Ostehøvel-kutt trumfer utdanning og forskning
ABE-kutt. Dette er politikk som i beste fall gjør at norske høyere utdanningsinstitusjoner holder seg på status quo, skriver tre studentledere om regjeringens effektiviseringskutt.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Kontrastene mellom danskenes minister og vår egen i omtalen av institusjonenes frihet og økonomi er enorm, og vitner om at bare den ene har snakket med institusjonene og studentene.
Det skulle bare mangle at dette ikke begynner å gå utover utdanning og forskning, det vil ikke lønne seg å spare seg til fant.
Andreas Trohjell, Benedicte Nordlie og Joachim Børlie
Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) fra statsbudsjettet for 2015 fortsetter også for budsjettåret 2020. Styreleder av Universitets- og høgskolerådet og rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, sier til Forskerforum at den samlede sparingen allerede har nådd 1,2 milliarder. Det skulle bare mangle at dette ikke begynner å gå utover utdanning og forskning, det vil ikke lønne seg å spare seg til fant.
Les også:
Regjeringens ostehøvel-kutt gjør at sektoren nok et år må se seg om etter hva som må kuttes internt på institusjonen. De første årene med ABE-kutt var kanskje nødvendig for sektoren, men nå går det rett og slett ut over kjerneoppgavene våre; utdanning og forskning.
Danmark har i budsjettforslaget for 2020 valgt å ikke gjennomføre et slikt type kutt. Begrunnelsen fra danskenes Utdannelses- og forskningsminister, Ane Halsboe-Jørgensen, er direkte vakker. Hun trekker frem hvordan gode utdanninger er en investering i fremtiden, og hvor viktig det er for studenter med kontakt med og tilbakemeldinger fra våre undervisere. Vår egen utdannings- og forskningsminister, Iselin Nybø, sier «Jeg har stor tillit til at sektoren vil klare kuttene.» Hun legger også til at «Det er fortsatt vekst i sektoren. Det er fortsatt håndterbart» om ABE-kuttene. Javel.
Vi er bekymret for at nok et år med ABE-kutt går ut over studentene. Dette skjer gjennom mindre kontakt med undervisere og teknisk-administrativt ansatte, mindre kapasitet til å drive med studentaktiv læring, laboratorie- eller andre praktiske øvelser som er spesielt viktig i mange viktige profesjonsutdanninger. Dette er alle viktige momenter for studenter, og som heller ikke er godt nok i dag. Kombinert med den evige limboen for faglige ansatte mellom søknadsskriving, forskning og undervisning, vil de foreslåtte kuttene i praksis gi studenter ved norske institusjoner et dårligere tilbud.
For våre tre institusjoner handler dette i 2020 om til sammen 34,2 millioner kroner. Dette er midler som kunne og burde blitt brukt på utdanning og forskning i en region som i løpet av de neste årene må gjennom store endringer i arbeidslivet. Det finnes grenser for hvor mange millioner det er mulig å spare inn uten at kuttene skal gå utover disse to oppgavene. Nå har vi nådd den grensen.
Nybø gjemmer ABE-kuttene bak fine ord om satsinger i sektoren. Likevel forstår alle som jobber med institusjonenes kjernevirksomheter at dette ikke er en satsning på utdanning, forskning, på det grønne skiftet eller fremtidens Norge. Dette er politikk som i beste fall gjør at norske høyere utdanningsinstitusjoner holder seg på status quo, i verste fall fører til færre studenter som gjennomfører høyere utdanning, og færre millioner fra EU sitt Horizon-prosjekt.
Det er på tide at Nybø og resten av regjeringen innser at høyere utdanning verken bør eller skal gambles med. Som Halsboe-Jørgensen sier: «Vi vil gi institusjonene stabile rammer, i stedet for at de hele tiden skal lete etter nye steder å spare.» Hva skal man si… Det er deilig å være norsk i Danmark.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!