Slår alarm: — Nød­vendig å si fra nå, før denne ned­byggingen går for langt

«Som fagmiljø opplever vi at universitetet har startet en systematisk demontering av lærerutdanningene i regionen og oppløsningen av viktige kompetansemiljø som har blitt bygget opp gjennom snart 50 år.»

Dette skriver omtrent alle fagansatte, 34 stykker, ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT Norges arktiske universitetet i Alta. Det står i et brev sendt til rektor Anne Husebekk, dekan Sonni Olsen og instituttleder Siw Skrøvset i slutten av mars.

De roper varsku. De er bekymret for lærerutdanningenes fremtid i Finnmark, et område som flere tidligere har sagt har et lærer-problem.

10 prosent ufaglærte

I 2019 var 8,8 prosent av grunnskolelærerne i Finnmark ufaglærte, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. I 2020 var tallet 10,4 prosent for det nye fylket Troms og Finnmark.

Samtidig ser man at færre og færre søker seg til lærerutdanningene, både i nord og i resten av landet.

«I en villet prosess flyttes studietilbud, lærerressurser og viktig kompetanse ut av Finnmark til Tromsø uten at en ser ut til å ha tenkt igjennom hvilke konsekvenser dette har for universitetets samfunnsoppdrag i Finnmark», skriver de 34 videre i brevet.

Altaposten omtalte brevet først, men også Khrono har fått innsyn i det.

Khrono har etterpå vært i kontakt med 17 av brevskriverne via e-post:

Helge Chr. Pedersen, Elena Merzliakova, Beathe Sætveit, Saeed Manshadi, Merete Daniloff, Mona Pettersen Rist, Ingvild Jensen, Fredrik Danielsen, Mariann Andersen, Stefan Holander, Birgitte Bentsen, Gro Jensen, Carola Kleemann, Gøril Figenschou, Rigmor Mikkelsen, Gudrun Aas og Stig Uteng.

søkertall

Frykter økt lærermangel etter nedgang i søkertall

Har sett en gradvis nedbygging

— Hvorfor valgte dere å sende dette brevet nå?

— Vi valgte å skrive dette brevet nå fordi kollegiet over tid har sett med uro på en utvikling vi mener bidrar til å svekke campus Alta, svarer de 17 i en e-post til Khrono.

De sier de har sett dette gradvis skje over flere år, etter at Høgskolen i Finnmark ble en del av UiT i 2013. Både ved at studier ikke opprettes eller settes i gang og ved at stedlig ledelse har forsvunnet slik at innflytelse på instituttets politikk fra Alta har blitt mindre.

I tillegg har de sett at mange stillinger ikke har blitt erstattet ved naturlig avgang.

— At brevet ble sendt nå må ses på bakgrunn av siste omorganisering hvor stedlig ledelse ved campus Alta har blitt borte og hvor alle høringsuttalelser og signaler fra campus Alta har blitt overhørt. Det har med andre ord vært en prosess der Finnmarks interesser ble ignorert, skriver de ansatte i e-posten.

Den stedlige ledelsen i Alta ble borte fra 1. januar i år. I strategisk ledergruppe er det nå ingen faglige med kontoradresse Alta, ifølge de 17.

— Vi anså det derfor som nødvendig å si tydelig ifra nå, før denne nedbyggingen går for langt, skriver de ansatte.

rektor svarer

Rektor Husebekk: — Jeg vil ikke slippe saken før den er løst

Mener det er avgjørende for Finnmark med et sterkt campus Alta

— Hvor alvorlig er situasjonen, slik dere ser det?

— Vi ser det som avgjørende for Finnmark at UiT bygger et sterkt lærerutdannings-campus i Alta. Alle tall viser at skoler og barnehager i regionen er avhengig av utdannede lærere fra Alta. Vi utdanner i stor grad folk fra Finnmark og Nord-Troms for Finnmark og Nord-Troms, i tillegg så kommer det tilreisende studenter utenfra regionen som ofte går inn i lærerjobber i regionen etter endt utdanning, skriver de ansatte i e-posten til Khrono.

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

I brevet de sendte til ledelsen ved UiT i slutten av mars skriver de 34 ansatte som først skrev under på brevet at campus Alta i årene 2011 til 2019 utdannet rundt 170 barnehagelærere, 200 grunnskolelærere og 110 masterstudenter i spesialpedagogikk.

«Ett til tre år etter endt utdanning jobber de aller fleste av disse i barnehager og skoler i Finnmark: 95 % av barnehagelærerne, 67 % av lærerne og 68 % av spesialpedagogene. I tillegg viser kandidatundersøkelsen at lærerutdanningene i Alta fører til en liten netto tilflytting av kompetent arbeidskraft til fylket», står det i brevet.

— For at vi skal kunne fortsette å ha vitale og gode lærerutdanninger i Finnmark må universitetet satse i Finnmark. Det må en bevisst politisk satsing til, det krever involvering fra de ansatte og at universitetet forstår utdanningsregionen. Denne kompetansen sitter i Finnmark og vi anser det som avgjørende at campus Alta er sentral i den videre utviklingen av utdanningene i regionen, skriver de 17 av de totalt 34 underskriverne som svarer Khrono.

samordna opptak 2021

Ny tollutdanning topper. Lærerutdanning stuper

— Frustrerende

— Dere skriver i brevet at det er flere konkrete ting som har skjedd, som dere mener viser at UiT er i ferd med å bygge ned lærerutdanningen i Alta. Hvordan opplever dere dette i det daglige?

— Det oppleves nok for mange som frustrerende. Det betyr for eksempel at flere fagmiljøer blir små. Det betyr at det forventes at mer av undervisningen skal foregå på campus Tromsø (450 km unna), noe som vil føre til langt større reisebelastning, svarer de ansatte i e-posten.

De legger til:

— Det fører til at vi må avvise studenter som ønsker å ta masterspesialisering som vi ikke kan tilby. Det fører til lang vei til faglig og administrativ ledelse, og til at de ansatte i Alta på langt nær har den samme tilgangen på instituttets ledelse som våre gode kolleger ved campus Tromsø har.

Les også

Færre studenter i Harstad og Narvik etter fusjon

Venter på konkrete planer og implementering

Siden Altaposten først omtalte saken, har brevskriverne vært i møte med instituttledelsen, med leder Siw Skrøvset i spissen.

Noe de også ba om da de sendte brevet til universitetsledelsen.

Opplevelsen av møtet var nok noe delt, ifølge de 17 Khrono har vært i kontakt med.

— Mange sitter nok igjen med et inntrykk av at instituttets ledelse forstår bekymringene og tar dem på alvor. Det ble startet en dialog om en del konkrete tiltak og endringer som kan bidra til å styrke lærerutdanningene i Finnmark. Andre sitter nok kanskje fortsatt igjen med en noe avventende holdning og ønsker å se konkrete planer for framtiden og implementeringen av disse som følger opp ordene om at ledelsen anerkjenner bekymringene og at de ønsker et sterkt campus i Alta, skriver de ansatte.

— Ingen nedbygging på gang

Dekan Sonni Olsen svarer på vegne av ledelsen og sier de tar bekymringene på alvor.

— Dette gir uttrykk for en bekymring for egen arbeidsplass og fortsatt utvikling på campus Alta. Det må vi ta på alvor, sier Olsen, som også mener det er noe godt ved at bekymringene nå kommer frem.

Og en ting er hun helt klar på:

— Det er ingen nedbygging av campus Alta på gang, og det er heller absolutt ingen intensjon, sier Olsen.

Dekanen forteller at de i flere år har jobbet med å få til en ny organisering av instituttet, som nå har ansatte både i Tromsø og Alta, etter fusjonen i 2013.

— Vi var nødt til å gjøre en reorganisering for å hente ut synergiene, som var målet etter fusjonen. Det har vi ikke klart i stor nok grad, da det har vært to separate enheter i Tromsø og Alta. Men vi har en veldig god instituttledelse nå som har stort fokus på å få den nye organisasjonen til å fungere godt sammen, sier Olsen.

Debatt ● Karl Øyvind Jordell

Mot SSBs og departementets tvilsomme tall har lærerutdannere lite å stille opp med i rekrutteringen

Og det er helt avgjørende at de får til, mener Olsen.

— Dette er et av de største instituttene ved UiT. Vi har store oppgaver, blant annet må vi ta i bruk flere digitale løsninger og gjøre utdanningene våre enda mer fleksible. Og da må vi jobbe sammen som et institutt. Hvor man har kontoret sitt er mindre viktig, vi må se fagmiljøene våre i sammenheng for å lykkes, sier Olsen.

Lover assisterende instituttleder på plass

På spørsmål om de kommer til å revurdere og innføre på nytt stedlig ledelse ved campus Alta, svarer dekanen slik:

— Vi har et fakultetsstyrevedtak som sier at en del av ledelsen skal være i Alta. Det hører med til historien at det er oppnevnt en assisterende instituttleder på campus Alta, men som av eget ønske har valgt å utsette oppstart i stillingen, sier Olsen.

Instituttet er organisert med en leder og tre assisterende instituttledere. Den ene av de assisterende skal sitte i Alta.

— Intensjonen var at den assisterende instituttlederen med ansvar for livslang læring og etter- og videreutdanning skal sitte i Alta, som i tråd med vår plan skal skje fra 1. januar 2023. I tillegg har vi assisterende kontorsjef som sitter i Alta, sier Olsen.

Hun legger til:

— Men vi kommer ikke til å gå tilbake til at det skal være en ledelse bare med ansvar for Alta. Den assisterende instituttlederen som skal inn der blir del av en samla ledelse på tvers av Tromsø og Alta.

Dessuten er Olsen uenig med brevskriverne om at det ikke er noen faglig ledelse igjen i Alta, da det sitter to ledere for to av de største fagseksjonene ved instituttet i Alta.

Olsen har god tro på at de ansatte og instituttet skal komme godt ut av situasjonen de nå står i, etter det hun betegner som gode møter mellom brevskriverne og instituttledelsen.

Lover å være enda tydeligere

Hun sier at instituttledelsen kommer til Alta allerede i neste uke for å følge opp konkrete tiltak, som de håper vil bidra til å styrke campus Alta.

— En sentral oppgave er å utrede en ny versjon av den fleksible grunnskolelærerutdanningen 1-7 som skal starte i 2022. Den er det veldig viktig at campus Alta er i førersetet for. De er en kjemperessurs og har lang erfaring med å drive desentraliserte utdanninger. Fagmiljøet i Alta står i sentrum for å få dette til, sier Olsen.

I tillegg er det satt i gang noen tiltak på forskningssiden, opplyser Olsen.

— Vi har nå svart på brevet deres, og om det enda ikke er tydelig hva jeg mener som dekan i denne saken, så vil jeg gjøre det enda tydeligere, sier Olsen.