Husebekk mener UiB-Olsen kan være utsatt for en svertekampanje

I disse dager starter konsulentselskapet PwC gjennomgangen av den mye omtalte Knudsen-saken ved Universitetet i Bergen. Resultatet av gjennomgangen skal være klart i begynnelsen av mars.

Kort fortalt handler saken om at tidligere UiB-rektor Dag Rune Olsen skal ha jobbet for at UiB skulle kjøpe en idé og et selskap fra tidligere NHO-direktør Tom Knudsen. Ideen handlet om å lage en digital portal for kobling mellom arbeidsliv og studenter for praksis.

Samarbeidet mellom de to ble gjenstand for mye medieoppmerksomhet rundt juletider.

Flere saker

Khrono og andre medier har skrevet mye om saken, som kom i kjølvannet av at Dag Rune Olsen like før jul takket ja til å ta over som rektor ved UiT Norges arktiske universitet (UiT) når Anne Husebekk gir seg 1. august.

3. januar valgte Dag Rune Olsen å annonsere at han gikk av som rektor ved UiB, for å unngå habilitetsproblemer i forbindelse med UiT-ansettelsen, og det faktum at han allerede i vårsemesteret skal jobbe med rekruttering og overgang til ny ledermodell med ansatt heller enn valgt rektor ved UiT.

21. januar publiserte Bergens Tidende den neste UiB-saken i rekken, som handler om at Dag Rune Olsen og universitetet skal ha lovet titalls millioner kroner til et universitet i Kina, penger som det kinesiske universitetet foreløpig ikke har sett noe til. Saken ble også omtalt i Khrono.

les også

Råder ansatte til ikke å snakke med media om Knudsen-saken før i mars

Få vil si noe

Med de tre ovennevnte sakene, er det grunnlag for å si at det har stormet rundt både Universitetet i Bergen og avgått rektor Dag Rune Olsen de siste to månedene.

Khrono har vært i kontakt med flere universitets- og høgskolerektorer over den siste uken for å høre hva de tenker om uroen i vest.

De aller fleste ønsker ikke å uttale seg, mens noen få andre, deriblant Anne Husebekk, som altså blir Dag Rune Olsens forgjenger ved UiT i sommer, snakker gjerne med Khrono om dette.

— Det er aldri hyggelig når kolleger på andre universiteter kommer opp i situasjoner som de Dag Rune Olsen har kommet opp i nå, sier Husebekk, før hun understreker:

— Jeg har ingen formening om hvor alvorlige disse sakene er. Når det gjelder Knudsen-saken, så avventer vi gjennomgangen. Når det gjelder de andre sakene så tenker jeg at de sannsynligvis må ses i en slags kontekst. Det kan handle om interne forhold ved Universitetet i Bergen.

— Kan du utdype det?

— Når det dukker opp mange ulike saker med relativt tett mellomrom, kan man alltid lure på om noen ønsker å kritisere Olsen offentlig. Kanskje noen ønsker å sverte ham offentlig, og i den forbindelse leter etter saker der han kan kritiseres for noe. Jeg vet ikke hvorfor det er slik, svarer Husebekk.

— Er Olsen utsatt for en svertekampanje?

— Det vet jeg ikke, men man kan tenke seg at han er det, ja.

Khrono har vært i kontakt med Dag Rune Olsen om Anne Husebekks uttalelser i denne artikkelen. Hva han har å si, kan du lese mer om her.

— Ut av kontekst

Anne Husebekk understreker at hun ikke vet nok om de ulike sakene til å kunne si noe konkret om dem. Samtidig er hun opptatt av viktigheten av at kolleger støtter hverandre når det stormer.

— Når man har vært rektor i nesten åtte år, er det opplagt at det finnes saker som man kan kritiseres for. Å tenke noe annet, vil være naivt. Med jevne mellomrom hender det at journalister tar tak i disse sakene, selv om det ikke alltid har skjedd noe som egentlig er så kritisk. I disse tilfellene blir sakene så store som journalistene gjør dem til.

— Har media blåst opp sakene om UiB og Olsen?

— Det har jeg ikke grunnlag for å mene noe om, men vi ser stadig eksempler i media på at ulike saker blir tatt ut av kontekst. Det hender at det som står i avisene ikke er den hele og fulle sannheten, eller til og med at media misforstår sakene, sier Husebekk.

debattinnlegg fra anne husebekk

Vi valgte Dag Rune Olsen fordi han var best kvalifisert

— Klønete håndtert

UiT-rektoren står for tiden selv midt i en slags mediastorm, der Tromsø-avisen Nordlys har satt søkelys på det som av avisen kaller lukrative etterlønnsordninger som ledere ved UiT og andre universiteter og høgskoler ofte har.

Ordningene er ment for å frigjøre tid til faglig oppdatering etter en periode som leder i akademia, og for at ledere som går av etter for eksempel én eller to åremålsperioder skal få tid til å sette seg inn igjen i forskningen og undervisningsarbeidet.

Eksempler på slike avtaler kan være ett eller to år med full lønn etter endt rektorperiode.

— Personlig har jeg blitt utsatt for relativt krass kritikk i media for dette, men det folk gjerne glemmer er at denne ordningen har eksistert siden 1970-tallet, og er godt begrunnet. Man må gjerne kritisere ordningen, men man bør ikke gå på person i slike saker, sier Husebekk, og legger til:

— Poenget er at det ikke er lett å stå i slike stormer når de dukker opp. Jeg vet at Dag Rune Olsen er veldig lei seg for alt som blir skrevet i avisene nå. Det kan være moment som er tatt ut av kontekst, og som senere kanskje viser seg å være mindre alvorlige enn det pressen fremstiller det som.

Husebekk sier videre at hun har stor forståelse for at ledere med ulike verv kan føle det belastende å være gjenstand for medias kritiske søkelys.

— Det er klart at det er belastende å bli hengt ut i pressen. Slik jeg kjenner Dag Rune, så er det en mann som har stor lojalitet til UiB, og som i snart åtte år har gjort det han kan for at universitetet skal skinne. Så vidt jeg vet har han ikke høstet noen personlig gevinst i noen av sakene som er omtalt i media, men kanskje har noen av sakene blitt klønete håndtert, slutter rektoren ved UiT.

Whittaker: — Belastende

En av de andre rektorene som sa ja til å la seg bli intervjuet av Khrono om stormen rundt UiB og Dag Rune Olsen, var rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, som for øvrig avla doktorgrad i fransk lingvistikk ved nettopp Universitetet i Bergen på 1990-tallet.

— Som ledere i staten må vi forvente å bli kikket i kortene av pressen og andre. Det hører med til jobben, og slik skal det være, er Whittakers første innspill.

Hun fortsetter:

— Det som jeg mener er spesielt i denne saken, er det massive personfokuset. Uten at jeg kjenner de konkrete sakene veldig godt, så synes jeg for så vidt at omtalen av sakene i seg selv ser ryddige ut. Men der er en dreining fra sak til person i en del kommentarfelt, og det er noe som er beklagelig i alle saker. Det må oppleves veldig belastende for dem det gjelder. Det er ugreit.

Whittaker sier at det er viktig at offentlige institusjoner viser åpenhet når de blir satt under lupen.

— Man kan ikke bare se en annen vei. Samfunnet er tjent med at den offentlige sektoren er mest mulig åpen, sier UiA-rektoren.

les også

Ingen avtale, sier rektor. UiB betaler likevel 540.000