DEBATT ● ATLE HAUGE , MARIA RØHNEBÆK OG SIGRID MYKLEBØ

Å bruke innovasjon som et tomt «moteord» fremstår som utdatert

Man kan få inntrykk av at innovasjon er noe man bør være for eller mot. Vi mener det er behov for noen nyanseringer, skriver forsker og førsteamanuensiser ved HINN.

Å tilnærme seg innovasjon som et tomt «moteord» fremstår som utdatert, skriver Hauge, Røhnbæk og Myklebø ved Høgskolen i Innlandet.
Maria Røhnebæk
Førsteamanuensis ved HINN Maria Røhnebæk
Atle Hauge
Professor ved HINN Atle Hauge
Sigrid Myklebø
Førsteamanuensis HINN Sigrid Myklebø
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det går en debatt om innovasjonsbegrepet i Khrono, og da spesielt innovasjon i akademia. Man kan få inntrykk av at innovasjon er noe man bør være for eller mot, og vi mener det er behov for noen nyanseringer.

Kristoffer Chelsom Vogt stiller viktige og interessante spørsmål om innovasjonsbegrepet og den sentrale rollen det har fått i forskning og høyere utdanning, ikke minst i systemer for forskningsfinansiering. Han problematiserer særlig at innovasjonsbegrepet er uklart, og mener dette speiles i definisjonene som brukes av offentlige aktører. Definisjoner av innovasjon er imidlertid ikke uklare - de er forenklende. Det må de nødvendigvis være.

Det finnes mange ulike definisjoner av innovasjon, men så og si alle vektlegger det samme: Innovasjon innebærer å skape eller innføre noe nytt; dette nye må tas i bruk, implementeres, eller kommersialiseres i et marked; og det nye forventes å gi en form for verdiskaping.

Denne forståelsen av innovasjon er ikke motstridende med Schumpeters begrep om «kreativ destruksjon»; nyskaping vil i de aller fleste tilfeller innebære at eksisterende løsninger, praksiser eller industrier utfordres og fortrenges.

Innovasjon innebærer derfor ofte kontroverser, konflikter og motstand. Gjeldende definisjoner av innovasjon utelukker heller ikke at innovasjoner kan ha negative konsekvenser, det kan bidra til verdiskaping for noen og verdiforringelse for andre.

Det er kanskje disse «mørke sidene» ved innovasjon som Vogt mener bør komme bedre frem, men det er noe annet å diskutere om innovasjonsbegrepet er uklart. Det er utvilsomt viktig å belyse negative konsekvenser ved innovasjon, nettopp for å unngå at innovasjon bare blir et honnørord, men dette er også i høyeste grad pågående diskusjoner. Eksemplene på dilemmaer og negative konsekvenser av innovasjon er mange.

Åtte av de ti rikeste i verden skapt formuen sin gjennom digitale innovasjoner. Dette har gjort at vi i dag har en grotesk skjevfordeling (...).

Atle Hauge , Maria Røhnebek og Sigrid Myklebø

En effekt av raskere innovasjonstakt og teknologisk utvikling, er for eksempel økte forskjeller. Ifølge Forbes har åtte av de ti rikeste i verden skapt formuen sin gjennom digitale innovasjoner. Dette har gjort at vi i dag har en grotesk skjevfordeling der disse ti rikeste mennene (for alle er menn) eier mer enn den fattigste halvparten (fire milliarder mennesker) av jordas befolkning.

Innovasjon som strategi for regional utvikling kan også være problematisk. I mange tilfeller kan det synes som de som trenger innovasjon mest, er de som har dårligst forutsetning for å innovere eller ta nye løsninger i bruk. Regioner i stagnasjon og nedgang har enorme utfordringer med å komme seg ut av uføret. Dette kan få store politiske konsekvenser. Regioner som ikke har en høy innovasjonstakt og som sakker akterut i kunnskapssamfunnet, viser sin misnøye ved stemmeurnene.

I en artikkel fra 2018 beskriver professor ved London School of Economics (LSE) Andrés Rodríguez-Pose det som «The revenge of the places that don’t matter». Der forklarer han både Trump og Brexit ved hjelp av disse mekanismene. Populisme og en dreining mot ytre høyre, har god grobunn i steder og regioner med dårlig vekst og mørke framtidsutsikter. Senest i valget i Italia så man det samme mønsteret.

Alt tyder på at vi ikke kan fortsette å bruke ressurser på den måten vi gjør nå, men samtidig fremheves innovasjon som løsningen på klima- og miljøproblemene vi har i dag. Flere peker på mulighetene for grønn vekst. Per Espen Stoknes, forsker ved BI og tidligere vararepresentant på Stortinget for MDG, definerer dette på denne måten: Grønn vekst er en økning i økonomisk produksjon som senker det samlede fotavtrykket. Ved hjelp av innovasjon og teknologiske fremskritt ser man for seg en utvikling der både levestandard og BNP øker selv om man bruker mindre ressurser.

Schott og Steinmuller beskriver en tredje generasjons innovasjonspolitikk der målet er å bidra til grønne innovasjoner hos den enkelte bedrift eller hele regioner, og innovasjonspolitikken har som ambisjon å hjelpe overgangen mot mer bærekraftige samfunn, både når det gjelder miljø og sosial bærekraft. Dermed forstås innovasjon både som årsaken og løsningen på de enorme klima- og miljøutfordringene vi står midt oppe i.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

I dette landskapet trengs det ikke et snevrere (eller klarere) innovasjonsbegrep, men snarere et utvidet innovasjonsbegrep - slik begrepet også har utviklet seg de siste årene. En bred definisjon er viktig for å fange opp kompleksiteten i hva innovasjon handler om i dagens samfunn, og få fram at effekter av innovasjon kan forstås ut fra ulike dimensjoner (utover økonomisk vekst).

Samtidig trengs det nyanserte debatter og forskning om innovasjon, slik at det utvikles kunnskap om innovasjoners både positive og negative konsekvenser. Dette krever tverrfaglige og flerfaglige tilnærminger til innovasjon, som belyser konsekvenser fra ulike perspektiver og ståsted.

Det betyr selvsagt ikke at all forskning skal handle om eller lede til innovasjon, men det er viktig å erkjenne at innovasjon vil være en sentral del av både problemene og løsningene vi står overfor fremover.

Det finnes dessuten et større spekter av innganger til å koble forskning og innovasjon enn det Vogt gir inntrykk av i sin kronikk. Å søke innovasjonsprosjekter som krever «forhåndserklæringer» om resultat og effekter er åpenbart ikke den beste veien å gå, og skaper lett frustrasjoner.

Særlig når det gjelder prosjekter forankret i samfunnsvitenskapelig forskning og humaniora. Kritisk diskusjon om innovasjonsdiskursene i akademia og systemer som skal stimulere til innovasjon er viktig, men å tilnærme seg innovasjon som et tomt «moteord» fremstår som utdatert.

innovasjon debatt innovasjon norge hinn meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS