En som underviser i et profesjonsfag er ikke nødvendigvis en del av denne profesjonen. En sammensmelting forkludrer, sa Jan Messel på et møte om de nye universitetene torsdag. Foto: Siri Øverland Eriksen
En som underviser i et profesjonsfag er ikke nødvendigvis en del av denne profesjonen. En sammensmelting forkludrer, sa Jan Messel på et møte om de nye universitetene torsdag. Foto: Siri Øverland Eriksen

Jan Messel: — Det er konflikt mellom akademiske verdier og profesjonsverdier

Ytringsfrihet. Eikrem-saken, ytringsfrihet og medbestemmelse var tema på møtet om de nye universitetene torsdag.

Publisert   Sist oppdatert

Forsker ved OsloMet, Jan Messel, mener vi må diskutere dilemmaene som oppstår når profesjonsstudiene nå har kommet inn i det akademiske systemet.

Torsdag arrangerte Senter for profesjonsstudier ved OsloMet seminaret «Fra høgskole til universitet - Hva vil vi med de nye universitetene?» på Litteraturhuset i Oslo.

Dette er tegn på dårlig lederskap. Det burde være i leders egeninteresse å gjøre mer for medbestemmelse.
Guro Elisabeth Lind
Leder, Forskerforbundet

— Eikrem-saken illustrerer skillet

— Det er en konflikt mellom typisk akademiske verdier, som ytringsfrihet og akademisk frihet og noen av profesjonsverdiene. Noen steder har det blitt knyttet ideologiske verdier til noen av profesjonene, sa han i sitt innlegg fra scenen.

Eikrem-saken er et eksempel på dette. Da Øyvind Eikrem lot seg intervjue av det innvandringskritiske nettstedet Resett var det mange som mente at han «brøt med grunnlaget for faget sosialt arbeid».

Messel henviste til en epost sendt fra instituttleder på sosialt arbeid ved NTNU, Berit Berg som kom som en reaksjon på intervjuet i Resett og som har blitt gjengitt i Khrono.

Fakta

Dette er Eikrem-saken


Førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved Institt for sosialt arbeid ved NTNU ble i september intervjuet av nettstedet Resett i forbindelse med drapet på to afghanske mindreårige asylsøkere i Trondheim.

I etterkant av intervjuet ble Eikrem kalt inn på instituttlederens kontor hvor han ble kritisert for uttalelsene til nettstedet, både av leder og nestleder ved instituttet.

Intervjuet førte til en diskusjon om akademisk ytringsfrihet ved NTNU. Rektor Gunnar Bovim var var tydelig på at ytringsfriheten ved NTNU er absolutt.

To måneder etter intervjuet med Resett avslører Khrono at 44 studenter har signert et opprop mot Eikrem i forbindelse med uttalelsene. Eikrem fikk beskjed om å behandle brevet konfidensielt for å verne studentene og arbeidsmiljøet ved NTNU. Og med denne «munnkurven» ble diskusjonen om ytringsfrihet aktuell igjen.

I januar ble det avholdt møte på instituttet der også rektor Gunnar Bovim var tilstede.

Man er i gang med flere undersøkelser i saken, og metoden som blir brukt er faktaundersøkelsen.

Berg skrev i eposten at:

«Jeg mener han (Øyvind Eikrem red.mrk) har holdninger som ikke er forenlig med det vi står for ved vårt institutt» og:

«Selv om han ikke sier han snakker på vegne av institutt for sosialt arbeid, presenteres han som førsteamanuensis ved ISA. Jeg mener det fins grenser for hva vi skal akseptere av holdninger når han uttaler seg om spørsmål som er en sentral del av utdanningene våre.»

— Det er bare nylig at sosialarbeider-utdanningen ble et universitetsfag. Det har vært en tanke om at profesjons-forskere kan ha en egen måte å forske på. Jeg mener det er viktig å skape et skille mellom det akademiske faget og det utøvende faget. En som underviser i et profesjonsfag er ikke nødvendigvis en del av denne profesjonen. En sammensmelting forkludrer, sa Messel.

Professor ved Senter for profesjonsstudier (OsloMet), Fredrik Thue deltok også i diskusjonen:

— Jeg oppfatter at du mener at profesjonene er avhengig av en egen profesjonsetikk, med egne verdier og noen felles retningslinjer, som også skaper trygghet for samfunnet. Samtidig kan dette verdifellesskapet lett bli dogmatisk, sa han og fortsatte:

— På OsloMet kan det nok lett oppfattes som et godhetsregime blant profesjonsutdanningene - men disse «gode» verdiene er ikke nødvendigvis helt ukontroversielle heller, fortsatte han.

Må tørre å være uenige

— Eikrems kolleger kunne sagt seg uenige med han horisontalt og argumentert for hvorfor har tar feil faglig. I akademia må vi ta uenighet med godt humør, ikke som et personlig angrep, sa professor ved Politihøgskolen, Morten Holmboe fra scenen.

Jeg er forsiktig med når jeg uttaler meg som forsker.
Morten Holmboe
Professor, Politihøgskolen

— Det er problematisk om det blir for mye indre press på institusjonen om hva og når man skal mene. Selv om ytringer er dårlig belagt kan de føre verden videre. Noen ganger er det så lenge siden noen har tenkt feil, at folk har glemt hvorfor det er feil, sier han.

Holmboe argumenterte for at fag utvikles gjennom uenighet.

Uten frihet til å kritisere gir ros ingen mening, sa Morten Holmboe. Foto: Siri Øverland Eriksen
Uten frihet til å kritisere gir ros ingen mening, sa Morten Holmboe. Foto: Siri Øverland Eriksen

— Skal en instituttleder kalle inn en politisk ukorrekt person til samtale? Det kan lett oppfattes som om ledelsen støtter dem som ikke blir kalt inn til slike møter, sa han og fortsatte:

— Det kan føre til en såkalt «nedkjølende effekt» - at andre blir mer forsiktig med å ytre seg, og at noen opplever å få munnkurv fra ledelsen, sa han.

— Uten frihet til å kritisere gir ros ingen mening, sa han.

Holmboe sa samtidig at han selv velger å bruke ulike titler avhengig av hva han kommenterer i media.

— Jeg er forsiktig med når jeg uttaler meg som forsker. Av og til er jeg bare en jurist eller privatperson som har en mening om noe, sa han.

Akademisk frihet under press

Nyvalgt leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, brukte sitt innlegg til å komme med et forsvar for den akademiske friheten.

— Vi må hegne om den akademiske friheten. Den er like sterk i profesjonsutdanningene som på de gamle universitetene. Begreper som «ytringsansvar» er en avsporing, og kan lett brukes til å legge bånd på de ansatte. Vi har full rett til å ytre oss om forskning, sa hun.

— Denne retten står stadig under press. Det så vi nylig et eksempel på da ansatte ved Universitetet i Sørøst-Norge fikk beskjed om at de ikke burde uttale seg til media om redningsaksjonen for noen uker siden, grunnet universitetets avtale med cruise-selskapet Viking Sky, sa hun.

Jeg roper herved et varsko, sa leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lund. Foto: Siri Øverland Eriksen
Jeg roper herved et varsko, sa leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lund. Foto: Siri Øverland Eriksen

Forskerforbundet får inn mange henvendelser som omhandler «kontroversielle» saker forskere uttaler seg om, som ulv, snus og oppdrettslaks, fortalte hun.

— Vi må forsvare forskeres rett til å legge fram sine resultater, også når dette strider mot det allmenne syn, sa hun.

— Svekket medbestemmelse er tegn på dårlig lederkap

Hun sa at medbestemmelse på utdanningsinstitusjonene har blitt svekket den siste tiden.

— Jeg roper herved et varsko. Dette er tegn på dårlig lederskap. Det burde være i lederes egeninteresse å gjøre mer for medbestemmelse, sa hun.

Lind refererte til flere undersøkelser som viser dette.

— Mange forteller om manglende informasjon, at de blir involvert for sent i viktige avgjørelsesprosesser og at HR-avdelingen blir viktigere for beslutningstaking enn demokratiske arenaer, sa hun.

— Arbeidsgiverrådet spør nå om det ikke er et problem at arbeidsgiver og arbeidstaker skal være likeverdige og Medbestemmelsesbarometeret viser at ansatte opplever at ting går i en mer autoritær retning, og at ansatte får mindre innflytelse, sa hun.