Å stenge et universitet har alvorlige konsekvenser

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I regjeringens beredskapsplan for smitteoppblomstring er et av tiltakene som vurderes dersom smitten blomstrer opp «å stenge universiteter og høyskoler». Vi vil advare mot at dette blir sett på som et tiltak med små ringvirkninger.

Som Walhovd og Lau skriver har stengingen av sektorens bygninger 12.mars hatt alvorlige konsekvenser for vår forskning. Det er med andre ord ikke bare situasjonen for våre mange studenter som bekymrer oss.

les også:

Kunnskap i koronaens tid bør kunne konkurrere med kjøpesentre

Den 12. mars var den første beskjeden at universitetene ble stengt. Vi oppfattet dette som en klar marsjordre, og gjorde nettopp det. Etter noen timer ble det presisert at universitetet ikke skulle stenges helt og fullt; det var bygningene som skulle stenges, mens ansatte skulle ha hjemmekontor. Fra disse hjemmekontorene skulle vi tilby digital undervisning.

Vi har levert. Vi klarte raskt å snu skuta og tilby studentene rimelig god digital undervisning og alternative eksamensformer. Det har vært lagt ned en enorm innsats for å få dette til, men det kommer en tid etter pandemien. Da vil vi kunne se effektene på studieprogresjon, på læring, og på studenters psykiske helse.

Vi vil da også kunne se konsekvensene for forskningen. Det er ingen tvil om at deler av forskningen i betydelig grad har blitt skadelidende. Uten tilgang til labber og infrastruktur ble mange prosjekter, og mange stipendiater og post docs forsinket.

Derfor er vi nå i en situasjon hvor vi har etablert tydelige retningslinjer for forlengelser basert på individuelle vurderinger. Kostnadene må i stor grad dekkes gjennom utsatt utlysning av basisfinansierte rekrutteringsstillinger. I tillegg må Forskningsrådet, EU og helseforetakene ta sin andel av kostnadene.

Universitetet i Oslo er nå åpent, og vi følger situasjonen nøye og kontinuerlig. Så åpent som mulig og så lukket som nødvendig er vårt prinsipp. UiO skal selvfølgelig følge smittevernreglene og bidra til å hindre smittespredning. Det er rettesnoren når vi jobber videre mot et høstsemester vi håper og tror blir langt mer normalt. Vi planlegger for så mye fysisk tilstedeværelse som mulig i høstsemesteret, samtidig må vi ivareta mennesker som er mer utsatt. Det blir ingen enkel høst.

Vi er enige med Walhovd og Lau når de understreker at myndighetene må se de betydelige konsekvensene av å stenge ned universitetene. Universitetene er ikke «undervisiteter» som kan utføre hele sitt samfunnsansvar gjennom digital undervisning. Forskningsoppdraget er helt essensielt. Det er ikke slik at det koster lite å stenge oss ned, og det er paradoksalt når universitetene stenges ned mens IKEA og landets puber og utesteder får holde åpent.

Å stenge et universitet bør være noe av det siste man vurderer, og bør kun finne sted når situasjonen er blitt svært så alvorlig.