Det svenske valget

— Akademia er altfor komplekst til å kunne styres av politikere

— Det er bortimot umulig å si i dag hvordan valgresultatet vil påvirke den svenske universitets- og høgskolesektoren i årene som kommer, mener professor Agnes Wold.

Partileder for Moderaterna, Ulf Kristersson, kunne juble på partiets valgvake søndag kveld. Hvordan han og den kommende regjeringen ønsker å prege forskningen og universitets- og høgskolesektoren i årene som kommer, vil tiden vise.
Partileder for Moderaterna, Ulf Kristersson, kunne juble på partiets valgvake søndag kveld. Hvordan han og den kommende regjeringen ønsker å prege forskningen og universitets- og høgskolesektoren i årene som kommer, vil tiden vise.
Publisert

De ulike politiske partiene på den svenske høyresiden som nå har politisk flertall, ønsker blant annet å fusjoner flere universiteter, bevilge mer penger til forskning, og ett parti vil også avskaffe kjønnsforskningen.

Men hva som til slutt blir en ny regjerings politikk for høyere utdanning og forskning hos broderfolket er fortsatt i det blå.

Onsdag kveld erkjente statsminister Magdalena Andersson (Sveriges socialdemokratiska arbetareparti) at den rødgrønne venstresiden i Sverige må vike for den blå blokken den kommende stortingsperioden. Formiddagen etter kom meldingen om at Andersson har søkt offisielt avskjed som statsminister.

Høgresiden, bestående av Moderaterna, Kristdemokraterna, Sverigedemokraterna og Liberalarna, har 176 mandater mot venstresidens 173. Fredag ettermiddag og kveld pågikk det regjeringsforhandlinger mellom de fire nevnte partiene.

Magdalena Andersson søkte avskjed som statsminister onsdag kveld.
Magdalena Andersson søkte avskjed som statsminister onsdag kveld.

Hvilke partier som til slutt vil utgjøre den nye svenske regjeringen gjenstår å se, men det er blant annet ingen hemmelighet at for eksempel Sverigedemokraterna i utgangspunktet ikke ønsker å danne regjering med Liberalarna.

Wold: — Umulig å si

Et skifte fra venstre til høyre vil selvsagt føre til endringer i den svenske politikken i årene som kommer, også innenfor høyere utdanning og forskning.

Men:

— Det er bortimot umulig å si i dag hvordan valgresultatet vil påvirke den svenske universitets- og høgskolesektoren i årene som kommer.

Det sier den svenske professoren Agnes Wold til Khrono.

Wold, som må kunne karakteriseres som en fremtredende kommentator i svenske medier, er professor i klinisk bakteriologi ved Universitetet i Göteborg.

Liberalarna er tradisjonelt sett veldig akademiavennlige, men vil trolig ikke være en del av den nye regjeringen.

Agnes Wold, lege, professor og kommentator

Hun har mange meninger om akademia og politikk, og er spent på hvordan styrkeforholdene mellom de nye regjeringspartiene vil utvikle seg.

Agnes Wold tror personlig ikke at det liberale høyrepartiet Sverigedemokratarna vil prioritere styring av universitetene, selv om de ønsker å fjerne alt som heter kjønnsstudier..
Agnes Wold tror personlig ikke at det liberale høyrepartiet Sverigedemokratarna vil prioritere styring av universitetene, selv om de ønsker å fjerne alt som heter kjønnsstudier..

— Moderaterna er positive til forskning og har tiltro til universitetene. Liberalarna er tradisjonelt sett veldig akademiavennlige, men vil trolig ikke være en del av den nye regjeringen. Når det gjelder Kristdemokraterna, så følger nok de den samme linjen som Moderaterna, uten at de har profilert seg særlig sterkt når det kommer til akademiske spørsmål i den politiske debatten, reflekterer Wold overfor Khrono.

Vil fjerne kjønnsstudier

Det flere er litt ekstra spente på i Sverige er hvordan Sverigedemokraternas framgang vil påvirke kunnskapssektoren.

Partiet har som mål å fjerne såkalte kjønnsstudier og andre lignende fag de mener er unyttige fra universitetene, men det er usikkert hvorvidt de kommer til å følge opp dette fremover.

— Vi vet jo heller ikke om de vil få støtte fra de andre regjeringspartiene dersom de vil fortsette å kjempe den kampen, påpeker Agnes Wold, som understreker at hun personlig ikke tror at SD er veldig interessert i å legge mye vekt på for eksempel universitetenes styring.

— De konsentrerer seg nok om den frie kultursektoren og offentlige tjenester, som de ønsker å kontrollere og fjerne det de anser som venstreorienterte innflytelser på disse sektorene.

Wold er ellers tydelig på at det vil være vanskelig for partier som for eksempel Sverigedemokraterna å gjøre større endringer som vi påvirke høyere utdanning nevneverdig. Hun trekker frem ønske om å fjerne kjønnsstudier som et eksempel på dette.

— Universitetene er autonome og bestemmer selv hvordan de skal bruke bevilgningene sine. Det vil ikke være mulig å fortsette å forske på medisin og geologi samtidig som man struper fag som SD ikke liker.

— Akademia er altfor komplekst til å kunne styres av politikere, slutter den svenske kommentatoren.

Vil prioritere grunnskolen

Tidligere i år uttalte Moderaternas utdanningspolitiske talsperson, Lars Hjälmered, blant annet at dersom Moderaterna kom til makten, er det først og fremst grunnskolen som vil bli prioritert når det kommer til utdanning.

– Slik skal det være fordi skolen er så viktig, men jeg håper også at vi kan gi høyere utdanning og forskning et løft, sa Hjälmered.

I Moderaternas tentative statsbudsjett, det såkalte skyggebudsjettet, foreslår partiet å øke tilskuddet til Universitetskanslerkontoret (tilsvarende universitets- og høgskolerådet i Norge journ. anm.) med 10 millioner kroner for å utvikle nytt innhold til og utforming av lærer-, rektor- og skolelederutdanning.

Moderaterna har også et mål om å øke forskningsmidlene til fri forskning med nesten 100 millioner kroner i året.

— Samtidig er det behov for prioriteringer. Det er tilført ganske mye penger til forskningssektoren de siste 15 årene, understreket Hjälmered tidligere i år.

KD: — Tydeligere vei videre for forskere

I oppkjøringen til årets valg fokuserte Kristdemokraterna (KD) på ansettelsesforhold og jobbsikkerhet når de ble spurt om høyrere utdanning og forskning.

I partiprogrammet kan man lese at Kristdemokratarna vil øke innsatsen mot sektoren med totalt 170 millioner kroner mer enn det den avtroppende regjeringen gjør.

Sverige er allerede et sterkt forskningsland, men autonomien til svenske læresteder kunne nok vært større

Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning ved UiO og styremedlem ved Karolinska Institut

Kristdemokratarnas talsperson for forskning og høyere utdanning, Pia Steensland, har uttalt at KD særlig vil vektlegge og arbeide for tryggere ansettelsesforhold for forskere og undervisere ved universitet og høgskoler.

— Som forsker skal man alltid være innstilt på konkurranse. Det er det som skal være drivkraften. Men når man har levert et forskningsresultat, bør det være slik at veien videre er tydeligere enn det som er tilfelle i dag, sa Steensland.

Dagens regjering har nedfelte målsettinger om hvor mange kvinnelige professorer eller adjunkter de ulike utdanningsinstitusjonene skal ha. Dette ønsker KD å endre.

— Dette bør hver enkelt institusjon få bestemme selv, sier Pia Steensland.

Slik vil SD spare penger

At både utdanningsinstitusjoner og folk skal få bestemme selv, er ingen ukjent gjennomgangsmelodi når man kikker på Sverigedemokratenes (SD) uttalelser i forkant av valget.

Partiets gruppeleder i utdanningskomiteen, Patrick Reslow, har vært tydelig på at universitetene skal få bestemme mer selv.

SD sparer heller ikke på pengene når de foreslår å øke innsatsen inn mot høyere utdanning med 650 millioner kroner mer enn dagens regjering. Den ekstra store pengepotten skal rettes inn mot rom- og atomenergiforskning, samt til basisbevilgninger.

Ifølge partiets budsjettforslag kan man også spare inn penger på såkalte administrative kostnader ved å slå sammen en rekke universiteter, som for eksempel Malmö universitet og Lunds universitet.

Det som ser ut til å bli det siste regjeringspartiet, Liberalarna, ønsker blant annet å grunnlovsbeskytte den akademiske friheten. Ellers fremkommer det at partiets utdanningspolitikk er nokså lik Moderaternas.

— Ikke et konkurranseelement

Viserektor for utdanning ved Universitetet i Oslo (UiO), Bjørn Stensaker, sitter i styret ved Karolinska Institutet i Sverige.

Han peker på at lærestedene i Sverige har blitt utfordret til å synliggjøre hvilke akademiske profiler de ønsker å ha i tiden fremover.

Bjørn Stensaker sitter i styret til Karolinska Institutet.
Bjørn Stensaker sitter i styret til Karolinska Institutet.

— Det som er uavklart er hvordan den nye regjeringen tenker at utdannings- og forskningssystemet faktisk skal utvikle seg. I dag er ikke dette noe konkurranseelement i politikken, sier Stensaker til Khrono, før han er snar med å tilføye:

— Samtidig, dersom mange av lærestedene ender opp med å ha samme profil, kan det føre til uheldige implikasjoner på systemnivå. Konservative regjeringer har jo også en tendens til å vektlegge konkurranse sterkere. At Sverige skal være blant verdens ladende nasjoner når det kommer til forskning, er noe flere av de svenske partiene har nedfelt i sine programmer.

— Sverige er allerede et sterkt forskningsland, men autonomien til svenske læresteder kunne nok vært større, poengterer Stensaker.

— Ikke minst når det gjelder egen styring og ledelse, legger han til.

Powered by Labrador CMS