Eksamensjuks

Advokat: — Studenter blir veldig hardt straffet for små bagatellfeil

Halfdan Mellbye mener studenter straffes for hardt for juks. — Utestengelse kan være katastrofalt og ødelegge hele utdanningsløpet.

Advokat Halfdan Mellbye mener et halvt års utestengelse for det han omtaler som «en tabbe eller ren feilvurdering på lavt nivå» er altfor strengt.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert

— I de sakene jeg har hatt oppfatter jeg at studenter blir veldig hardt straffet for små bagatellfeil, sier advokat Halfdan Mellbye.

FAKTA

Sanksjoner ved juks

  • Studenter som forsettlig har forsøkt å jukse, eller forsettlig eller grovt uaktsomt har jukset, i forbindelse med eksamen kan straffes etter universitets- og høyskolelovens paragraf 4-7 og 4-8.
  • Institusjonens nemnd for studentsaker kan annullere kandidatens eksamen, eller stenge vedkommende ute fra studier i opptil ett år.
  • Studenter kan påklage vedtak fattet ved institusjonen. Saken går da videre til Felles klagenemnd, som ligger under Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
  • Felles klagenemnd behandlet 278 juksesaker i 2021.
  • I årsrapporten for 2021 skriver Felles klagenemnd at hovedregelen er annullering av eksamen og utestengelse i to semestre ved forsettelig fusk, og annullering av eksamen og utestenging i ett semester for grovt uaktsomt fusk.
  • Selv om hovedregelen er annullering og utestengelse var det i 2021 åtte tilfeller hvor Felles klagenemnd kun annullerte eksamen,

— Utestengelse er en veldig hard straff, og for enkelte kan det være katastrofalt og ødelegge for hele utdanningsløpet. Samtidig er det utestengelse som har vært praksis i Felles klagenemnd. Har du først jukset, får du et halvt års utestengelse om det er uaktsomt og ett år hvis det er forsettlig.

Et tredje alternativ er kun annullering av eksamenen, men det brukes sjelden (se faktaboks).

Mellbye har bistått rundt 200 studenter som har stått overfor en potensiell utestengelse signert Felles klagenemnd opp gjennom årene, og mener straffen ofte ikke står i forhold til forbrytelsen.

Tilbake i 2015 tok han en slik sak til retten. Studenten Mellbye representerte tapte i tingretten, men vant i lagmannsretten, før Høyesterett til slutt felte dom i studentens disfavør.

— Få som gjør alvorlige ting

— Etter min oppfatning er et halvt års utestengelse for en tabbe eller ren feilvurdering på lavt nivå, helt galt og altfor strengt, og det er det mange saker handler om. Min erfaring er at det er få som gjør alvorlige ting, sier han.

Han er på linje med både viserektor for utdanning ved Universitetet i Oslo, Bjørn Stensaker, og førsteamanuensis Margrethe Stang ved NTNU.

— Systemet vi har i dag gir ikke anledning til å styre ferske studenter inn på en god vei, uttalte Stang til Khrono sist uke.

— For de som begynner som studenter for første gang, er det en læringskurve, og kanskje skal man ha litt mer fleksible reaksjonsformer helt i starten, mens det på slutten av for eksempel en mastergrad bør være mindre rom for sånt, sa Stensaker i samme sak.

Mener forsettlig juks rommer for mye

— Jeg vil si at straffen i mange tilfeller er for streng, og det handler om hva begrepet forsett omfatter, sier advokat Kristian Berge.

Han har bistått studenter i rundt hundre saker som har vært oppe i Felles klagenemnd, og mener et av problemene er hva som ligger i begrepet forsettlig.

— Forsett handler jo om hvorvidt studenten er klar over at de har gjort den konkrete handlingen. Ved plagiat, for eksempel, vil det være spørsmål om de er klare over at de bruker tekst fra en annen kilde og helt irrelevant om de er kjent med regler for kildehenvisning og sånt, forklarer han.

Advokat Kristian Berge har bistått studenter i rundt 100 saker i Felles klagenemnd.

— Men når det da kommer til for eksempel selvplagiat, er det jo ikke like åpenbart at det ikke er tillatt, men ettersom studenten er klar over den konkrete handlingen som utgjør bruddet på regelverket, er det forsettlig.

Han viser til statistikken til Felles klagenemnd. I årsrapporten for 2021 står det at de fant at det var handlet med forsett i 276 av 278 saker.

— Det betyr ikke at det er studenter som har gått inn for å jukse med vilje, og jeg synes det er dumt at man ikke tar hensyn til hva studenten faktisk har vært klar over. Det er helt kurant å utestenge en student som går inn for å jukse. Det er helt uproblematisk å utestenge den studenten i to semestre. Men når det er studenter som ikke er klar over at det de gjør er å anse som fusk, da bør en tenke over at det å bli utestengt i ett år er en ganske stor konsekvens, sier Berge.

— Og så har det jo vært foreslått å øke sanksjonstiden til to år. Da mister en i hvert fall gangsynet. Det virker fullstendig tonedøvt.

Forslaget om å øke til to år kom i utredningen av ny universitets- og høyskolelov i 2020.

Mener saksbehandlingen er problematisk

I tillegg til for streng straff mener Halfdan Mellby at saksbehandlingen i en del juksesaker er problematisk.

— Hvorvidt behandlingen er bra, varierer fra sak til sak, men det er ikke en veldig god prosess i den forstand at det er veldig mye skriftlig behandling. Selve vurderingen og håndteringen tas i nemnder bak lukkede dører.

Spesielt mangelen på mulighet til kontradiksjon og umiddelbar bevisførsel mener han er et problem i noen saker.

— En kan selvfølgelig hyre inn en advokat og levere en uttalelse, men du får ikke den diskusjonen med argumentasjon frem og tilbake som du vil ha i en domstol, sier han Mellbye og utdyper:

— Hvis nemnden oppdager, eller legger vekt på, et poeng som går i studentens disfavør, men ikke har vært trukket frem tidligere i saken, så vil jo ikke studenten få mulighet til å uttale seg om dette. Det kan jo for eksempel skje hvis det har vært dårlig saksbehandling ved den enkelte institusjon. Dette er en viktig svakhet i systemet.

Mellbye mener også det er viktig at saksbehandlingen går raskt. På tampen av 2021 rapporterte Felles klagenemnd om en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 15 til 16 måneder.

— Dette er saker som bør være avgjort i løpet av en måneds tid. Lang saksbehandlingstid slår veldig hardt ut for de studentene som sliter fra før av og ikke har noe støtteapparat rundt seg, mens de som har god råd og et godt støtteapparat klarer seg bedre. Det er etter min mening svært problematisk med lang saksbehandlingstid når det får slike konsekvenser.

Også advokat Kristian Berge ser problemer med måten saksbehandlingen foregår på.

— Jeg opplever at man i liten grad foretar de konkrete vurderingene det legges opp til når det gjelder sanksjonstid. I stedet ser man til praksis, og det tilsier at forsettlig juks gir to semestre og grovt uaktsomt juks gir ett semester.

Marianne Klausen, leder av Felles klagenemnd, er forelagt kritikken. Hun har så langt ikke kommentert den.

eksamensjuks bjørn stensaker kristian berge nyheter halfdan mellbye felles klagenemnd margrethe stang
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS