke være et mål at alle skal akademiseres
Overgangen fra høgskole til universitet skaper debatter om engelsk som undervisningsspråk og ansattes ytringsfrihet. Senter for profesjonsstudier spør i sin invitasjon om de nye universitetene skal drives etter mønster fra de gamle, eller om «høgskole-profesjonenes» faglige egenart krever at universitetsbegrepet gis nytt innhold.
Det er gode og dårlige måter å bli akademisert på.
— Prosessen med å bli et universitet har vært mye styrt av hva som skal til for å bli akkreditert, eller godkjent, som universitet. Det kan føre til ensporethet. Senter for profesjonsstudier ble grunnlagt på en idé om at akademisering potensielt er noe positivt. Samtidig er det fallgruver. Det er gode og dårlige måter å bli akademisert på, sier Fredrik Thue.
— Mange har vært bekymret for at det blir et for stort sprik mellom yrkesutøvelse og utdanning. Det kan også være fare for at miljøer som prøver å bli akademiske uten å ha tradisjon for det, kan ende med en form for kvasiakademisering, slik blant andre Cathrine Krøger har påpekt, sier Thue.
Roger Strand, professor ved senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen, sier til Khrono at han skulle ønske vi levde i en verden hvor man ikke trengte å vitenskapeliggjøre seg for å få legitimitet.
— Dette fenomenet handler om at vitenskapelighet er gitt svært stor autoritet i vårt samfunn. Da er det klart at alle utdanninger som føler et behov for å styrke sin legitimitet og autoritet velger å akademisere seg. Dette gjelder en rekke helseprofesjoner, men også for eksempel idrettsvitenskap, og det finnes en egen master i «funeral science» i USA, sier Strand og fortsetter:
— Når det gjelder for eksempel sykepleiefaget er dette veldig forståelig på grunn av fagets historie. Profesjonsfagene har selv hatt lange interne diskusjoner om forholdet mellom teori og praksis. Hvis man øker fokus på teori vil fokuset på praksis naturligvis bli mindre, sier han.
— Annen balanse mellom undervisning og forskning
Hilde Gunn Slottemo sier at det nå er en annen balanse mellom undervisning og forskning ved de nye universitetene.
— Det er et annet fokus blant de ansatte, på godt og vondt. Fordelene med overgangen er at studenter blir mer trent i å tenke kritisk, til å stille forskningsspørsmål. Samtidig blir det mindre tid til undervisning. Mange vil nok oppleve det som vanskelig, sier hun.
— Noen fag og studier har hatt godt av å bli akademisert - det har vært en reell gevinst. Jeg tror for eksempel at lærerutdanningene tjener på det. Det handler mer om grad av akademisering og på hvilke måter den skjer, enn at det er et enten-/eller-spørsmål, sier hun.
— Det kan være mer komplisert ved andre utdanninger. Det burde ikke være et mål at alle skal akademiseres, legger hun til.
— Blir ikke universitet bare fordi vi endrer navn
Fredrik Thue mener det til dels er en tydelig arbeidsdeling mellom de nye og de gamle universitetene i dag.
— Man kan vel si det. Tilfellet Universitetet i Oslo (UiO) og OsloMet er et klart eksempel på arbeidsdeling. Det er ikke mye overlappende undervisningstilbud mellom de to universitetene. Det er interessant å se på mobilitetsmønstrene mellom institusjonene. Flere, som meg, har utdanningen sin fra UiO, men har fått jobb ved OsloMet. Det gjør noe med vilkårene til OsloMet at man har mulighet til å rekruttere fra et annet universitet i samme by, sier han.
— UiO har lange tradisjoner for å avvise samarbeid og fusjoner, mens NTNU har gått motsatt vei. De har også inkorporert typiske høgskolefag. Man kan derfor også si at retningen i sektoren er at skillet mellom de nye og de gamle universitetene er i oppløsning. Det bygges gradvis ned, legger han til.
Thue mener likevel ikke at det å endre navn fra høgskole til universitet er nok for å få til en reell institusjonsendring.
— Det er ikke sånn at et nytt navn gjør at man blir et universitet. Når det gjelder budsjetter og forskningsmidler har lite eller ingenting endret seg fra før man ble universitet. Nå har OsloMet fått navnet, men er vi et universitet i realiteten? Det bør vi diskutere, sier han.
Det er ikke sånn at et nytt navn gjør at man blir et universitet. Når det gjelder budsjetter og forskningsmidler har lite eller ingenting endret seg fra før man ble universitet. Nå har OsloMet fått navnet, men er vi et universitet i realiteten?
— Hva mener du det vil si å være universitet da?
— Et universitet er en institusjon som kombinerer et samfunnsoppdrag med noen kritiske funksjoner. La oss ta studiet sosialt arbeid som eksempel. For at man skal forsvare å ha dette studiet på et universitet bør det være en akademisk kultur og frihet i dette studiet, som skiller seg fra måter man tidligere har tenkt på slike studier. For dem som skal jobbe med barnevern og på sosialkontorer etterhvert er det viktig å lære seg skepsis og å bli kritiske kunnskapsanvendere, sier han og fortsetter:
— Hvis det skal være meningsfullt å utdanne lærere og sosialarbeidere ved universitetene må vi formidle akademiske holdninger og tenkemåter gjennom disse studiene. Vi må lære studentene å tvile på egne teorier om virkeligheten og tenke kritisk. Vi må lære dem å søke kunnskap, men enda viktigere: Det må ligge en kritisk og reflekterende holdning til grunn, sier han.
Trenger tid
Professor Hilde Gunn Slottemo mener at det tar tid å bygge opp forskningskompetanse og en ny kultur og tradisjon ved de nye universitetene.
— De nye universitetene trenger mer tid til denne omstillingsprosessen. Det tar tid å etablere nye systemer og måter å arbeide på. På Nord universitet er det en enorm utvikling. Nord er den utdanningsinstitusjonen som har sterkest vekst i antall publikasjonspoeng, sier hun.
— Profesjonsfagene har tradisjonelt sett ikke hatt det samme fokuset på forskning, antall doktorgradsstipendiater og formell kompetanse. Nå har det kommer andre forventinger til disse fagene, og de nye universitetene, sier hun.
— Vil du si det er et A- og B-lag blant norske universiteter?
Vi må være forsiktig ved de såkalte gamle universitetene så vi ikke blir selvgode og tenker at alt er i orden.
— Det er jo forskjeller når det gjelder hvor mye forskningstid man får, finansiering og så videre. Men her er det også forskjeller internt på institusjonene. Noe handler også om prestisje og anseelse. Det er ulike tradisjoner og forventninger på institusjonene. Derfor blir man ofte målt ut fra forskjellige standarder. En del ansatte på de nye universitetene opplever det nok som urettferdig konkurranse slik systemet er lagt opp nå. I tillegg frykter en del at akademiseringen skjer for mye på de gamle universitetenes banehalvdel og med dem som mal, sier hun.
— Må ikke bli selvgode
— Vi må være forsiktig ved de såkalte gamle universitetene så vi ikke blir selvgode og tenker at alt er i orden, sier professor Roger Strand ved Universitetet i Bergen (UiB).
Strand mener at alle universitetene i Norge er unge, og at det blir feil å snakke om gamle og nye universiteter.
— Dra til Sverige da! Alle våre universiteter er unge. Når man får A- og B-lags-diskusjonen lurer jeg på hvilket formål en slik kategorisering tjener, sier han.
— Det finnes fag og fagmiljø på universiteter som selv vil vedgå at de har mye å gå på med tanke på å bygge opp slagkraftig forskning. Mange miljøer ved de nye universitetene har også vært de første til å si at de må utvikle seg og styrke forskningen. Jeg har sett en rivende utvikling i flere fagmiljøer de siste ti årene, sier Strand.
Han mener man må være klare på hva kvalitet er, om det er dette man vil måle.
— Hvis målet er å delta i internasjonale fagmiljøer rundt klimamodellering, for eksempel, vet vi at UiB ligger langt fremme, men hvis målet er å bidra med forskningsbasis innenfor en profesjon eller i en region, kan det godt være at et av de nye og mindre universitetene har høyere kvalitet enn de gamle universitetene. Jeg tror ikke det er holdepunkt for å si at for eksempel faget matematikk er annerledes ved Universitetet i Agder enn Universitetet i Bergen, sier Strand.
Han mener vi ikke må se oss blinde på internasjonale indekser.
— Det er alltid en fare for at noe kan gå tapt hvis alle blir presset inn i en, egentlig litt nyliberal diskurs, der alt skal måles, sier Strand.
— Er det et mål å gjøre de nye universitetene mer like eller mer ulike de gamle?
— Som nasjon vil vi få mest ut av å bruke denne situasjonen som en anledning til å bevare og utvikle mangfold. Politikere og de som styrer universitetene må ikke overlate dette spørsmålet til å kun handle om produktivitet, indekser, siteringsfrekvenser og alt det der, sier han.
Det mest idiotiske som skjer nå er at institusjonene må konkurrere mot hverandre.
— Vi har forskjellige typer kunnskapsbehov og bør derfor rendyrke profilene. Det er litt forskjellige visjoner på de ulike institusjonene og det må de få lov til å ha. Det mest idiotiske som skjer nå er at institusjonene må konkurrere mot hverandre, sier Strand.
Ytringsfrihet og medbestemmelse
— Det kom nylig en rapport som viser at graden av medbestemmelse på OsloMet er ekstremt dårlig. Høgskolene har ikke nødvendigvis de samme tradisjonene for akademisk selvstyre, som de gamle universitetene har, sier Thue.
— Er det noe med profesjonenes natur som står i veien for medbestemmelse?
— Nei, det mener jeg ikke. Skillet mellom universitet og høgskole er ikke så stort. Det klassiske akademiske selvstyret har gradvis blitt avviklet ved universitetene. Man har gått fra et klassisk professorstyre, til et slags internt bedriftsdemokrati og videre til noe mer management-aktig de fleste steder, sier han.
— Men det har vært mindre grad av indre selvstyre på profesjonsutdanningene. Dessuten er mange av disse utdanningene styrt av statlige rammeplaner, og man står ikke fritt til å utforme studiet som man ønsker. Spørsmålet er om de nye universitetene burde innføre mer selvstyre i tråd med de andre endringene. På hvilke områder i så fall, spør Thue.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
Det skriver Times Higher Education.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Hilde Kristin Strand Skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!