Norge trenger flere med høyere yrkesfaglig utdanning

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Norge har et kritisk behov for vesentlig mer høyere yrkesfaglig kompetanse. Dette behovet vil øke i fremtiden. Særlig er behovet stort innenfor helse- og omsorg, bygg og anlegg, digitalisering og tekniske fag. En betydelig økning i andelen som har høyere yrkesfaglig kompetanse ansees også som et nødvendig premiss for det grønne skiftet.

Dette kritiske behovet er dokumentert gjennom utallige utredninger og rapporter de senere år fra Kompetansebehovsutvalget så vel som organisasjonene i arbeidslivet. Det er bred politisk enighet om at vi må styrke høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) i Norge for å sikre en arbeidsstyrke som har høy og relevant kompetanse og god omstillingsevne. Men skal vi få til dette må vi se utdanningssystemet i sin helhet og sørge for at de ulike sektorene komplementerer hverandre. Mens universitetene skal tilby utdanning som ikke er definert av arbeidslivets skiftende behov, skal fagskolene nettopp tilby utdanning som er erfaringsbasert og svarer på arbeidslivets behov.

Debatt ● Adeline Berntsen Landro og Elin Dahling

Alle heier på yrkesfag, men …

Ny forskning som dokumenterer den praksisnære og erfaringsbaserte kompetanses betydning for nødvendig innovasjon, tillegges sjelden vekt når dimensjonering i høyere utdanning diskuteres. Høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) får ikke den anerkjennelse innenfor dagens nasjonale kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) som det faktiske læringsutbyttet ofte tilsvarer. NKR er et verktøy som skal samle norske kvalifikasjoner i et felles rammeverk. På den måten skal NKR også vise hvilket nivå ulike kvalifikasjoner ligger på i forhold til hverandre.

Flere fagskolestudenter tar allerede HYU tilsvarende NKR nivå 6 i dag, men læringsutbyttebeskrivelsene justeres ned til nivå 5 for å tilpasse seg lovverket, hvor høyere yrkesfaglig utdanning er låst til nivå 5.1. og 5.2. Studentenes faktiske kompetanse etter endt HYU blir følgelig ikke formelt anerkjent. Dette fører til at norske bedrifter som ansetter disse får problemer med å dokumentere sine ansattes kompetanse i internasjonale anbudsrunder, eller de må rett og slett rekruttere fagfolk fra andre land selv om de som utdannes i Norge i praksis innehar den nødvendige kompetansen. Det skaper problemer for den enkelte under og etter utdanning, for bedriftene og for samfunnet. Denne særegenheten må det gjøres noe med. Det er også et faktum at NKRs plassering av HYU gjør det krevende å utvikle internasjonalt samarbeid. Få land i Europa kjenner til nivå 5.2, men vi vil finne samme utdanninger på nivå 6 i mange europeiske land hvis vi sammenligner læringsutbyttebeskrivelser. I tillegg så deler HYU ut Eqvet studiepoeng og ikke ECTS poeng som benyttes ellers på nivå 5-6-7-8 i Europa. Fagskolesektoren er også klare til å lansere flere studier som er viktige for det grønne skiftet, og som på sikt vil gi læringsutbytte som ville blitt plassert på høyere nivå på kontinentet enn det fagskolene har lov å tilby i Norge i dag.

Skal utdanningssystemet fungere på en god måte er det viktig å legge til rette for et dualt system, hvor universitetene skal tilby høyere akademisk utdanning med vekt på teori og forskning, og fagskolene tilby høyere yrkesfaglig utdanning som er erfaringsbasert og praksisnær. Slik kan begge søylene tilbys på alle nivå, med ulike typer læringsutbyttebeskrivelser.

Vi trenger en beskrivelse av høyere yrkesfaglig utdanning på NKR-nivå 6-8, som skiller seg fra universitetstilbudene. Læringsutbyttet forutsettes å være på samme nivå, den generelle kompetansen bør være lik. Men, når det gjelder kunnskap og ferdigheter må den yrkesfaglige utdanningen vektlegge erfaringskompetanse og faglig kunnskap der den akademiske utdanningen vektlegger forskning og teori.

samordna opptak

Fagskole: Dette er den mest populære utdanningen

Nokut fikk i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å utrede muligheten for parallelle sett med læringsutbyttebeskrivelser for de tre øverste nivåene i NKR med sikte på mulig endret innplassering av fagskoleutdanning (HYU). Bakgrunnen for en slik gjennomgang er at EQF (European Qualification Framework) åpner for parallelle sett med kvalifikasjoner ved at læringsutbyttebeskrivelsene innenfor et fagområde eller et yrkesfelt enten er forsknings- eller erfaringsbasert. Dette gjør det mulig å ha flere ulike typer kvalifikasjoner på samme nivå i kvalifikasjonsrammeverket, med ulike læringsutbyttebeskrivelser. Utviklingen kan gi grunnlag for et nytt to-løps system for høyere utdanning i Norge, med en UH-sektor som styres av UH-loven og forvaltes av staten og en fagskolesektor som styres av Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Sammen vil de to løpene åpne opp for et bredt spekter av utdanningsmuligheter.

Nokut sin evaluering av NKR presenteres 24.5. Det er overveiende sannsynlig at evalueringen tegner opp ulike scenarioer som blant annet åpner for høyere yrkesfaglig utdanning på høyere nivåer, uten nødvendigvis å anbefale dette. For dette er nemlig til syvende og sist et politisk spørsmål som politikerne må ta ansvar for. Da må politikerne, som har erkjent viktigheten av satsing på høyere yrkesfaglig utdanning for å dekke nasjonens fremtidige kompetansebehov, handle.

Som den tidligere rapporten fra Technopolis fra 2022 påpekte, er det ikke er noe i veien for at «Regjeringen eller Stortinget bestemmer at vi også i Norge skal oppfatte tertiær utdanning og høyere utdanning som synonyme begreper for utdanning på NKR-nivåene 5-8». Slik kan fagskoleutdanninger få status som høyere utdanning uten at noe blir endret for utdanningen på universitetene. De fagskolene som da blir institusjonsakkreditert (slik regjeringen nå legger til rette for) og leverer utdanningsløp over NKR nivå 5, kan da få benevnelsen faghøyskoler. Det passer bra all den tid vi da ikke vil ha noen høyskoler igjen, fordi de innen to år vil ha blitt universiteter.

utviklingsmidler

Gir over 50 millioner kroner til fagskolene