Advokat engasjert i IB-sak om karakterer. Kan bli erstatningskrav

Kunnskapsdepartementet har sendt nytt brev til International Baccalaureate Organization der de ber om flere opplysninger om hvordan årets karakterer er satt. Samtidig har advokatfirmaet Lund & Co DA blitt engasjert.

Publisert Oppdatert

De siste dagene har Khrono skrevet flere saker om hvordan flere elever som har fullført videregående gjennom det internasjonale skolesystemet International Baccalaureate (IB) mener avgangskarakterene er satt på feil grunnlag. Dette kan gjøre det vanskelig for dem å komme inn på høyere utdanning.

Tirsdag ba Kunnskapsdepartementet International Baccalaureate Organization (IBO) om en redegjørelse «etter at flere av årets avgangselever fra IB mener diplomet ikke viser riktige karakterer».

Fakta

International Baccalaureate (IB)

  • Et internasjonalt skolesystem som kan tas over hele verden.
  • På disse skolene foregår all undervisning på engelsk.
  • The IB Programme er det mest kjente, og foregår de to siste årene av videregående. IB er hovedsakelig et program som skal forberede elevene til høyere utdanning.
  • Helt på slutten av studiet er det vanligvis noen uker med eksamener. De endelige karakterene blir satt på bakgrunn av eksamenskarakterer, og noen skriftlige innleveringer.
  • Både de skriftlige oppgavene, muntlige og skriftlige eksamener blir vurdert av eksterne sensorer, verden over.
  • Elevene må ta seks fag. Tre fag på høyere nivå og tre fag på standard nivå.
  • IB har en karakterskala fra 1-7. Måten man regner seg fram til poengsummene i IB-en er å legge sammen resultatene fra de seks IB-fagene man har. Det høyeste man kan få er dermed 42. I tillegg kan man få tre ekstrapoeng for Extended Essay og Theory of Knowledge. Til sammen kan man dermed få 45 poeng.
  • Får man under 24 poeng til sammen, får man ikke IB-diplom. Får man over 24 poeng, men under 12 poeng i fagene på høyere nivå, får man heller ikke diplom.

Nå har saken utviklet seg videre på flere måter.

Torsdag sendte Kunnskapsdepartementet enda et brev til IBO, der de mer om ytterligere opplysninger om hvordan karakterene har blitt satt.

«Vi vil sette pris på om dere kan sende oss flere detaljer om dette års karaktersetting, utover det som er tilgjengelig på deres nettsider, og også hvordan dette har påvirket norske IB-elevers resultater. På grunn av hastverket i denne situasjonen, er det av største viktighet at vi raskt mottar et svar på denne forespørselen,» skiver Kunnskapsdepartementet i brevet.

Har engasjert advokat

Parallelt med dette har en av årets avgangselever nå engasjert advokater gjennom advokatfirmaet Lund & Co DA.

Torsdag sendte advokatfirmaet et hastebrev til Kunnskapsdepartementet, der de ba dem gjøre denne saken til høyeste prioritet de kommende dagene, ettersom vedtakene om opptak til høyere utdanning fra Samordna opptak vil være klart allerede 20. juli.

Advokatfirmaet understreker at situasjonen de adresserer også gjelder et stort antall øvrige avgangselever ved lB-linjene på ulike videregående skoler. Tidsperspektivet gjør at de i første omgang kun representerer en elev. «Vi tar likevel forbehold om at vi kan komme til å representere flere elever i samme situasjon i fremtiden».

Alexander Linde Lossius, som har blitt intervjuet av Khrono om saken og ni andre avgangselever ved Bergen katedralskoles IB-linje, sendte torsdag et offisielt brev til Kunnskapsdepartementet der de oppfordrer politiske myndigheter til å «gjøre de nødvendige grepene slik at gode elever fra IB ikke faller utenfor i opptaket til norske høyskoler og universitet våren 2020».

I brevet understreker de at det er fullt mulig å korrigere situasjonen med tanke på Samordna opptak i Norge ved å gjøre endringer i hvordan IB-resultater fra våren 2020 omregnes til det norske karaktersystemet.

Ekstraordinær situasjon

Advokatfirmaet Lund & Co DA mener det nå foreligger en ekstraordinær situasjon, og at Kunnskapsdepartementet bør hasteinnføre en bestemmelse som sikrer likebehandling av lB-elevene, «ved at det sees bort ifra algoritmebaserte karakterer ved beregning av poeng».

— Vi håper at Kunnskapsdepartementet vil se alvoret i situasjonen for de elevene som potensielt kan miste et helt år med progresjon. Det er kort tid til vedtaket fra Samordna opptak skal foreligge, men vi mener departementet har full anledning til å gjennomføre det vi skisserer i brevet, sier advokat i Lund & Co DA, Mathilde Strand Wilhelmsen til Khrono.

Advokat Mathilde Strand Wilhelmsen
Advokat Mathilde Strand Wilhelmsen

Lund & Co DA mener det ikke er nødvendig å endre det offisielle diplomet for å sikre at lB-elever kan konkurrere på lik linje med norske videregåendeelever. Det de mener er nødvendig, er en annen vurdering av lB-elevene innenfor eksisterende regelverk.

«Eventuelt en forskriftsendring i forskrift om opptak til høgre utdanning, som gjør at elevens «predicted grade», som kan sammenlignes med en norsk standpunktkarakter, blir avgjørende for poengberegningen i Samordna opptak, fremfor den algoritmisk baserte eksamenskarakteren».

Skisserer flere mulige framgangsmåter

Advokatfirmaet skisserer flere ting Kunnskapsdepartementet kan gjøre.

  • Departementet har ifølge dem mulighet til å fastsette regler som sikrer konkurranse på like vilkår ved opptak til høyere utdanning gjennom Samordna opptak.
  • De mener alternativt at departementet kan fastsette en særskilt kvote for lB-elever som ellers ville oppfylt poengkravene dersom «predicted grades» var lagt til grunn.
  • De mener og departementet har handlingsrom til å i visse tilfeller fastsette avvikende poengberegning, for eksempel ved å se bort ifra de algoritmiske karakterene.
  • Alternativt kan hver lB-elev få en særskilt vurdering ved vurderingen av opptak.

— Jeg tenker at dette blir et spørsmål om hvorvidt Kunnskapsdepartementet klarer å hive seg kjapt rundt, og om det er vilje til å gjennomføre endringene vi skisserer, sier advokat i Lund & Co DA, Mathilde Strand Wilhelmsen.

Ikke individuell vurdering

Advokatfirmaet mener at departementet har handlingsrom til å iverksette et slikt alternativt system, i den svært spesielle situasjonen som har oppstått.

De mener blant annet det er mulig å benytte bestemmelser i Opplæringslova, som slår fast prinsippet om individuell vurdering, basert på den enkelte elevs innsats ved fastsetting av karakter. Advokatfirmaet mener det er «helt åpenbart at en karakterfastsetting slik som den algoritmiske fastsettingen IBO har gjennomført, ville vært ugyldig etter forskrift tilopplæringslova 5 3-25 fjerde ledd».

Derfor mener de den eneste riktige løsningen er å la lB-elevenes «predicted grade», som de mener tilsvarer alminnelig standpunktkarakter være avgjørende for poengberegningen, og se bort ifra de «helt hypotetiske algoritmiske karakterene som er tildelt».

Bare slik kan lB- elevene likebehandles med elever som har fullført en ordinær, norsk videregående utdanning, ifølge dem.

Kan føre til erstatningskrav

— Vi er håpefulle, sier advokat Wilhelmsen.

Advokatfirmaet argumenterer for at det vil få store konsekvenser for elevene, dersom departementet ikke handler nå.

Samtidig advarer advokatfirmaet:

«Det understrekes allerede nå at dersom vår klient eller andre i tilsvarende situasjon mister studieplass de ellers ville fått grunnet vektlegging av algoritmiske karakterer, som ville vært ugyldige etter norsk rett, er det vår vurdering at vedtak om avslag på opptak vil være basert på usaklig forskjellsbehandling, utenforliggende hensyn og er kvalifisert urimelig. Med andre ord vil slike vedtak måtte kjennes ugyldige. Dette vil i sin tur kunne gi opphav til erstatningskrav for det økonomiske tapet elevene blir påført».

Wilhelmsen mener alternativet de skisserer overfor departementet vil kunne spare både elevene og forvaltningen for klagerunder dersom det viser seg at studentene ikke kommer inn på studier på grunn av algoritmen.

— Vår anbefaling vil være å klage på avslaget, og anføre at det har blitt vektlagt usaklige hensyn eller satt karakterer på feilaktig grunnlag. Hvis dette hadde vært tilfelle på en vanlig videregående skole i Norge, hadde det helt åpenbart vært et ugyldig karaktervedtak. Derfor blir dette en usaklig forskjellsbehandling og diskriminering av IB-elevene, sier hun.

Hun understreker at selv om IB-linjene ikke reguleres av de samme reglene som vanlige videregående-skoler, tilbys disse utdanningene på norske skoler.

— Dette har jo fått internasjonal oppmerksomhet, men vi konsentrerer oss i første rekke om det Kunnskapsdepartementet kan gjøre, som er å rigge om det norske opptakssystemet, slik at det blir en rettferdig vurdering, sier hun.