De forbudte ord ● Hilde Gunn Slottemo
Ord som makt
Lista med flaggede begreper er et av de ekstreme utslagene av Trump-administrasjonens ønske om å styre kunnskapsutviklinga. Men hvilke ord finner vi ikke på fy-ordlista?


Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Vi er mange som de siste ukene har fått kaffen i halsen og en vond klump i magen når vi har sett hva som nå skjer i amerikanske universiteter og forskningsmiljøer. Lista med flaggede begreper er et av de ekstreme utslagene av Trump-administrasjonens ønske om å styre kunnskapsutviklinga. Gjennom denne lista er det laget et finmasket nett som fanger inn svært mye forskning og fagformidling.
Jeg har gjennom min egen forskning berørt mange av ordene på denne lista: discrimination, equality, female, gender, identity, inclusion, political, privilege, race and ethnicity, sociocultural — for å nevne noen.
De har vært viktige i alle de forsknings- og formidlingsprosjektene jeg har gjennomført, enten det har dreid seg om industrisamfunnets utvikling, om ytringsfrihet, om arbeidsliv eller om universitets- og høgskolehistorie. Hvordan kan en drive historisk forskning uten å skrive om hvordan samfunnet utvikler seg forskjellig for ulike samfunnsgrupper og hvordan mennesker kan ha ulike interesser og oppfatninger? Da er det naturlig å nevne både kjønn og etnisitet, for eksempel.
Og hvordan kan en professor i historie unngå å bruke et begrep som historically!
Det er tankevekkende å studere de utvalgene av begreper som er gjort i den trumpske fy-lista. Det er tydelig at den har de amerikanske woke-debattene som utgangspunkt, og woke har vært orientert mot noen utvalgte temaer og debatter. Kjønn og etnisitet er blant dem.
Andre begreper er derimot i liten grad tatt med. Det gjelder for eksempel begreper knyttet til sosial klasse. De er fraværende, eller i alle fall mye mindre tydelig. Ord som kapitalisme, proletariat, klasse, arbeider og prekariat er derfor ikke med på lista.
De er ikke blitt oppfattet som en del av en identitetspolitisk bevegelse på samme måte som de kjønns- og etnisitetsrelaterte begrepene.
Det er også et annet trekk ved denne lista som er interessant, nemlig hvordan den forholder seg til samfunnets maktposisjoner. Mange historikere og andre samfunns- og kulturforskere har vært opptatt av hvordan menneskers forståelser av seg selv og andre i stor grad er relasjonelt formet: Vi oppfatter begrepet kvinne i relasjon til begrepet mann, en minoritet ses i lys av majoriteten, homofile forstås i forhold til heterofile osv.
Da er det interessant å se hvordan det bare er den ene sida av denne relasjonen som er med på lista: Svart er med, ikke hvit; kvinne er med, ikke mann. Enkelt sagt: Den øverste posisjonen i en maktrelasjon er altså ikke med, bare den nederste.
Dermed fratar en forskere muligheten for å studere hvordan makt formes relasjonelt og hvordan mange forståelser og fortolkninger i samfunnet organiseres i og handler om maktstrukturer.
For meg som nestleder i Forskerforbundet er utviklinga i USA skremmende. Selv om vi også i Norge har hatt enkeltpolitikere som har forsøkt å påvirke eller styre forskninga og forskernes arbeid, så er det jo ikke i nærheten av det vi nå ser i USA. Situasjonen der er helt absurd. Den er en viktig påminnelse om verdien av akademisk frihet og ytringsfrihet.
De skal vite at vi tenker på dem når de fører sin kamp for kunnskapens frihet og for den frie forskninga.
Hilde Gunn Slottemo
Den ekstreme situasjonen i USA er grunnen til at Forskerforbundet nylig formulerte en støtteerklæring til våre amerikanske kolleger. Vi ønsket å uttrykke solidaritet med forskere og fagpersoner i amerikanske forsknings- og utdanningsinstitusjoner.
De skal vite at vi tenker på dem når de fører sin kamp for kunnskapens frihet og for den frie forskninga. Det som nå skjer, er et kraftig angrep på den akademiske friheten. Den er en grunnleggende forutsetning for all forskning.
Dette har betydning for samfunnet som helhet. Offentlig tillit til kunnskap er avhengig av at institusjonene er faglig uavhengige og at de er åpne for debatt, kritikk og meningsytring. Trump-administrasjonens angrep på forskninga er derfor et angrep på og en trussel mot det amerikanske demokratiet.
Av den grunn ønsker altså Forskerforbundet å signalisere solidaritet og støtte til våre kolleger i USA, slik også flere forskere og forskningsmiljøer i Norge har gjort.
Nyeste artikler
Rektor i retten om motvarsel: — Har ikke plaget meg spesielt
Det motsatte av ytringsfrihet
Studenter i forskning: En nøkkel til raskere bruk av kunnskap
Heia Team Hagen for et sterkt og fremoverlent UiB gjennom tøffe tider
Ord som makt
Mest lest
Elon Musk blir ikke kastet ut av vitenskapsakademi
Avbrøt USA-turen og hastet hjem da han oppdaget at styret skulle ansette ny dekan
Sjefene som tjener over en halv million på ekstrajobber. — Flott og sunt
Student brukte KI og fikk tidenes strengeste fuskestraff
Professor møter rektor i retten. Forlanger erstatning frå NHH etter varslingssak