Advokat: — Studenter blir veldig hardt straffet for små bagatellfeil

— I de sakene jeg har hatt oppfatter jeg at studenter blir veldig hardt straffet for små bagatellfeil, sier advokat Halfdan Mellbye.

— Utestengelse er en veldig hard straff, og for enkelte kan det være katastrofalt og ødelegge for hele utdanningsløpet. Samtidig er det utestengelse som har vært praksis i Felles klagenemnd. Har du først jukset, får du et halvt års utestengelse om det er uaktsomt og ett år hvis det er forsettlig.

Et tredje alternativ er kun annullering av eksamenen, men det brukes sjelden (se faktaboks).

Mellbye har bistått rundt 200 studenter som har stått overfor en potensiell utestengelse signert Felles klagenemnd opp gjennom årene, og mener straffen ofte ikke står i forhold til forbrytelsen.

Tilbake i 2015 tok han en slik sak til retten. Studenten Mellbye representerte tapte i tingretten, men vant i lagmannsretten, før Høyesterett til slutt felte dom i studentens disfavør.

— Få som gjør alvorlige ting

— Etter min oppfatning er et halvt års utestengelse for en tabbe eller ren feilvurdering på lavt nivå, helt galt og altfor strengt, og det er det mange saker handler om. Min erfaring er at det er få som gjør alvorlige ting, sier han.

Han er på linje med både viserektor for utdanning ved Universitetet i Oslo, Bjørn Stensaker, og førsteamanuensis Margrethe Stang ved NTNU.

— Systemet vi har i dag gir ikke anledning til å styre ferske studenter inn på en god vei, uttalte Stang til Khrono sist uke.

— For de som begynner som studenter for første gang, er det en læringskurve, og kanskje skal man ha litt mer fleksible reaksjonsformer helt i starten, mens det på slutten av for eksempel en mastergrad bør være mindre rom for sånt, sa Stensaker i samme sak.

Rettssaker

Universiteter og høgskoler ble stevnet for retten 46 ganger – tapte bare én gang

Mener forsettlig juks rommer for mye

— Jeg vil si at straffen i mange tilfeller er for streng, og det handler om hva begrepet forsett omfatter, sier advokat Kristian Berge.

Han har bistått studenter i rundt hundre saker som har vært oppe i Felles klagenemnd, og mener et av problemene er hva som ligger i begrepet forsettlig.

— Forsett handler jo om hvorvidt studenten er klar over at de har gjort den konkrete handlingen. Ved plagiat, for eksempel, vil det være spørsmål om de er klare over at de bruker tekst fra en annen kilde og helt irrelevant om de er kjent med regler for kildehenvisning og sånt, forklarer han.

— Men når det da kommer til for eksempel selvplagiat, er det jo ikke like åpenbart at det ikke er tillatt, men ettersom studenten er klar over den konkrete handlingen som utgjør bruddet på regelverket, er det forsettlig.

Han viser til statistikken til Felles klagenemnd. I årsrapporten for 2021 står det at de fant at det var handlet med forsett i 276 av 278 saker.

— Det betyr ikke at det er studenter som har gått inn for å jukse med vilje, og jeg synes det er dumt at man ikke tar hensyn til hva studenten faktisk har vært klar over. Det er helt kurant å utestenge en student som går inn for å jukse. Det er helt uproblematisk å utestenge den studenten i to semestre. Men når det er studenter som ikke er klar over at det de gjør er å anse som fusk, da bør en tenke over at det å bli utestengt i ett år er en ganske stor konsekvens, sier Berge.

— Og så har det jo vært foreslått å øke sanksjonstiden til to år. Da mister en i hvert fall gangsynet. Det virker fullstendig tonedøvt.

Forslaget om å øke til to år kom i utredningen av ny universitets- og høyskolelov i 2020.

Mener saksbehandlingen er problematisk

I tillegg til for streng straff mener Halfdan Mellby at saksbehandlingen i en del juksesaker er problematisk.

— Hvorvidt behandlingen er bra, varierer fra sak til sak, men det er ikke en veldig god prosess i den forstand at det er veldig mye skriftlig behandling. Selve vurderingen og håndteringen tas i nemnder bak lukkede dører.

Spesielt mangelen på mulighet til kontradiksjon og umiddelbar bevisførsel mener han er et problem i noen saker.

— En kan selvfølgelig hyre inn en advokat og levere en uttalelse, men du får ikke den diskusjonen med argumentasjon frem og tilbake som du vil ha i en domstol, sier han Mellbye og utdyper:

— Hvis nemnden oppdager, eller legger vekt på, et poeng som går i studentens disfavør, men ikke har vært trukket frem tidligere i saken, så vil jo ikke studenten få mulighet til å uttale seg om dette. Det kan jo for eksempel skje hvis det har vært dårlig saksbehandling ved den enkelte institusjon. Dette er en viktig svakhet i systemet.

Mellbye mener også det er viktig at saksbehandlingen går raskt. På tampen av 2021 rapporterte Felles klagenemnd om en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 15 til 16 måneder.

— Dette er saker som bør være avgjort i løpet av en måneds tid. Lang saksbehandlingstid slår veldig hardt ut for de studentene som sliter fra før av og ikke har noe støtteapparat rundt seg, mens de som har god råd og et godt støtteapparat klarer seg bedre. Det er etter min mening svært problematisk med lang saksbehandlingstid når det får slike konsekvenser.

Også advokat Kristian Berge ser problemer med måten saksbehandlingen foregår på.

— Jeg opplever at man i liten grad foretar de konkrete vurderingene det legges opp til når det gjelder sanksjonstid. I stedet ser man til praksis, og det tilsier at forsettlig juks gir to semestre og grovt uaktsomt juks gir ett semester.

Marianne Klausen, leder av Felles klagenemnd, er forelagt kritikken. Hun har så langt ikke kommentert den.