LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Kommentar: Tove Lie
Dette er noe nytt: Sluttpakker og oppsigelser i akademia
En fast ansettelse ved et statlig universitet eller høgskole har vært selve tryggheten med stor «T». Slik er det ikke lenger.
Publisert
Oppdatert
Direktøren ved landets største universitet, Bjørn Haugstad, tok bladet fra munnen under tirsdagens styremøte ved NTNU:
— For ett år siden kunne jeg ikke garantere at det ikke vil komme oppsigelser. Nå kan jeg garantere at det vil bli oppsigelser ved NTNU, sa han.
Dagen før hadde alle ansatte ved lærerutdanningen ved universitetet blitt tilbudt frivillige sluttpakker, og hvis ikke mange nok takker ja, blir det oppsigelser.
Og hva er grunnen til at man havnet der? I styrepapirene er første punkt på lista: «Mangel på forståelse/anerkjennelse av situasjonen, og nødvendigheten av å gjennomføre tiltak».
Regnskapet fra første tertial i år viser et minus i forhold til budsjett på 170 millioner kroner ved NTNU. Det meste av avvikene er lønn og høyere pensjonskostnader. Det er for mange ansatte. Målet nå er rykke tilbake til 2018-nivå.
Og det er utfordringene flere steder:
- For høye lønns- og pensjonskostnader
- For lav studiepoengproduksjon (for få som gjennomfører studiene sine)
- Lave søkertall
- Nullvekst i bevilgningene fra myndighetene
For mange ansatte
Allerede for et år siden var Haugstad klar i talen om at det var for mange ansatte ved universitetet. Ifølge beregninger den gangen måtte man ned med 600 årsverk de neste årene, forklarte direktøren til universitetets ege avis, UA.
NTNU teller i dag, ifølge sin egen hjemmeside, vel 8000 årsverk med over 9000 ansatte. Så den prosentvise reduksjonen i årsverk er ikke stor.
Men ingen av de 9000 ansatte har noen gang vært i nærheten av å måtte tenke på sluttpakker eller oppsigelser.
Det må en grundig mentalitetsendring og realitetsorientering til hos mange for at omstillingene som myndighetene nå forventer i kunnskapssektoren skal gå uten store skjær i sjøen.
NTNU har vist at de har vært gode på å kutte ansatte tidligere. Fra 2017—2018 kuttet de så hardt blant administrativt ansatte at daværende direktør måtte innrømme at de kanskje hadde tatt for hardt i.
NTNU var blant de beste i klassen i slanking av administrasjonen. Nå sikter man bredere. Sluttpakketilbud går til alle ansatte ved lærerutdanningen.
Under forrige kuttrunde ved NTNU hadde sittende direktør Bjørn Haugstad en annen posisjon enn i dag. Da var han, fra 2013-2018, statssekretær for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i Erna Solbergs regjering.
Jevn vekst
Den gangen var han sjef for det som mange nå vil huske som de gode tider i akademia. Selv om kunnskapssektoren også årlig ble presentert for ABE-kutt (avbyråkratiserings- og effektivitetskutt), så var det stort sett vekst i budsjettene — og ikke minst: en uttalt politisk satsing på høyere utdanning.
— Vi skal realisere kunnskapssamfunnet. Dette er nøkkelen til velferden. Vi skal konkurrere på å være smartest — ikke billigst. Slik kan vi bære velferdsutgifter og lønnsnivået vårt i framtiden også, sa Erna Solberg på pressekonferansen der regjeringsplattformen ble presentert i 2013. Hun understreket også at den nye blåblå regjeringen ønsket seg flere universitetsmiljøer i verdensklasse.
Dette virker veldig lenge siden.
Siden den gang har den geopolitiske situasjonen endret seg og et rustningskappløp og økonomiske nedgangstider har truffet verden.
Det gikk ikke lang tid etter at Russlands invasjon av Ukraina var en realitet i februar 2022, før daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i en rødgrønn regjering med Jonas Gahr Støre (Ap) i spissen, erklærte at «festen er over» i akademia.
Han ble møtt med hoderysting og protester og ble mektig upopulær blant de han skulle ha ansvaret for som statsråd.
Festbrems
Borten Moe ga beskjed om å tråkke på bremsen og i første rekke var det kostnader til nye bygg som ble sterkt redusert. Så kom uttalelsene hans om en total makeover av hele høyere utdanningssektoren.
Og siden har det bare ballet på seg, med forskjellige Senterparti-statsråder med ansvar for høyere utdanning, men den samme politikken.
— Vi må prioritere hardere og vil møte knallharde prioriteringsdebatter framover. Valgene vil kjennes tøffere enn før, men kanskje likevel ikke slik resten av verden har levd mens vi har vært på fest de siste 30 årene, sa han i Trondheim høsten 2022.
Og Borten Moe advarte:
— Hvis ikke går det «ravgæli».(«Ravgæli» er trøndersk for skikkelig ille.)
Det gjenstår å se hvor ille det blir, men uansett så er det nye og annerledes tider i vente ved de fleste av landets høyere utdanningsinstitusjoner.
NTNU er ikke alene om å ha økonomiske utfordringer selv om de var først ute med å tilby sluttpakker til samtlige ansatte ved lærerutdanningene sine mandag denne uka.
Ikke flertall ved UiS
Universitetet i Stavanger og rektor Klaus Mohn var først ute blant universitetene med å ta Borten Moes ord på alvor. Allerede høsten 2022 vurderte Mohn nedlegging av studier som gikk i minus, ville sjekke ut næringslivssponsing av andre studier og vurderte å innføre mer markedstenking — for å få endene til å møtes. Kontroversielle forslag alle sammen.
Nå må UiS kutte 200 millioner kroner for å komme i økonomisk balanse innen 2026 og ifølge foreløpig budsjett for 2025 skal antall årsverk, som er i underkant av 2000, ned med 10,5 prosent.
Flere av tiltakene som rektor Mohn har foreslått har møtt massiv kritikk fra ansatte og fikk heller ikke flertall i styret.
— Eg skjønner rasjonale og kriteria og at det må gjerast prioriteringar. Men å gjennomføre desse prioriteringene i praksis er like krevjande for meg som for alle andre, sa han i et intervju med Khrono i 2022.
OsloMet kutter
OsloMet slo fast på sitt styremøte tirsdag at de må kutte 100 millioner kroner i 2025. Fakultet for helsevitenskap er hardest rammet.
De har lav studiepoengproduksjon, det betyr i praksis at de har for mange studenter som ikke fullfører studiene sine på bachelor i sykepleie. Og universitetene får betalt per studiepoeng som studentene opparbeider.
Ifølge økonomidirektør Line Haugen på styremøtet er det aller viktigste er at OsloMet tar inn flere studenter som tar flere studiepoeng og gjennomfører studiene. Slik vil inntektene øke, men ikke med en gang. Først to år etter fullføring kommer «betalingen» fra staten.
Svikt i søkertall — f.eks. til lærerutdanningene landet rundt er også en økonomisk bekymring hos mange. Og flere legger nå ned ulønnsomme studier med lave søkertall. Beregninger gjort for Khrono viser at de lave søkertallene til lærerutdanningene vil bety et kutt i bevilgninger fra staten på 600 millioner kroner i året.
Bare i år, etter at søkertallene ble kjent, har 60 studier blitt trukket fra landets universiteter og høgskoler. Sviktende søkertall og dårlig økonomi er grunnen.
Ravgæli med feil ledere
Hvor «ravgæli» situasjonen i kunnskapssektoren er akkurat nå, er ikke godt å si og heller ikke hvordan den kan komme til å bli. Men at den uvante situasjonen skaper uro, både blant den menige vitenskapelig ansatte, administrativt eller teknisk ansatte er hevet over tvil.
Og kan hende finner man den største uroen i ledersjiktet ved universitetene og høgskolene. Lederne har heller ikke vært med på dette før.
Det går en ledelsesdebatt i Khrono om dagen. Tom Karp og Trond Blinheim ved Høyskolen Kristiania skrev nylig et innlegg om» lederismen»: «Det er blitt så mange ledere at det er vanskelig å få øye på kjernevirksomheten for bare ledelse»,
Jeg tror ikke nødvendigvis at man trenge mange ledere. Men er det noe man trenger i det som kan komme til å bli krisetider, så er det kloke, kreative og gode ledere, som kan holde hodet kaldt og hjertet varmt for samfunnsoppdraget og kjernevirksomheten. Det både kan og bør stå seg selv etter at rustningskappløpet som nå tar mye av fellesskapets ressurser, en dag må være over.
