Alt var ikke bedre før

Jeg deler professor Karl Øyvind Jordells syn på at nok kvalifiserte lærere er en utfordring, men jeg er sterkt uenig i hans forslag til å møte den. Jeg vil ikke gå tilbake til tidligere ordninger, reversere de fleste tiltakene som skal gi elevene en bedre skole, gjøre lærerutdanningen bedre og læreryrket mer attraktivt. Det mener ikke jeg er veien å gå.

Regjeringen jobber allerede med å møte utfordringen med mangelen på kvalifiserte lærere. Det er innlysende at mangelen blir mer pressende med en norm som krever flere lærere, men når det nå er vedtatt at det skal innføres en lærernorm så er det ingen løsning å senke kravene for å bli lærer. Dette ville virke mot hensikten. Det må i stedet satses på rekruttering, som er et eget område i strategien Lærerutdanning 2025. Strategien som for øvrig er et ledd i regjeringens satsing på kvalitet i lærerutdanning og økt status for læreryrket.

Pedagogstudentene uttalte allerede i 2006 at de ønsket en ny, femårig lærerutdanning velkommen og ønsket seg en utdanning med en formell grad i tråd med de gradene man ellers opererer med – bachelor- og mastergrad. Denne uttalelsen kom som en støtte til et forslag fra SVs Rolf Reikvam om å utvide lærerutdanningen, noe han beskrev som et av flere helt nødvendige tiltak for å heve kvaliteten på utdanningen. Jeg er enig både med Rolf Reikvam og pedagogstudentene.

Jeg er glad for at den rødgrønne regjeringen ikke senket opptakskravene i sin tid i Kunnskapsdepartementet, og er like glad for at vi har et flertall for å beholde opptakskravene nå.

Vi vet at studenter med gode inntakskarakterer har bedre gjennomføring i høyere utdanning. I stedet for å fylle opp studieplasser med mindre kvalifiserte søkere, så er det en bedre løsning å se på hvordan vi kan gjøre studiet mer attraktivt og jobbe for at flere fullfører utdanningen. Professor Jordell peker selv på at det er 30 % frafall på lærerutdanningene, og jeg mener at flere vil mestre studiet bedre med et bedre utgangspunkt. Å satse på bedre kvalifiserte søkere, bedre lærerutdanning, insentiver for økt gjennomføring som ettergivelse av studielån og høyere begynnerlønn, økt attraktivitet for læreryrket og satsing på å rekruttere lærere fra andre yrker vil på sikt gi oss flere lærere og er en langt bedre løsning.

En god lærer er aller viktigst for de elevene som trenger skolen og læreren aller mest. Vi trenger en skole som i større grad kan kompensere for forskjeller hjemmefra. Da må vi ha høye ambisjoner for skolen og jeg mener at å stille krav til fordypning i undervisningsfagene er blant de grepene som er riktig vei å gå.

Lærerne som i dag ikke har godkjent fordypning har fått dispensasjon frem til 2025. Men selv da mister ingen lærere jobben. De som ikke har nødvendig fordypning vil bare ikke kunne undervise i norsk, matematikk eller engelsk. Det er kommunens ansvar som skoleeier og arbeidsgivere å sørge for at lærerne får den nødvendige videreutdanningen og jeg håper mange lærere benytter seg av muligheten og søker om plass på videreutdanningen innen fristen 1. mars.

For at kommunene skal kunne sørge for at lærere innen 2025 oppfyller kompetansekravene, har den blågrønne regjeringen satset historisk på etter- og videreutdanning. Regjeringen har nesten tredoblet antallet lærere som får videreutdanning sammenlignet med den rødgrønne regjeringen. De siste årene har tusenvis av lærere deltatt. Holder vi dette tempoet tyder alt på at vi kommer i mål i 2025. I fjor kom det en undersøkelse fra NIFU hvor nesten alle lærere som hadde tatt videreutdanning sa at de hadde endret undervisningsmetode, og syv av ti sa at de hadde blitt en bedre lærer. Det viser at det virker. Det er bra for læreren og for elevene.

Før var det ingeniør- og oljearbeidere som ble headhuntet og lovet jobb før fullført utdanning. Nå er det lærerne som står i sentrum, skriver Bergens Tidende mandag 19. februar. Kommunene som møtte lærerstudentene i Bergen konkurrerer nå om å tiltrekke seg lærerstudentene og tar turen til skoler med bl.a. løfter om høyere lønn. Dette er gode nyheter for studentene og lærerne. Jeg har tro på at en bedre lærerutdanning, godt tilbud om etter- og videreutdanning og alternative karriereveier vil gjøre læreryrket mer attraktivt og kunne bidra til at flere både ønsker å bli lærere, vil bli i læreryrket og kanskje gå tilbake til læreryrket.

Fra Stortingets talerstol gjenga jeg Inge Lønnings uttalelse om at «Ingen er en så god pedagog at han er i stand til å lære andre noe han ikke kan selv». Jeg brøt ikke noe bud. Det var en oppfølging etter en referanse til et sitat fra lærer Håvard Tjora – som et eksempel på hvor viktig god fagkompetanse er. Tjora uttalte for en tid tilbake: «Jeg hadde kunst- og håndverk over flere år, og syntes jeg gjorde det greit, helt til jeg så hva en utdanna kunst- og håndverkslærer gjorde, det var en tydelig klasseforskjell».

For meg ble dette et godt bilde på hva dette handler om, og da jeg snakket om fagkompetanse så var det selvfølgelig relatert til det vi debatterte – kompetansekravene og det som nå er godkjent fordypning og godkjent fagkompetanse. Etter fire år med Høyre i Kunnskapsdepartementet går det fremover i norsk skole. Elevene lærer mer, de er mer til stede og flere fullfører. Med andre ord har ting blitt bedre. Alt var ikke bedre før.​