UNIVERSITETET I SØRØST-NORGE
Ansatte reagerer på krav om høflighet på jobben i Sørøst
— Signaliserer mistillit, sier ansatte. — Kulturbygging. sier ledelsen om de nye retningslinjene der ansatte blir bedt om å være høflige mot hverandre.
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) skal snart behandle nye personalpolitiske retningslinjer.
I prosessen har krav om å være høflige mot hverandre ført til diskusjon og uenighet.
Fagforeningene ønsket at krav om høflighet enten fjernes eller begrunnes. Ledelsen svarer at det handler om hvilke signaler de vil sende.
— Vil ha en forklaring
I forslaget til de nye de personalpolitiske retningslinjene til universitetet står det at «I USN har alle en høflig og respektfull omgangsform i møte med hverandre.» Dette kommer fra et avsnitt om arbeidsmiljø, og en lignende formulering er også med i de nåværende retningslinjene som ble vedtatt i 2018 og gjaldt ut 2024.
Siden perioden er over, arbeider USN med å revidere disse retningslinjene sammen med tillitsvalgte. Det er den nevnte setningen fagforeningene har sagt til ledelsen at de ønsker fjernet eller få ordentlig begrunnet. Saken skal diskuteres førstkommende mandag.
— Slike retningslinjer signaliserer mistillit til de ansatte. Da antar man at vi allerede har et problem med høflighet, og at problemet er så stort at vi må ha retningslinjer for det, sier Tony Burner, som er professor i engelsk fagdidaktikk ved USN, og hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved universitetet.
Også NTL, Tekna og Parat er samstemte med Forskerforbundet i sin tilbakemelding til USN om at de ikke ønsker beholde denne formuleringen.
— Vi vil ha en forklaring på hva disse ordene betyr når de brukes i retningslinjene. Hvorfor mener arbeidsgiver at de skal stå der, på den måten de gjør? Vi avventer en forklaring, både på ordene og hvorfor ledelsen er fast bestemt på å beholde formuleringen, sier Håkon Kvissel Ohren, studieveileder ved USN og hovedtillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL).
Ønsker å gi signal
For ledelsen ved Universitetet i Sørøst-Norge handler disse retningslinjene om kulturbygging.
— Vi ønsker å gi et signal om kulturen vi ønsker ha ved USN. Det er rett og slett en påminnelse om å tenke over hvordan man prater med hverandre. Det er ment som kulturbyggende element i våre personalpolitiske retningslinjer, sier personal- og organisasjonsdirektør Elisabeth Ernø Borhaug.
— Signaliserer dette mistillit til de ansatte?
— Jeg oppfatter det ikke sånn i det hele tatt. Det er slett ikke vår hensikt, sier Borhaug.
Hun har forståelse for fagforeningenes perspektiv.
— Om man skal påpeke dette for de få som trenger en påminnelse kan vi risikere at andre opplever det som en pekefinger. Som sagt er vi ikke ferdige med retningslinjene ennå, da vi skal drøfte saken i neste IDF-møte, sier Borhaug.
Problematiske tilfeller overalt
USN ønsker tydelige rammer.
– Vi har hatt episoder mellom ansatte som ikke var greit. Vi opplever at det er ulik behandling av folk internt. Vi vet at meningsutvekslingen i akademia kan være røff, sier Borhaug.
Burner syns ikke slike retningslinjer er veien å gå.
— Man finner problematiske tilfeller ved alle arbeidsplasser, men det er arbeidsgivers rolle å ta tak i disse få tilfellene. Nærmeste leder, nestleder, instituttleder, de må ta tak — og hvis ikke de klarer det, så har lederne et problem. Det skal ikke gå utover alle andre ansatte, sier Burner.
— Veldig subjektivt
— Er dere uhøflige med hverandre ved USN?
— Det er vi jo selvfølgelig ikke. Alle arbeidsplasser kan ha sine konflikter, eller oppførsel som for noen oppleves uhøflig. Noen har en direkte omgangsform og andre har ikke det. Noen kan oppleve denne direkte formen som uhøflig eller lite respektfull. Det er veldig subjektivt hva man opplever som høflig og uhøflig, sier Burner.
På et universitet skal det være takhøyde, mener Burner, og det kan man miste med slike retningslinjer. Han opplever lite klarhet i de konkrete kriteriene til høflig og respektfull omgang.
— Kan det ikke være bra å ha tydelige regler for kranglefantene i akademia?
— Vi har en forventning om folkeskikk blant kolleger uavhengig av hva som står i retningslinjene. Bikker det over i mobbing, trakassering, eller et dårlig arbeidsmiljø, så har vi lovverk som ivaretar dette. Vi må tåle ulike personligheter i akademia, sier Burner.
Ikke regler
Fagforeningene sier de ikke får tydelige svar på hvordan høflighet skal defineres eller hvorvidt det vil bli sanksjoner om man ikke er høflig nok.
— Dette er retningslinjer, ikke regler. Hvis noen oppfører seg ufint, så forventer vi at partene går i dialog og finner ut av ting seg imellom. Med disse elementene i retningslinjene ønsker USN å tydeliggjøre forventninger, sier Borhaug.
Burner syns dette er feil vei å gå for et universitet.
— I Norge og andre steder er det tendenser til at man går bort fra mandatet til et universitet: Sannhetssøken og fri tenking. Debatt uten begrensninger. Steg for steg går vi bort fra det. Selv om en setning om høflighet kan virke ukontroversiell, så ser jeg et stort problem her. Det er veldig synd at arbeidsgiver ikke ser det, sier Burner.
Nyeste artikler
Han sikret flertall for valgt rektor. Kom inn på styreliste i tolvte time
Hva kan universitetene gjøre for Gaza?
Talet på studentar som får tilrettelegging aukar. Oscar (25) har eksamen i einerom
Demonstranter ødela for millioner: — Trist at universitetet blir møtt som en fiende
Når forsøk på inkludering fører til ekskludering
Mest lest
Ansatte reagerer på krav om høflighet på jobben i Sørøst
Øyvind Eikrem har fått se mappen sin: NTNU og PST har hatt kontakt siden 2014
Meiner rektorane bør slutte å sutre. — Problemet er innavl, nepotisme og svak styring
Vil legge om doktorgradsutdanninger
Snart kan ingen lære norske elever fremmedspråk