Universiteter og høgskoler ble stevnet for retten 46 ganger – tapte bare én gang

Utvekslingsstudenten ved Universitetet i Oslo (UiO) nektet aldri for at han hadde brutt sitatreglene i masteroppgaven sin. I teksten hadde han brukt to lange passasjer som han ikke oppga at var sitater fra en annen kilde. Men det var aldri hans intensjon å fuske, framholdt han.

Den kopierte teksten utgjorde kun rundt fem prosent av avhandlingen. Det tok derimot ikke fakultetet, og senere den lokale og den sentrale klagenemnden, hensyn til. Studenten fikk annullert masteroppgaven.

Men han nektet å godta avgjørelsen og tok saken til retten. Og der gikk det som det pleier å gå.

Fuskesaker er vanligst

Universitetene og høgskolene taper så å si aldri i retten, skal vi tro en sammenstilling Kunnskapsdepartementet har laget.

I 2020 og 2021 ble de stevnet for retten minst 46 ganger. En stevning er det formelle dokumentet man må levere til domstolen for å starte en rettssak mot noen.

Kun i én rettssak tapte institusjonen — mer om den senere. Halvparten av sakene kom riktignok aldri så langt som til rettssalene.

Fuskesaker var den vanligste sakstypen. Staten mottok i denne perioden 18 stevninger der studenter tatt for fusk ville prøve saken for retten.

I 12 av sakene ble det rettssak. Staten ble frikjent i alle. I de seks siste sakene trakk studentene kravet før det gikk så langt.

Da saken til utvekslingsstudenten ved UiO kom for retten i mars i år, hadde han allerede skrevet en ny masteroppgave. Oslo tingrett mente fem prosent tekstlikhet lå klart over grensen for hva som skal regnes som juks. Han hadde utvist minst grov uaktsomhet, konkluderte retten.

At studenten hevdet han hadde fått mangelfull veiledning, vektla ikke retten. Og heller ikke at han sa han hadde vært stresset, at han var en internasjonal student og at det skjedde under koronapandemien.

Han fikk ikke medhold og ble også dømt til å betale 61.000 kroner i saksomkostninger.

• Les også: Sykepleierstudent ble utestengt i to semestre etter å ha kopiert noen setninger hun hadde skrevet selv.

— Ofte vanskelig å bevise at de ikke jukset

Kunnskapsdepartementet vil ikke kommentere tallene.

Advokat Kristian Berge i Osloadvokatene har imidlertid en formening om hvorfor studenter ikke vinner fram. Han har ført to fuskesaker for retten de siste to årene og hatt flere hundre fuskesaker i klagenemndene. Berge mener det ofte er vanskelig for studenten å bevise at de ikke har jukset.

— Det er ikke alltid det er mulig for studenten å legge fram dokumentasjon som kan underbygge påstanden deres. Det kan selvfølgelig skyldes at de har fusket, men jeg tror ikke det gjelder alle de tilfellene der studentene mener de er uskyldige, sier han.

Han nevner forelesningsnotater som eksempel. Du kan ikke bevise at du har brukt forelesningsnotater til oppgaven din hvis du har kastet disse.

Han mener også at studentene ofte kommer til retten med lav troverdighet.

— For når studiestedene forbereder saken, virker det som de utreder først og fremst for å underbygge mistanken om at studenten har jukset. Og at de i liten grad undersøker studentens forklaring, hevder han.

— Men retten skal jo gjøre en selvstendig vurdering?

— Ja. Men jeg tror nok at det henger igjen ganske mye at studentenes troverdighet er svekket helt fra starten av. Det er ofte de faglige vurderingene fra sensor som blir brukt som begrunnelse for å utestenge studentene. Sensor følger opp saken helt til den blir avgjort, og det blir fort slik at sensorene går seg litt fast i den vurderingen helt fra starten av, hevder han.

Mente besvarelsene var påfallende like

Berge sier at det ikke nødvendigvis er «de beste» sakene som blir prøvd for retten. Det tar lang tid å behandle juksesaker, mange studenter ønsker bare å komme seg videre, sier han.

I mars i år representerte han to studenter ved Universitetet i Sørøst-Norge som ble utestengt på grunn av ulovlig samarbeid på eksamen. Studentene hevdet at likheten i besvarelsene skyldtes tilfeldigheter. Men de ble ikke trodd.

Retten mente besvarelsene deres var påfallende like, og fant heller ingen god forklaring på hvorfor kandidatene hadde valgt samme tilnærmingsmåte på samtlige oppgaver.

• Les om saken her: Utestengte studenter ble ikke trodd av retten

Innstilt som nummer en, men fikk ikke jobben

I oversikten fra Kunnskapsdepartementet er det i alt 12 saker innenfor arbeidsrett. Men bare to endte opp i en rettssal. I de andre ble det en minnelig løsning mellom partene.

I den ene saken følte en person seg forbigått i en ansettelsesprosess ved et universitet. Hun hadde av en enstemmig bedømmelseskomite blitt rangert som nummer en til den vitenskapelige stillingen. Komiteen mente hun hadde størst vitenskapelige kvalifikasjoner.

Men personen som fikk jobben, hadde også annen relevant kompetanse, lød begrunnelsen. Det var betydelige forskjeller i de to kandidatenes undervisningskompetanse, ifølge ansettelsesutvalget. Personen som følte seg forbigått kunne heller ikke undervise på norsk. Hun hadde problemer med å besvare spørsmål fra salen under prøveforelesningen, ble det framholdt.

Oslo tingrett mente at universitetet ikke hadde gjort noe galt. De mente blant at det ikke var noen tvil om at ansettelsesutvalget hadde adgang til å fravike komiteens rangering. Saksøker tapte. Hun ble også pålagt å betale 220 000 kroner i saksomkostninger.

— Du får beholde jobben eller du mister den

Fagforeningen Forskerforbundet har tatt ut tre stevninger i perioden. Alle endte i minnelig løsning. Leder Ann Turid Opstad i Forskerforbundets juridiske seksjon sier at når de tar ut stevning, er det ofte oppsigelses- og avskjedssaker. Det gjelder også disse tre, men hun vil ikke kommentere dem nærmere.

Om hvorfor partene ofte blir enige før det blir rettssak, sier hun:

— Det er ofte skjønnsmessige vurderinger. Mye kan avhenge av vitneforklaringer, så det er vanskelig å være 100 prosent sikker på et utfall i den ene eller andre retningen. Og i en rettssak blir det ofte enten eller. Du får beholde jobben eller du mister den. Men når man inngår kompromisser, er de fordi man finner bedre løsninger, sier hun.

Hun utdyper:

— Det kan være at en får godt betalt, hvis for eksempel en arbeidsgiver ser at det er begått feil, og kanskje ikke ønsker en langvarig rettssak. Av og til er det kanskje ikke så ok å gå tilbake til en stilling heller, hvis du føler at arbeidsgiver ikke vil at du skal være der.

Forskerforbundet ga i fjor også advokathjelp til Øyvind Eikrem, da NTNU forsøkte å gi ham sparken. Saken gikk imidlertid ikke så langt at det ble tatt ut stevning, selv om Eikrem truet med rettssak. For også der ble partene enige. Utfallet ble at han sluttet som førsteamanuensis, fikk sluttpakke og en fireårig postdoktorstilling med nesten én million i årslønn.

• Les også: Professor Nils Rune Langeland tapte i tingretten - mister jobben

Sykepleierstudent vant over staten

I 2020 og 2021 var det også sju rettssaker med studenter som hadde blitt utestengt, begrunnet med manglende skikkethet eller ikke godkjent politiattest.

I én av sakene vant studenten fram. Dette var ved en privat høgskole, men det var vedtaket til det statlige organet Felles klagenemnd studenten prøvde for retten. Saken handlet om en sykepleiestudent som ikke fikk lov å ta studiets praksisperiode på grunn av tidligere rusproblemer og dommer. Institusjonen fryktet at kvinnen, som hadde vært rusfri i tre og et halvt år, kunne få tilbakefall.

Men Oslo tingrett mente dette var lite sannsynlig og ga henne medhold. Hun fikk dermed fortsette på sykepleierutdanningen.