forskninsgetikk

Advarte alt i 2014 mot avtale om positiv omtale av Equinor

— På denne bakgrunn synes jeg det er oppsiktsvekkende at formuleringen fortsatt er der, og jeg er veldig overrasket over det, sier etikkdirektør Helen Ingierd.

Helene Ingierd er direktør ved de forskningsetiske komiteer. Hun er både skuffet og overrasket over at universitetene fortsatt har undertegnet på at de vil sikre Equinor positiv medieomtale.
Helene Ingierd er direktør ved de forskningsetiske komiteer. Hun er både skuffet og overrasket over at universitetene fortsatt har undertegnet på at de vil sikre Equinor positiv medieomtale.
Publisert

Forskningsetisk komite advarte allerede i 2014 universitetene mot formuleringen i Akademiaavtalen med daværende Statoil, der det stod at universitetene skulle jobbe for positiv medieomtale av felles prosjekter. Likevel signerte flere universiteter og en høgskole avtaler med nøyaktig samme formulering i 2019.

— Det er oppsiktsvekkende at dette fortsatt står i avtalen. Vi er overrasket over det, og det er på mange måter skuffende, sier direktør for De nasjonale forskningsetiske komiteene, Helene Ingierd, til Khrono.

Fakta

Akademiaavtalen

  • Dagens avtaler mellom Equinor og Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger og Norges handelshøyskole, trådte i kraft i 2019 og varer i fem år.
  • Avtalens verdi er totalt 315 millioner fordelt på de seks institusjonene over fem år.
  • Den forrige avtalen varte fra 2014 til 2019.
  • Standardformuleringen i avtalen både i 2014 og i 2019 lyder: «Der arbeid under denne avtalen muliggjør profilering i eksterne media skal institusjonen arbeide aktivt for å gi positiv (vår utheving, red. anm) omtale av arbeidet. Equinor skal varsles tidlig om relevante pressekonferanser og potensielle mediesaker i tilknytning til dette.»
  • NTNU fikk fjernet ordet positiv i sin avtale, de fem andre har denne formuleringen også i dag.
  • Les hele avtalen til Universitetet i Bergen her.

De ble altså advart i 2014, men signerte i 2019. I 2022 sier rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, at han er overrasket over krav om positiv medieomtale. Universitetet i Stavanger sier de aldri ville ha undertegnet en slik avtale i dag. Også UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Bergen uttrykker overraskelse og vil granske formuleringene.

Ett universitet fulgte med i timen, NTNU, og fikk kravet om positiv medieomtale strøket når ny avtale ble undertegnet i 2019. Norges handelshøyskole (NHH) sier de ikke har sett dette som problematisk.

Henvendelse fra UiB

I 2014 fikk De nasjonale forskningsetiske komiteer en henvendelse fra Universitetet i Bergen (UiB) og daværende rektor Dag Rune Olsen. Han ønsket en vurdering av formuleringen om å sikre positivt omtale i media i forbindelse med daværende Statoil-avtale, nå Equinor. Det hadde da vært både debatt og kritikk rundt avtalen internt på UiB.

I forlengelse av denne henvendelsen kom komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) med en meget velkjent uttalelse om petroleumsforskning, som det ble mye oppmerksomhet rundt den gang.

I uttalelsen fra 2014 heter det blant annet:

«Selv om akademia-avtalene eksempelvis har lite føringer for akademisk aktivitet, kan nettopp den velvilje slike rammeavtaler gir, forringe åpenhet og utgjøre en bremsekloss for kritiske røster. NENT mener at klausulen i akademia-avtalen der det heter at institusjonene skal 'arbeide aktivt for å gi positiv omtale av arbeidet' som foregår under avtalen, er et eksempel på dette.»

Og de legger til:

«NENT påpeker at det mangler en koordinert oversikt over finansiering til petroleumsforskning i Norge i dag. Komiteen anbefaler at universitetene i større grad bidrar til å fremme åpenhet og oversikt over omfang og betydning av petroleumsforskning og omstillingsforskning.»

— Oppsiktsvekkende

Helene Ingierd er direktør for de forskningsetiske komiteene og tidligere sekretariatsleder i NENT og NESH (forskningsetisk komite for samfunnsfag). Ingierd har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

Hun legger vekt på at det var en stor debatt rundt petroleumsforskning og sponsing i det hele tatt i 2014, og i debatten var et sentralt poeng som ble trukket fram denne formuleringen med krav om å medvirke til positiv omtale.

— Et viktig poeng for NENT den gang var jo nettopp dette med åpenhet og uavhengighet. Man så at klausulen som ble brukt var uheldig og lett kunne oppfattes slik at man ville stoppe kritiske røster, sier Ingierd, og fortsetter:

— På denne bakgrunn synes jeg det er oppsiktsvekkende at formuleringen fortsatt er der, og jeg er veldig overrasket over det.

Handler om tillit til forskningen

Ingierd mener at det også er verdt å merke seg at all forskning i Norge, i både offentlig og privat regi, skal skje i henhold til forskningsetiske normer.

— NENT innhentet innspill fra daværende Statoil i sitt forarbeid med uttalelsen den gang. Dagens Equinor har også et ansvar for å legge til rette for at forskningsetiske normer følges, understreker Ingierd.

Hun legger til:

— Vi må unngå slike formuleringer for å sikre åpenhet og at kritiske røster kan komme fram. Det er også helt vesentlig for at vi skal kunne ha tillit til forskningen.

Kritiker i fremste rekke i 2014

— Dette er ikke godt, sier Peter M. Haugan.

I dag er han forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet, men han er mangeårig professor og styremedlem ved Universitetet i Bergen (UiB).

Da UiB inngikk akademia-avtalen i 2014, var Haugan en av de fremste kritikerne, og skrev innlegg både til Dagens Næringsliv og daværende På Høyden. Morgenbladet omtalte også debatten.

Haugans hovedpoeng var at avtalen i for liten grad la opp til forskning på energiomstilling og hadde for mye fokus på fortsatt oljeutvinning.

— Jeg synes dette punktet er kritikkverdig, sier Haugan videre.

Lydig hund?

— Hva er det som er kritikkverdig?

Det høres ut som om man er en lydig hund. Dersom man har et stort prosjekt vil det av og til være gode nyheter og av og til dårlige. Skal man vente til man har en god nyhet, spør Haugan, og legger til:

— Åpenhet og transparens er viktig. Det kan ikke være slik at man blir nektet å si noe negativt.

Vigdis Vandvik er professor i biologi ved UiB. Hun kommenterte på Twitter at hun syntes det var bra at Stølen lovet å ta tak.

— Denne formuleringen er helt uakseptabel. Jeg har stor respekt for Stølen som sa at dette skal han fikse. Det er deilig når folk i ansvarsposisjoner tar ansvar, sier Vandvik til Khrono.

Regner med at flere tar tak

Vandvik sier at en avtale med daværende Statoil var diskutert allerede da hun satt som stipendiat i universitetsstyret ved UiB tidlig på 2000-tallet.

— Vi var nok ikke bevisste på dette da. Jeg har ikke visst om denne formuleringen før nå. Hadde jeg visst det, hadde jeg snakket om dette før, understreker Vandvik.

Hun peker på Kierulf-utvalgets utredning om akademisk ytringsfrihet.

— Formuleringen i akademiaavtalen er flau for alle. Det eneste rette er det Stølen gjorde. Jeg tar for gitt at de andre kommer etter, sier hun.

Har vært diskutert

Haugan sier at lignende formuleringer som den som står i avtalen fra 2019 har vært diskutert tidligere år.

— Men da var det så mange andre ting vi måtte ta tak i, sier han.

I 2014, etter at NENT hadde kommet med sin uttalelse, sa Haugan at universitetene hadde vært for slappe.

— Universitetene må skjerpe seg når det gjelder å skaffe seg oversikt over hva de faktisk forsker på. Det blir vanskelig å ikke ta det rådet fra NENT på alvor, sa Haugan.

Powered by Labrador CMS