utdanning
Norske ministre er de lavest utdannete i verden
Norske statsråder har lavest utdanningsnivå i verden. Nesten alle med universitetsutdanning har studert på samme sted.
På andre statistikker
utmerker de skandinaviske landene seg med et generelt høyt utdanningsnivå. Når
det gjelder landets ledende politikere, stiller det seg motsatt:
På listen med 126 land som forskere har undersøkt, ligger Norge, Danmark og Sverige helt på bunnen.
Rangeringen baserer seg på et stort datainnsamlingsprosjekt ved Universitetet i Oslo (UiO) og informasjon om utdanningsbakgrunnen til 40 000 statsråder i 126 land i perioden 1966—2021.
De høyest utdannede regjeringsmedlemmene finnes i USA. Dernest følger søreuropeiske land som Spania, Italia, Portugal og Frankrike.
Oslo, UiO — og Erna
I det store tallmaterialet fant forskerne at nesten alle norske statsråder som har universitetsutdannelse har studert ved Universitetet i Oslo. Fram til slutten av 1990-tallet fantes det så godt som ingen universitetsutdannete statsråder med utdannelse fra Bergen.
35 prosent av norske statsråder med vitnemål fra universitetet har dette fra Universitetet i Oslo. Bare 4 prosent har studert ved Universitetet i Bergen.
Dette bildet gjelder for hele perioden forskerne har sett på. I databasen ligger, i tillegg til informasjon om utdanning, data om politikernes geografiske og sosiale bakgrunn.
— Folk med bakgrunn fra Oslo har tatt størst plass i alle de norske regjeringene i perioden, sier postdoktor Jacob Nyrup, som har ledet det store datainnsamlingsprosjektet ved Institutt for statsvitenskap (UiO).
Men én statsminister brøt dette mønsteret:
Da Erna Solberg ble statsminister i 2013, økte representasjonen fra hennes hjemby Bergen betraktelig.
Folkelig deltakelse
Nyrup tror den tradisjonelt brede, folkelige deltakelsen i politikken er noe av forklaringen på utdanningsnivået til norske statsråder.
— Ideen om at politikken skal representere det brede lag av befolkningen står sterkt. Den politiske kulturen er ikke som i en del andre land, der en elite i stedet har dominert politikken, sier Nyrup til Khrono.
Forskningsfunnene er også omtalt i UiOs forskningsmagasin Apollon.
De høyest utdannede regjeringsmedlemmene finner vi i USA. Dernest følger søreuropeiske land som Spania, Italia, Portugal og Frankrike høyt.
Nær 100 prosent av amerikanske regjeringsmedlemmer de siste 50 årene har universitetsutdannelse. I Norge er tallet litt under 70 prosent.
— De parlamentariske systemene i Norden kan være en faktor som påvirker tallene i retning av bredere representasjon, som gjør at de høyt utdannede elitene blir mindre dominerende, sier Nyrup.
Høyt utdannete toppolitikere er ikke et fenomen forbeholdt rike land. Også i land som Kenya og Egypt er utdanningsnivået blant statsråder høyt.
Diktaturer utdanner
Et annet noe overraskende funn datamaterialet, slik Nyrup ser det, var utdanningsnivået blant diktatorenes ministre.
— De styrende i diktaturene har tradisjonelt hatt relativt lav utdanning. Nå ser vi at utdanningsnivået har gått opp. Det kan virke som det generelt har foregått en profesjonalisering av politikken i disse landene, sier han.
Et eksempel på dette er Kina.
— Der har Maos revolusjonære gjort plass til en ny elite av høgt utdannete partifunksjonærer, sier Nyrup.
Før var universitetene i Storbritannia den største leverandøren av statsråder i verden. Den posisjonen har USA overtatt. Også Sovjetunionen var i sin tid et sted svært mange av verdens vordende statsledere tok sin utdannelse. Den rollen har Russland aldri gjenerobret etter Sovjetunionens kollaps.
Nyeste artikler
De nasjonale strateger — hvor ble de av?
Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak
Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler
Én av tre britiske studenter frykter universitetskonkurs
Norge trenger svenske forskningstilstander
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Satte ny doktorgradsrekord i vår