LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
statsbudsjettet 2025
Realnedgang for universiteter og høgskoler, mer til fagskoler
Oddmund Hoel og regjeringen holder ord: Det blir ikke mer penger til universiteter, høgskoler og forskning i 2025, men fagskolene får 1000 studieplasser ekstra, og IKT-utdanninger får 100 nye studieplasser.
Publisert
Sist oppdatert
Ålesund/Oslo (Khrono): I dag la mindretallsregjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet fram sitt siste budsjett før stortingsvalget neste høst. Som ventet er det styrket forsvar, sikkerhet og beredskap som prioriteres i statsbudsjettet for 2025.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel valgte å presentere sitt budsjett i Ålesund, der han benytter anledningen til å besøke en fagskole, en IKT-bedrift, samt NTNU Ålesund.
Universiteter og høgskoler vil få 46,4 milliarder i 2025. Ifølge forsknings- og utdanningsminister Oddmund Hoel innebærer budsjettet en realnedgang fra 2024 på 1,3 prosent, mens det er en liten vekst sammenlignet med 2019.
— Nedgangen skyldes utelukkende utfasing av tiltakene under koronapandemien, sier Hoel til Khrono.
Fornøyd minister
Hoel sier han er veldig fornøyd med budsjettet sitt.
— Budsjettet er godt egnet til å treffe de store samfunnsutfordringene Norge står overfor. Det handler om kompetansemangel over hele landet og sikkerhet. Vi har et budsjett også for kunnskapssektoren som støtter opp under regjeringens hovedprioriteringer, sier han til Khrono.
Tidligere på dagen var han på omvisning på Fagskolen Møre og Romsdal.
— Det er vel ikke uten grunn at du startet dagen på en fagskole?
— Vi har de to siste årene styrket fagskolene med 500 studieplasser årlig. I år kommer det 1000 studieplasser. De blir fordelt gjennom Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) på vanlig måte, sier Hoel.
Hoel er fornøyd med at de har fått plass til 50 desentrale studieplasser innen medisin, og han kommer med 100 nye studieplasser innen IKT.
— Dette er en videre oppbygging av prioriteringene vi har startet på innen IKT. Fordelingen er gjort til de ulike institusjonene, sier Hoel.
Han trekker også fram en fortsatt styrking av arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning.
UHR: — Lite ambisiøst
Sunniva Whittaker er leder for Universitets og høgskolerådet (UHR) og også rektor ved Universitetet i Agder.
— Vi er litt skuffet. Det vi fryktet er en realitet, og det er et lite ambisiøst budsjett som legges fram for vår sektor, sier Whittaker til Khrono når vi treffer henne i vandrehallen på Stortinget.
— Vi ser som et eksempel at studenter må betale hvis du velger å ta opp igjen en eksamen du har bestått. Dette utfordrer jo igjen gratisprinsippet. Vi opplever altså 1,3 prosent i realnedgang, og 0,2 prosent vekst sammenlignet med 2019, men da må man huske på at vi har flere studenter nå enn den gang. Og det som er bekymringsfullt er at for flere av våre medlemsinstitusjoner går dette rett ut over kjernevirksomheter, utdanning og forskning, sier Whittaker.
— Det er nedbemanning av vitenskapelige ansatte. Det tar lang tid å bygge opp fagmiljøer, det tar kort tid å rive dem ned igjen. Dette ser vi jo eksempelvis innen lærerutdanningene som politikerne er veldig opptatt av skal vokse, sier Whittaker.
Rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, er også bekymret over budsjettet.
— Men sett med våre øyne en litt mykere landing enn vi hadde forventet. Dette ABE-kuttet som ble videreført som et kutt for satsinger, er noe nedjustert, og det er gledelige for oss, sier østfoldrektoren.
— Blant de som satser mest
— Rektorer landet rundt ber deg se til Sverige og Finland og øke satsing på forskning?
— Vi er fortsatt et av de landene innen OECD som bruker flest offentlige kroner på høyere utdanning og forsking. Vi viderefører det aktivitetsnivået vi har hatt. Så håper vi at vår nye strategi fra i våres også skal sørge for at private aktører satser mer på forskning, sier Hoel.
— Din kollega forsvarsministeren har fått god rammevilkår, snakker dere sammen?
— Forsvarsministeren er en av de jeg snakker mest med. Det er jo slik at det ikke bare er forsvaret selv som skal rekruttere til Forsvaret, eller forske innenfor deres felter. Her åpner det seg muligheter for den sivile sektor, og her kan universiteter og høgskoler og institutter melde seg på.
— Og det blir åpen ramme for retur-EU?
— Ja det blir det, sier Hoel.
Forskningsministeren garanterer at aktivitetsnivået innen forskning opprettholdes.
— Men vi legger om måten vi bevilger penger til en del aktiviteter på. Som eksempel: regjeringens etter av 70 millioner kroner til en fullt ut utbygd satsing på kvanteteknologi, men bare 1,5 av disse millionene kommer til syne på budsjettet i 2025, sier Hoel til Khrono.
Han legger til at det er også endringer med tanke på Norges kontigent til Horisont Europa, som gir utslag, men han garanterer at dette er bare tekniske endringer.
Her kan du følge Oddmund Hoels presentasjon av statsbudsjettet:
Kutt og satsinger
Blant kuttene i bevilgningene til universiteter og høgskoler er det største kuttet på grunn av at studieplasser og rekrutteringsstillinger som kom under pandemien inndras. Dette utgjør til sammen et kutt på 656 millioner kroner.
Det såkalte satsingskuttet, inndragning til satsinger, er redusert og blir på 167 millioner i 2025. Dette kuttet heter nå «Reduksjon for å frigjøre midler til omprioriteringer innenfor det samla budsjettforslaget».
Resultatbasert tildeling, basert på resultater i 2023, er 205 millioner lavere enn i 2024, og kutt i forbindelse med innføring av studieavgift for utenlandske studenter blir på 80,6 millioner kroner.
Det kommer 165 nye studieplasser til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Som kjent fra før kommer det 50 nye, desentraliserte studieplasser i medisin. NMBU får 10 nye studieplasser til veterinærstudiet, på toppen av de 10 som kom i revidert budsjett, og det blir 100 nye studieplasser innen IKT.
Blant andre endringer er 120 millioner til desentraliserte og fleksible studietilbud, som nå gjøres om fra søknadsbasert til rammebevilgning.
