akademia og politikk

44 professorer sitert fra Stortingets talerstol 2021

— Akademia må hjelpe politikerne til å utvide tankesettet, sier Victor Norman - professoren som var referert flest ganger fra Stortingets talerstol i 2021.

— Dersom vi som akademikere i Norge skal forsvare vår eksistens så kan det ikke bare være som bindeledd mellom norsk og internasjonal forskning, sier Victor Norman, som mener at det er en viktig oppgave å fortelle politikere at verden ikke bestandig er slik de tror den er.
Publisert Oppdatert

Lurer du på hvilke og hvor mye norske professorer er nevnt av representantene på Stortingets talerstol, i representantforslag, innstillinger fra de ulike komiteene eller i skriftlige spørsmål i år?

Khrono har på ny gjort matten. Tallene viser at det totalt er 44 professorer som er nevnt i hele 2021 (se oversikt nederst i saken).

Det er ti flere professorer enn i 2020.

Bedre kjønnsbalanse

Av disse er 11 kvinner og 33 menn. Altså er 25 prosent kvinner og 75 prosent menn.

Det utgjør en noe bedre kjønnsbalanse enn i fjor.

I 2020 ble de seks kvinnelige professorene bare nevnt én gang hver. I år er det en kvinne som blir nevnt fire ganger: Professor i pedagogikk Sølvi Lillejord.

Hun har ledet ekspertgruppen for skolebidrag nedsatt av regjeringen, og er nevnt mye på grunn av dette arbeidet.

98 ganger er professorer nevnt i spørsmål eller referater på Stortinget i år. De kvinnelige ble nevnt 14 ganger og de mannlige 84 ganger.

Vi må også ta et ansvar for å vise hvordan forskningen er relevant for det norske samfunn.

Professor em Victor Norman

Distriktsutredning slo an

Professor emeritus Victor Norman er nevnt flest ganger. Han ledet det såkalte Demografiutvalget, som helt på tampen av 2020 leverte sin rapport.

— Du er den professoren som er nevnt flest ganger fra Stortingets talerstol i fjor?

— Hehe, dette skyldes nok Demografiutvalget og ikke noe annet.

— Skjønner, men hva tenker du?

— Det har iallfall ikke noe med akademia å gjøre. Men jeg ledet et utvalg om distriktspolitikk og det er ingenting som slår bedre an i Stortinget enn distriktspolitikk, sier Norman.

Fakta

Slik har vi kommet frem til tallene

  • Måten vi har kommet frem til tallene på, er at vi har brukt Stortingets søkemotor og søkt på «professor» i referatene fra stortingssalen, i innstillingene fra komiteene, i representantforslag og i skriftlige spørsmål sendt til de ulike statsrådene. Vi har ikke søkt i høringer, proposisjoner eller meldinger fra departementene.
  • Det kan gi en feilmargin, da flere professorer kan ha blitt nevnt med navn uten tittel. Derfor har vi søkt opp navnene til de professorene som dukket opp i første søk, og talt på ny.
  • Noen professorer har ledet arbeid med utredninger og NOUer dette året. Vi har ikke talt antall ganger vedkommende er nevnt i spesifikke høringer rundt disse utredningene.
  • Dette søket vil også raskt utelukke flere av forskerne med professorkompetanse på de ulike forskningsinstituttene, da de som regel ikke har professor i stillingstittelen sin.
  • I en og samme debatt i stortingssalen kan en professor bli nevnt av flere politikere. Vi har talt opp hver gang en ny politiker nevner professoren.

Han mener dette er viktig.

— Det er veldig fint å ha vært med på noe som vekker debatt. Og stortingsforhandlingene er den viktigste debattarenaen vi har i Norge, og jeg synes vi er for lite opptatt av den betydningen den faktisk har.

— For en fagperson fra akademia, hvilken betydning bør det legges i å være nevnt på Stortinget?

— Dersom vi som akademikere i Norge skal forsvare vår eksistens så kan det ikke bare være som bindeledd mellom norsk og internasjonal forskning. Vi må også ta et ansvar for å vise hvordan forskningen er relevant for det norske samfunn. Jeg mener jo at hver gang vi er synlige i det offentlige ordskiftet er viktig i så måte og der er Stortinget den viktigste arenaen.

Gi et utvidet tankesett

Victor D. Norman mener Demografiutvalget er et godt eksempel på at akademia er relevante for politikken.

— Jeg var så heldig at Demografiutvalget hadde en faglig og ikke politisk sammensetning. En debatt om utvalgets konklusjoner viser at når akademikere engasjerer seg i samfunnsspørsmål i Norge, så når vi frem. Det betyr ikke at vi får det som vi vil. Men vi legger grunnlag for en debatt som er litt mer opplyst enn den ellers ville være.

— Hvordan føler du politikernes bruk av akademisk ekspertise er her på berget?

— P0litikerne bruker akademisk ekspertise mye, men jeg tror vi som akademikere av og til er for dårlige til å utvide deres tankesett. For det tror jeg er en av de viktigste oppgavene vi har.

Han mener i den sammenhengen at Demografiutvalget er et godt eksempel.

— Vi hadde et budskap som sa at distriktsutfordringen i Norge har forandret seg. Den er ikke fraflytting fra bygdene lengre, den tiden er over. Å få formidlet dette budskapet er et godt eksempel på hvordan demografisk kunnskap er viktig for å forandre det politiske ordskiftet, forklarer Norman.

Taper som samfunn

Å gå mot strømmen er også en vesentlig oppgave for akademia, mener Norman.

— Jeg tror dette er en viktig rolle som akademia må spille. Ofte må vi fortelle politikerne hva de ikke kan gjøre. Men av og til må vi hjelpe dem til å forstå at verden ikke er slik som de trodde den var. Vi skal være et alternativ til common sense.

— Når det gjelder kvinneandelen av akademikere det refereres til på Stortinget er den drøye 14 prosent. Hva sier du om det?

— Det er jo alt for lite. Jeg tenker at vi fremdeles er kommet veldig kort i kvinnesak i Norge og akademia er ingen foregangsarena. Hver gang vi glemmer at minst 50 prosent av intellektet i Norge er kvinnelig, taper vi som samfunn veldig mye.

Det er en viktig oppgave for oss som er ansatt i akademia å forsøke å bidra til at politikkutformingen og offentlige beslutninger blir kunnskapsbasert og så godt opplyst som mulig, mener jussprofessor Hans Petter Graver..

Kunnskapsbasert

Jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo er andremann på listen over de akademikerne det ble referert mest til fra Stortingets talerstol i året som gikk.

— Jeg visste jo ikke om dette, så noen stor betydning har det ikke hatt ennå. Men dette har nok med pandemien og diskusjonen om de ulike tiltakene å gjøre, sier Graver.

— Men som en sentral akademiker, hva betyr det å blir nevnt på Stortingets talerstol?

— Jeg synes det er en viktig oppgave for oss som er ansatt i akademia å forsøke å bidra til at politikkutformingen og offentlige beslutninger blir kunnskapsbasert og så godt opplyst som mulig. I den grad dette er et uttrykk for det, er jo dette positivt, sier jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo.

— Hvordan føler du det står til med politikernes bruk av akademisk ekspertise her til lands?

— Jeg føler det står ganske bra til. Jeg har også vært engasjert i dette som preses i Vitenskapsakademiet. Og en av våre tre viktigste oppgaver er å bidra til kunnskapsbaserte offentlige beslutninger. Der har vi også kartlagt terrenget. Og norske politikere og offentlig forvaltning har mange kanaler for å opplyse beslutningene systematisk med kunnskap gjennom offentlige utredninger og et høyt utdanningsnivå i forvaltningen.

Se på kvinneandel

— Av 98 ganger er det bare 14 der kvinnelige akademikere er nevnt fra Stortingets talerstol. Hva tenker du om dette?

— Det er vanskelig å ha noen spesifikk oppfatning uten å vite mer om fagområder og politikkområder. Men generelt er det et uttrykk for at menn fortsatt er mer synlig i akademia og den offentlige debatten enn det kvinner er. Det kunne vært interessant å se om det er noen utvikling over tid her. Dersom det er en utvikling til det bedre, kan det vel sies at det tar for lang tid. Om det ikke er noen utvikling mot større kvinnerepresentasjon, er det absolutt en grunn til å se nærmere på det.

Først på niendeplass på Khronos oversikt over professorer som er nevnt på Stortingets talerstol, finner vi en kvinne. Det er professor Sølvi Lillejord på SLATE-senteret ved Universitetet i Bergen.

Ringvirkninger

Pedagogikkprofessor Sølvi Lillejord er den kvinnelige professorene som er mest sitert fra Stortingets talerstol 2021.

— Det er klart det betyr noe å bli nevnt fra talerstolen på Stortinget. Det å gjøre et stykke akademisk arbeid som politikere finner så interessant at de tar det opp i Stortinget, vårt høyeste organ, det er jo en veldig viktig del av det å være akademiker. En ting er at vi skal forske og publisere, men vi vil jo gjerne at det skal få ringvirkninger.

— Hva tenker du om politikernes bruk av akademisk ekspertise?

— Jeg vil si det er en slags osmose mellom forskning og politikk. Forskerne trekkes gjerne mot det politikerne er opptatt av og politikerne farges av det forskerne publiserer, det er en spennende interaksjon.

Forklaringskraft

Hun legger til:

— Det er interessant og viktig at Khrono lager disse oversiktene. Det er lærerikt å se hvem som blir referert, det har en slags forklaringskraft i forhold til hva politikerne er opptatt av. Så er det interessant å se hvor politikerne er og hva som fanger deres interesse.

— Vi må se litt på kjønnsfordelingen. Drøye 14 prosent av gangene refereres det til en kvinnelig professor i forhold til mannlige på Stortinget. Hva tenker du?

— Dette høres overraskende lavt ut. Nå er det fortsatt flere mannlige professorer enn kvinnelige. Men dette er mer skjevt. Kvinneandelen øker gradvis, men med små skritt. Noen steder er det også ujevnt fordelt. Men det er interessant at det er så få kvinner.

Powered by Labrador CMS