300.000 i lønnsopprykk til forbigått søker

I desember konkluderte Sivilombudsmannen med at en jobbsøker har blitt «urettmessig forbigått» ved Universitetet i Bergen (UiB). Det gjaldt en administrativ lederstilling, med krav om ph.d.-kompetanse. Det sto til slutt mellom to personer, og det var den uten slik kompetanse på søknadstidspunktet som fikk stillingen.

Sivilombudsmannen mener at denne ansettelsen var «i strid med utdanningskravet i egen utlysningstekst».

Universitetet i Bergen, den forbigåtte og Forskerforbundet har nå blitt enige om kompensasjon som gir den forbigåtte ansatte en kraftig lønnsøkning.

Ombudsmannen ga UiB fram til utgangen av januar 2021, til å finne en løsning. I uttalelsen het det at UiB bør vurdere «hvordan det kan bøtes på den urett som er begått».

les også den første saken om dette:

Ansettelse ved UiB er klaget inn til Sivilombudsmannen

Opp 300 000 i lønn

UiB tilbyr følgende:

Den forbigåtte flyttes opp på samme lønnsnivå som han som fikk den aktuelle stillingen — til lønnstrinn 87, som i dag tilsvarer 996.600 kroner. Dette gir den forbigåtte et lønnsopprykk på drøye 300.000 kroner, og økningen har tilbakevirkende kraft fra i fjor vår.

I tillegg gir UiB den forbigåtte 50.000 kroner i erstatning. Det er Forskerforbundet og den forbigåtte som selv opplyser om størrelsen på kompensasjonen.

— Dette er en kompensasjon for den belastningen som UiBs håndtering av saken har påført ham. Han har måttet stå i en kamp mot egen arbeidsgiver. Det er aldri spesielt behagelig, sier leder av Forskerforbundet ved UiB, Steinar Vagstad, til Khrono.

Khrono har snakket med den forbigåtte, som sier at han nå er fornøyd.

Den nyansatte universitetsdirektøren ved UiB, Robert Rastad, vil ikke kommentere enkeltbeløp, siden det ennå ikke er signert dokumenter.

— Jeg syns vi har hatt en god og konstruktiv dialog. Det har vært to elementer i denne saken. Det ene har vært å finne en måte å kompensere for den forbigåelsen som har skjedd. Det andre har for oss vært å finne noen læringspunkter. Begge deler syns jeg vi har fått til nå. Vi har egentlig rettet blikket framover, og ikke brukt så mye tid på å se bakover, sier Rastad til Khrono.

Fikk en knekk i motivasjonen

Steinar Vagstad sier til Khrono at UiB ikke har fullmakt til å gi et større erstatningsbeløp enn 300.000 kroner.

— Alternativet som vi har sagt ja til, innebærer at vedkommende fortsetter å jobbe ved UiB, og hvis han gjør det helt til pensjonsalder, er dette en betydelig kostnad for UiB, sier han og fortsetter:

— Den forbigåttes motivasjon for å bli ved UiB har vært nedom en svær bølgedal, men nå er han topp motivert for å fortsette, mye takket være den nye universitetsdirektøren. Vi har godtatt det UiB kunne gjøre, og syns det ligger en fin anerkjennelse i de 50 000 kronene som kom i tillegg til lønnsøkningen, sier Vagstad.

— Makta rår

Nå mener Vagstad at UiB bør gjennomføre en granskning av hele prosessen.

— Det har skjedd veldig mye rart, og prosessen har vært preget av et uvanlig hastverk, sier han.

Vagstad mener den forbigåtte har blitt dårlig behandlet av UiB.

— Han har blitt møtt med en vegg av dårlige unnskyldninger og bortforklaringer. Dette snudde først da Sivilombudsmannen kom med en klokkeklar fordømmelse av UiBs håndtering. Etter det har de snudd og plutselig vist stor forståelse.

— Hva betyr det å nå bli møtt på en positiv måte?

— Det betyr selvfølgelig veldig mye, men på den annen side lurer man selvfølgelig på hva det er som gjør at UiB plutselig har snudd 180 grader. Det var ingenting i Sivilombudsmannens uttalelse som ikke på forhånd allerede hadde blitt sagt, sier han.

— Makta rår. Kritikk nedenfra biter visst ikke på, men Sivilombudsmannen står over UiB i næringskjeden. En kritikk fra dem måtte til for å gjøre inntrykk, avslutter Vagstad.

les også:

Refses av Sivilombudsmannen – nå vil UiB kompensere og beklager