Håkon Haugli, Abelia, Heidi Arnesen Austlid, IKT-Norge, Lise Lyngsnes Randeberg, Tekna og Trond Markussen, NITO. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Håkon Haugli, Abelia, Heidi Arnesen Austlid, IKT-Norge, Lise Lyngsnes Randeberg, Tekna og Trond Markussen, NITO. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Vil ha bedre samarbeid mellom næringslivet og utdanningene

Teknologi. Fire sentrale bransjeforeninger for teknologi og ingeniørfag vil ha bedre samarbeid mellom universiteter og høgskoler og bedriftene og vil ha flere studieplasser på it-utdanningene.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Digital kompetanse i en digital tid

Tirsdag 14. august under Arendasluka arrangerer Tekna, Nito, Abelia, IKT-Norge felles debatt.

Tema er digitalisering og utdanning.

Organisasjonene spør:

  • Hvordan kan Norge bli verdensledende i den digitale utviklingen?
  • Har vi virkemidlene og tiltakene for å vinne i den globale konkurransen?
  • Har vi kompetansen som trengs i næringslivet og som befolkning for å møte den digitale fremtiden?

De fire bransjeorganisasjonene Abelia, Tekna, NITO og IKT-Norge har inngått et samarbeid for å vise det reelle behovet Norge har for å få flere med it-utdanning.

Håkon Haugli, Abelia, Lise Lyngsnes Randeberg, Tekna, Trond Markussen, NITO og Heidi Arnesen Austlid, IKT-Norge, trekker alle fire opp de samme utfordringene og har mange sammenfallende forslag for bedringer.

Studentene er godt fornøyd med utdanningene sine

I en ny studentundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Tekna og NITO svarer over 90 prosent av studentene at de tror utdanningen deres i stor eller svært stor grad er relevant for dagens arbeidsmarked.

Litt færre, i underkant av 70 prosent, mener at utdanningen i stor eller svært stor grad forbereder dem på arbeidslivet.

På spørsmål om studiet er tilpasset krav som følger av den teknologiske utvikling, svarer 65 prosent i stor eller svært stor grad.

Trond Markussen, NITO.
Trond Markussen, NITO.

— Det er ingen tvil om at det er enormt behov for teknologer og det er positivt at studentene ser lyst på muligheten i arbeidsmarkedet. Samtidig melder mange av våre bedrifter at utdanningene må bli enda mer arbeidslivsrelevant, sier president i NITO, Trond Markussen til Khrono.

Veldig glad for studentenes svar

Lise Lyngsnes Randeberg er president for Tekna. Hun er veldig glad for svarene fra studentene.

— Studentene våre er jo kjempefornøyd. De føler seg attraktive i forhold til arbeidslivet og de opplever at utdanningen de får er relevant. Dette er svært gode nyheter for lærestedene, sier Randeberg.

Randeberg trekker også fram Teknas egen arbeidslivsundersøkelse.

— Vi spør våre studentmedlemmer fem måneder etter at de har sluttet om de er i relevant jobb. I fjor høst svarte 90 prosent av våre medlemmer med masterutdanning ja på dette spørsmålet. Mange svarer også at de har jobb før de er ferdig utdannet. Det er altså også stor rift om de beste kandidatene, sier Randeberg.

NIFU fant helt andre tall

Lise Lyngsnes Randeberg
Lise Lyngsnes Randeberg

Disse tallene fra Tekna er i motstrid til funn NIFU presenterte i sin kandidatundersøkelse i april.

Kandidatundersøkelsen 2017 viser at ledigheten blant kandidater med master i ikt-fag er på 14 prosent et halvt år etter at de avla eksamen.

Det er en økning fra 9 prosent i forhold til undersøkelsen i 2015.

— Arbeidsgivere sier at de trenger ikt-kompetanse, men likevel sliter nyutdannede med denne kompetansen med å få seg jobb. Det er et paradoks, sa forsker Liv Anne Støren ved NIFU i april. Hun la til at NIFU ikke har noen god forklaring på hvorfor det er slik.

— Man kan lure på om utdanningene er godt nok rettet mot arbeidslivet, men det blir spekulasjoner og er uansett ikke en forklaring på hvorfor ledigheten synes å ha økt i denne gruppen, sa Støren i april.

Les også: Stor og økende arbeidsløshet blant ikt-kandidater med master

Heidi Arnesen Austlid i IKT-Norge reagerer også på kontrasten mellom tallene fra Tekna og NIFU.

— Næringslivet innen it melder om et stort behov for kompetanse og arbeidskraft. Det er mange undersøkelser som viser dette. Blant annet tall fra NAV der antall ledige stillinger i denne kategorien har mangedoblet seg på få år, sier Austlid, men legger til:

— Det kan tenkes at noe av forklaringen ligger i geografiske utfordringer. Mange av arbeidsplassene er konsentrert rundt de stor byene, og dermed at utfordringen ligger i at studentene må flytte på seg for å få relevant jobb.

— Må bygge bedre bro mellom næringsliv og utdanningene

Håkon Haugli i Abelia er på lik linje med Austlid og Randeberg og Markussen glad for at studentene er så positive til egen relevans og utdanning.

— Likevel: Deres svar står litt i motstrid til hva våre medlemsbedrifter forteller oss, sier Haugli og fortsetter:

Håkon Haugli, Abelia.
Håkon Haugli, Abelia.

— Mange av våre bedrifter forteller at de ofte må bruke et par år på å avlære de nye studentene det de har med seg, samtidig som de har stort behov for oppdatert kompetanse for at de skal yte fullgod jobb.

Haugli trekker fram at når det skal bygges bro mellom næringsliv og utdanningene må det skje begge veier.

— Jeg ønsker meg flere gjesteforelesere, eller gjesteprofessorer, eller hva man ønsker å kalle det, fra næringslivet og inn i forelesningssalene. Samtidig må næringslivet være åpne for å ta ansatte fra utdanningene inn i næringslivet, sier han.

Her støtter han opp under forslag fra rektor på OsloMet, Curt Rice, som snakker om at man kanskje på lik linje med at man gir de faglige ansatte forskningsfri, også må vurdere å gi dem praksisfri, slik at de kan hospitere i arbeidet.

Les også: Derfor søker jeg fire nye år som rektor på OsloMet

Haugli ønsker seg også mer systematisk kontakt mellom ledelsen hos studiestedene og næringslivet.

— Vi ser noen steder i Norge man har lykkes litt med dette, eksempelvis på Kongsberg og i Ålesund. Kanskje har flere noe å lære av de samarbeid man har utviklet på disse plassene, trekker Haugli fram.

Ønsker seg bedre ordninger for praksis

Heidi Arnesen Austlid forteller at deres inntrykk fra bedriftene stemmer overens med det Haugli forteller, nemlig at studentene kanskje ikke har fullt så oppdatert utdanning som de selv tror.

— Våre bedrifter forteller også at mye tid går med til å avlæring og oppdatering den første tiden nyudannede er hos dem, forteller hun.

Austlid er også opptatt av å få mer praksis inn i utdanningene. Det samme trekker Randeberg i Tekna fram.

Austlid sier at dette jo også vil være være bra for arbeidslivet.

— Praksis vil bedre samarbeidet, og det vil gjøre at utdanningene er mye mer tett på det arbeidslivet de skal levere kandidater til. For studentene er det bra, og for bedriftene vil jo praksisstudentene faktisk avhjelpe i en situasjon der man har manko på kompetanse, sier hun.

Heidi Arnesen Austlid, IKT-Norge.
Heidi Arnesen Austlid, IKT-Norge.

Randeberg trekker fram at hun er usikker på om praksisen skal gjøres til en etablert og integrert del av utdanningene, men hun er enig i at samarbeidet mellom utdanningene og bedriftene burde styrkes også med tanke på å gjøre det lettere for studentene å skaffe seg relevant arbeidslivserfaring mens de er under utdanning.

— Foreldet regelverk for innovasjon i utdanning

Austlid trekker også fram at de ser at flere av lærestedene sliter med et tungrodd og foreldet regelverk når det gjelder å gjøre endringer i utdanningene, og prøve ut nye løsninger.

— Regelverket og prosessen rundt NOKUT er altfor tungrodd og tar for lang tid. Her må man kunne finne bedre og mer fleksible løsninger slik at utdanningene i større grad kan prøve ut nye løsninger, mener Austlid.