Rektor på OsloMet, Curt Rice, er fortsatt dårligst i klassen med tanke på forholdet mellom faglige og administrativt ansatte, men han er den eneste som har hatt faktisk nedgang i antall ansatte i administrasjonen i 2019.
Rektor på OsloMet, Curt Rice, er fortsatt dårligst i klassen med tanke på forholdet mellom faglige og administrativt ansatte, men han er den eneste som har hatt faktisk nedgang i antall ansatte i administrasjonen i 2019.

Administrasjonen vokser ved alle universiteter — unntaket er OsloMet

Avbyråkratisering. Universitetene skal minske sin administrasjon og har krav på seg for å avbyråkratisere, men antall ansatte i administrasjonen øker på alle universiteter, unntatt OsloMet.

Publisert Oppdatert

Alle universiteter og høgskoler har hatt som mål å redusere sin administrative stab, samtidig som det er et uttalt mål at man vil å ha et høyt antall faglige ansatte, såkalte UFF-stillinger (undervisning, forskning og formidling), per administrative årsverk.

Statistikken for 2019 presentert i Database for statistikk for høgre utdanning (NSD/DBH) viser at det er 24.196 årsverk i UFF-stillinger på alle statlige og private høgskoler og universiteter.

Tilsvarende tall for administrative årsverk er 10.065. Det er altså i snitt 2,4 faglige per administrative årsverk i sektoren. Det er en ørliten økning fra 2018.

Ser man på rent administrative årsverk, øker disse ved samtlige universiteter unntatt ved OsloMet. Fra 2018 til 2019 forsvant nesten ti administrative årsverk. Størst økning i antall administrative årsverk finner vi ved UiT - Norges arktiske universitetet, Universitetet i Agder, Universitetet i Sørøst Norge og Universitetet i Stavanger.

Også ved høgskolene ser vi en økning i antall administrative årsverk. Alle øker med unntak av Norges handelshøyskole.

Antall administrative årsverk

Institusjonsnavn 2018 2019
Nord universitet349,4358,2
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet326,43327,88
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet1473,621504,3
OsloMet ? storbyuniversitetet730,2720,61
Universitetet i Agder384,19422,13
Universitetet i Bergen925,36946,9
Universitetet i Oslo1673,911693,57
Universitetet i Stavanger377,4407,5
Universitetet i Sørøst-Norge434,38463,47
Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet826,17863,12

Les også: Burde kutte mindre i administrasjon

OsloMet dårligst i klassen

OsloMet slanker administrasjonen, men er fremdeles dårligst i klassen blant universitetene når man sammenligner faglige og administrative årsverk.

Øverst troner NTNU, et godt stykke foran Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Begge har hatt en prosentvis positiv utvikling. Ved NTNU var det i 2019 3,31 UFF-årsverk per administrative årsverk. Samme tall ved NMBU var 2,69.

Fakta

UFF-stillinger og administrative stillinger

Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF), omfatter følgende stillingsbenevnelser:

  • høgskolelærer, høgskolelektor, universitetslektor, amanuensis, førsteamanuensis, høgskoledosent, professor, stipendiat, forsker, forskningssjef, førstelektor, postdoktor, undervisningsdosent, dosent, professor II, førsteamanuensis II og universitetslektor II.

I kategorien administrative årsverk inngår

  • saksbehandler/utrederstillinger, mellomledere, lederstillinger og kontorstillinger. Andre typer støttestillinger, som drifts- og vedlikeholdsstillinger og støttestillinger for undervisning og forskning, som for eksempel bibliotek- og ingeniørstillinger, er ikke med i tallene.

Kilde: DBH

Universitetet i Oslo har, som eneste universitet, hatt en nedgang i antall UFF-stillinger.

På de fem statlige høgskolene ser man en nedgang i forholdstallet mellom faglige og administrative årsverk. Her øker altså administrasjonene raskere enn den faglige staben.

Det er viktig å ta innover oss at vi er verst i sektoren.

Curt Rice

Størst negativ utvikling i Stavanger

Dykker vi dypere ned i tallene på universitetsnivå, peker Universitetet i Stavanger (UiS) seg ut som det universitetet med den største prosentvise nedgangen i forholdstallet mellom faglige og administrative årsverk.

Mens det i 2018 var 2,49 faglige årsverk per administrative årsverk, er dette tallet 2,39 i 2019. Tallene viser at antall administrative årsverk økte fra 377 til 407, mens antall årsverk tilknyttet undervisning-, forskning- og formidlingsstillinger har økt fra 940 til 975.

— Bakgrunnen for disse tallene har to årsaker. Det ene er omorganiseringen vi har vært igjennom i perioden 2017-19, mens den andre årsaken er overgangen vi har gjort til en enhetlig ledelsen, sier organisasjonsdirektør ved UiS, Ole Ringdal.

Ingen endring siden 2004

I perioden Ringdal nevner har universitetet gått fra tre til seks fakulteter, og opprettet ti nye institutt og avdelinger. Universitetene har dessuten gått gjennom en stor vekstperioden uten at organisasjonen hadde endret seg siden 2004.

— Til sammen utgjør dette en rekke nye lederstillinger som alle registreres som administrative årsverk og bidrar til et endret forhold mellom administrative og vitenskapelige stillinger, sier Ringdal.

At tallene og tendensen bekymrer, det erkjenner Ringdal.

— Vi må jobbe for å komme tilbake til der vi var. Vi har satt igang et arbeid for å se på dette.

— Har UiS et måltall dere ønsker å nå?

— Dette er helt klart tall vi er opptatt av, selv om vi ikke har brukt dem i målsetningene våre. Det kan det hende vi skal gjøre fremover, sier Ringdal.

Les også: Administrasjonen vokser tross mål om det motsatte

Rice: — Går tregere enn vi har sett for oss

Av samtlige universitet er det kun ved OsloMet at antall administrative årsverk synker. Fra 2018 til 2019 sank antallet fra 730,2 årsverk til 720,6. Det er også her den største prosentvise økningen i forholdstallet skjer. Mens det i 2018 var 1,84 faglige årsverk per administrative årsverk, er dette tallet i 2019 økt til 1,94. Det er en økning på 5,61 prosent.

Likevel er det kun 1,9 faglige årsverk per administrative ansatte. Det er lavest av samtlige universitet.

— Vi er på vei i riktig retning, men det går litt tregere enn vi har sett for oss. Det er viktig å ta innover oss at vi er verst i sektoren, sier rektor ved OsloMet, Curt Rice.

— Hva er grunnen til at OsloMet som eneste universitet har en administrasjon som blir mindre?

En årsak er at vi har hatt ansettelsesstopp i administrasjonen, sier Rice.

OsloMet så ut til å tredoble sin konsulentbruk i 2019. Er det en annen årsak?

— Nei, vi bruker ikke konsulenter til den typen jobber. Konsulentene vi hyrer inn er til kortvarige jobber der har et kompetansebehov.

Styret ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus vedtok i 2017 et mål om 2,3 faglig årsverk per administrative innen utgangen av 2019. Hensikten var at flere ressurser skal gå til kjernevirksomheten, som er undervisning, forskning og formidling.

— Én grunn til at vi ikke har nådd målet er at vi ble enige med fagforeningene om å ikke bruke oppsigelse som et verktøy. Dermed er man avhengig av naturlig avgang, sier Rice.

Målet om et forholdstall på 2,3 årsverk er fremdeles gjeldende, opplyser Rice. Og målet skal nås i 2020.

Administrasjonen vokser raskere ved høgskolene

Ved de statlige høgskolene peker pilene i motsatt retning.

For Høgskulen på Vestlandet, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Innlandet og Samisk høgskole har en ting til felles, forholdstallet mellom faglige og administrativt årsverk synker i 2019 sammenlignet med situasjonen i 2018.

HVL er best i klassen og ligger i 2019 på nesten 2,6 faglige årsverk per administrative, deretter følger Volda, Østfold, Innlandet som ligger såvidt foran OsloMet.

Når det gjelder de statlige vitenskaplige høgskolene er situasjonen litt mer variert. Her kan både Norges Handelshøyskole (NHH) og Høgskolen i Molde (HiM) vise til en økning i forholdstallet mellom faglige og administrative årsverk.

(Oppdatert kl. 10.15, 13.01.2019: Saken er oppdatert med et forklarende avsnitt om økningen i antall administrative årsverk, samt en tabell som viser utviklingen fra 2018 til 2019 ved universitetene.)