Abelia: Trenger en enda mer konkret satsing på forskning og innovasjon

Regjeringen har som mål å øke næringslivets investering i forskning og utvikling til 2 prosent av brutto nasjonalproduktet. 

Norge ligger godt an sammenlignet med nabolandene med tanke på offentlige investeringer i forskning, men Norge er fortsatt knapt halvveis til toprosentmålet for forskning og utvikling (FoU) i næringslivet.

systemmeldingen

Vil at bedriftene spytter inn mer penger i spleiselag mellom stat og næringsliv

Norge ligger også langt bak våre nordiske naboer på dette området, og mange hadde håpet at forskningsmeldingen skulle komme med konkrete grep på disse utfordringene. Ikke alle her helt fornøyd med det de leser.

Arbeiderpartiet varslet i februar at de vil opprette et nytt forskningsfond for å styrke forskningsinnsatsen i næringslivet. Abelias administrerende direktør, Øystein E. Søreide, påpeker i en pressemelding at regjeringen ikke konkretiserer dette forslaget i stortingsmeldingen. 

Systemmeldingen

Nytt fond skal få næringslivet til å investere mer i forskning

— Raskere og mer konkret satsing

— Regjeringens stortingsmelding om forskningssystemet inneholder noen gode nyheter, men vi trenger en enda mer konkret satsing på forskning og innovasjon for å omstille Norge, sier Søreide.

Regjeringen skriver i meldingen blant annet at de vil vurdere sammensetningen av de næringsrettede ordningene for forskning, men Søreide mener at det trengs en raskere og mer konkret satsing. 

— Abelias omstillingsbarometer og andre undersøkelser viser at Norge er klart dårligere enn våre nordiske naboer når det gjelder forskning og utvikling i næringslivet, selv om vi vet at dette er en forutsetning for økt konkurransekraft. Nå bør vi gå sammen om å skape betydelig vekst i næringslivets FoU-investeringer, sier Søreide.

Systemmeldingen

Regjeringen vil fjerne omstridt norskkrav for utenlandske stipendiater

Han løfter frem kravet fra Kunnskapsalliansen, hvor Abelia er med, om å øke de offentlige investeringene i forskning og utvikling til 1,25 prosent av brutto nasjonalprodukt i en overgangsperiode. 

— De økte midlene bør gå til å stimulere økte FoU-investeringer i næringslivet, sier Søreide. 

Ser nedgang fra næringslivet

Forskningsmeldingen Sikker kunnskap i en usikker verden ble altså lansert fredag. Her står det blant annet at selv om det de siste årene har vært vekst i næringslivets egenutførte FoU, viser tall fra Statistisk sentralbyrå at det samarbeidet mellom universiteter og høyskoler og institutter og næringslivet som kan måles i penger, går ned. 

Systemmeldingen

Edvard og May-Britt Moser jubler: — Våre viktigste krav er oppfylt

— Denne utviklingen gjør det aktuelt å se nærmere på den rollen de offentlig finansierte forskningsmiljøene har overfor næringslivet, og om de virkemidlene som er etablert, i tilstrekkelig grad bidrar til kunnskapsspredning og samarbeid, heter det i forskningsmeldingen.

Der blir det også konstatert at næringslivets egenutførte FoU er i vekst, men at dette ikke følges av en tilsvarende vekst i oppdragsinntektene, verken til instituttsektoren eller til universitets- og høyskolesektoren. Oppdragsforskningen har hatt en nedadgående tendens de siste ti årene, og det er en fallende utvikling i næringslivsfinansierte FoU-utgifter både for universiteter og institutter. 

For universitetene er inntektene fra næringslivet på under 2 prosent av de samlede inntektene. Oppdragsinntektene fra utlandet følger den samme utviklingen. 

— For å styrke konkurranseevnen til norsk næringsliv må vi få til mer samarbeid. Vi må bedre overføringen av kunnskap fra forskningssektoren til næringslivet. Vi må også tenke nytt om hvordan vi kan øke de private investeringene i forskning og utvikling. Et forskningsfond for å styrke forskningsinnsatsen i næringslivet er én mulig løsning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, i pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Akademikerne: Etterlyser konkrete tiltak

Akademikerne trekker fram at regjeringen skriver i meldingen at de vil utrede nye virkemidler for å styrke næringslivets investeringer i forskning.

— Vi hadde forventet konkrete tiltak, som for eksempel en styrket satsing på de næringsrettede ordningene under Forskningsrådet. Når Stortinget behandler meldingen må det gi en tydelig beskjed til regjeringen om å trappe opp den offentlige finansieringen av forskningen, sier Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg. 

Akademikerne trekker også fram at statsråden i forkant av meldingen har varslet at de ønsker å opprette et forskningsfond for å øke forskningen i næringslivet. I meldingen foreslår Aasland å utrede muligheten for dette. 

— Dette er vi veldig positive til, og dette blir vi gjerne med på å konkretisere dette videre, sier Randeberg.

Gledelig satsing på kvantestrategi 

Søreide i Abelia sier han har ventet i spenning på hvilke tiltak regjeringen vil komme med for å styrke Norge som kunnskapsnasjon.

— Forskning, innovasjon og teknologi er drivkraften for den grønne og digitale omstillingen av Norge. Det er veldig gledelig at regjeringen har hørt på Abelia og andre som har bedt om en kvantestrategi. På kvantefeltet ser vi at utviklingen går lynraskt, og har potensial til å revolusjonere flere bransjer. Når det gjelder tungregningskapasitet, hadde vi ønsket oss mer håndfaste tiltak. Dette er nødvendig infrastruktur for forskning og for de kunnskapsbedriftene vi skal leve av i fremtiden, sier Søreide.

I stortingsmeldingen skriver regjeringen at den vil legge bedre til rette for at flere sivile forskningsmiljøer kan bidra med skjermet og gradert FoU, og gi Forskningsrådet en utvidet rolle som koblingsmekanisme for å samordne den åpne, skjermede og graderte forskningen.

Forskerforbundet: Hvor er forskeren?

Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther mener systemmeldingen har en stor svakhet: Den mangler forskerperspektivet.

— Det er påfallende at en stortingsmelding om forskningssystemet i så liten grad har blikk for forskernes utfordringer. Skal vi øke kvaliteten på norsk forskning, er noe av det viktigste vi kan gjøre å fjerne hindringer i forskerhverdagen. Det tar ikke denne meldingen tak i, sier Sæther, i en pressemelding fra Forskerforbundet.

— Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun er veldig opptatt av å løfte lærerne. Skoledebatten handler nettopp om hvordan politikerne kan sikre lærerne tid og handlingsrom. Dette perspektivet må med når Stortinget skal behandle systemmeldingen, sier Sæther.

Han peker på flere forhold som utfordrer kvaliteten i forskningssystemet.

— Det er stort press på forskningstiden. Vitenskapelig ansatte jobber i gjennomsnitt 46 timer i uken, og stadig mer av forskningen skyves til fritiden. En kjent debatt er hvordan jaget etter publisering står i veien for vitenskapelig kvalitet. Mange forskere opplever hets og trusler, og forteller samtidig om et manglende støtteapparat. Dette er bare noen av utfordringene i forskerhverdagen som burde vært tatt tak i politisk, sier Sæther.

— Få avgiften helt bort

Fredag høstet regjeringen ros for sitt ønske om at de skal ta bort norskkravet som ble innført da Senterpartiet satt i regjeringen, og tilsvarende at de skal se på studieavgiften som også ble innført av senterpartistatsråder, tross sterk motvilje nettopp fra Arbeiderpartiet.

Venstre er blant mange som er godt fornøyd med dette.

— Endelig har Statsråden innsett at språkkravet er en hodeløs ide. Norge skal tiltrekke seg de beste talentene, både nasjonalt og internasjonalt må det legges bedre til rette for det. Derfor er det utrolig gode nyheter og helt nødvendig å fjerne det absolutte kravet om at alle kandidater må gjennomgå norsk språkopplæring, sier Alfred Bjørlo, stortingsrepresentant for Venstre.

— Når statsråden nå sier at de skal «se på» studieavgift for utenlandske studenter så tenker jeg at det trenger hun ikke bruke tid på. Det har vært krystallklare tilbakemeldinger fra et samlet Universitets-Norge om at de internasjonale studentene forsvant som dugg for solen da SP/AP regjeringen innførte betaling. Dette er ikke tiden for å fortsette å dyrke arven etter Senterpartiets isolasjonsstrategi. Den er det bare å skrote. Vi får ikke tilbake de internasjonale studentene bare gjennom å innrette den annerledes. Den må bort, sier Bjørlo.

— Få svar, lite konkret

Prorektor for forskning ved OsloMet, Tanja Storsul, sier at systemmeldinga tar opp mange av de store og viktige utfordringene vi står overfor: som åpenhet, internasjonalt samarbeid og tillit til forskning, og infrastruktur og kompetansebehov. 

— Samtidig gir meldinga i liten grad svar på hvilke tiltak som skal iverksettes. Det er mye som skal utredes og vurderes videre. Det kan være klokt fordi dette er kompliserte spørsmål der tiltak ett sted kan ha uønskede bieffekter. Men det gjør også at meldinga ikke blir så veldig konkret, sier Storsul i sin første kommentar.

Storsul er glad for at norskkravet for stipendiater og postdoktorer bortfaller, Forskningsrådet skal videreføres som ett sterkt råd, åpenhet og akademisk frihet skal ligge til grunn, og forskningas betydning for samfunnsutfordringer og omstilling i næringslivet vektlegges. 

— Dessuten skal det jobbes videre med nasjonale infrastrukturer for regnekraft og for sensitive data. Alt dette er bra, men sier Storsul: 

— Samtidig har nok forventningene vært høyere. Det har vært forventninger om at det skulle komme mer konkrete tiltak, for eksempel et forskningsfond for næringslivsforskning, og løsninger for finansiering av forskningsinfrastruktur. Og mange har også forventa enda tydeligere visjoner om forskningas betydning for samfunnsutvikling og konkurransekraft, slik vi blant annet har sett i Draghi-rapporten.