ansettelsessak

UiB får refs av Sivilombudet:
Søker «urettmessig forbigått»

Universitetsledelsen beklager og vurderer kompensasjon til den forbigåtte.

Sivilombudsmannen reagerer blant annet på at feilaktige opplysninger ble sendt til innstillingskomiteen ved UiB i en ansettelsessak.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I sommer skrev Khrono om en ansettelsessak ved Universitetet i Bergen (UiB) som ble klaget inn til Sivilombudsmannen.

Saken gjaldt en lederstilling som ble lyst ut med krav om «utdanning på ph.d.-nivå eller tilsvarende». Universitetet valgte likevel å ansatte en person som ikke hadde ph.d til fordel for en som hadde det.

Nå har Sivilombudsmannen konkludert i saken, og er ikke nådige i sin dom mot UiB.

Ombudsmannen har kommet fram til at UiB har ansatt denne lederen «i strid med utdanningskravet i egen utlysningstekst». De mener klager har vært «urettmessig forbigått ved ansettelsen» og de mener at UiB bør vurdere «hvordan det kan bøtes på den urett som er begått mot ham».

Ombudsmannen har gitt UiB fram til utgangen av januar 2021, til å finne en løsning.

Viserektor for utdanning, Oddrun Samdal, beklager overfor den forbigåtte søkeren.

Samdal beklager og ser på kompensasjon

Viserektor for utdanning, Oddrun Samdal satt i vurderingskomiteen til stillingen sammen med dekan ved Det Samfunnsvitenskapelige fakultet, Jan Erik Askildsen og avdelingsdirektør for Studieavdelingen ved UiB, Christen Soleim.

Samdal sier onsdag til Khrono at UiB vil se på kompenserende tiltak.

— Vi har sett på vurderingene fra Sivilombudsmannen. De mener situasjonen er slik at det er grunnlag for å vurdere kompensasjon og gå gjennom våre rutiner. Vi er i gang med å følge opp dette, og vi vil også gi en beklagelse til den som har blitt forbigått, sier hun.

Sivilombudsmannen uenig med UiB

Som det kommer fram i uttalelsen fra Sivilombudsmannen var det opprinnelig seks søkere til stillingen som underdirektør for «UiB Videre». Den som ble ansatt og klager ble innstilt som henholdsvis nummer én og nummer to.

Vedkommende som ikke ble ansatt har i sin klage til Sivilombudsmannen vist til at vedkommende som ble ansatte verken på søknads- eller ansettelsestidspunktet, hadde oppnådd graden ph.d. Den ansattes avhandling ble underkjent i mai 2020.

Klager mente derfor at ansettelsen var i strid med kvalifikasjons-prinsippet.

Universitetet i Bergen har på sin side hevdet at vedkommende som ble ansatt hadde kompetanse tilsvarende en doktorgrad. De har blant annet redegjort slik til Sivilombudsmannen:

«En doktorgradsavhandling krever normalt tre til fire års arbeid i 100 % stilling. Vi er av den oppfatning at en kandidat etter så omfattende arbeid med doktorgradsavhandlingen, har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å oppfylle de krav som er angitt om utdanningsnivå i utlysingen. Selv om avhandlingen ikke er godkjent, anser vi at det å ha levert avhandlingen til vurdering som tilsvarende nivå til den aktuelle administrative stillingen som underdirektør ved UiB Videre og de oppgaver som venter i stillingen.»

Sivilombudsmannen konkluderer med at «Det er uomtvistet at det for denne stillingen ble stilt krav om at kandidaten hadde utdanning på ph.d.-nivå eller tilsvarende. Klager oppfylte dette kravet».

Vedkommende som ble ansatt oppfylte derimot ikke kravet. Sivilombudsmannen er ikke enig i at den som ble ansatt har «tilsvarende» erfaring til en ph.d.

Feilaktige opplysninger

Attpåtil reagerer Sivilombudsmannen på at feilaktige opplysninger ble sendt til innstillingskomiteen i denne saken.

I innstillingen sto det nemlig at den ansatte hadde «Ph.d.-grad i Pedagogikk, Det psykologiske fakultet, X (2003-2020)».

«Dette var direkte feil da den ansatte ikke hadde denne graden, verken på søknads- eller ansettelsestidspunktet, og det var ingen garanti for at avhandlingen hans ville godkjennes, slik at han ville få graden i løpet av 2020. I den sammenlignende vurderingen av de to kandidatene er det ikke nevnt at den ansatte ikke har en ph.d.-grad, eller at han ikke hadde dato for disputas på innstillingstidspunktet».

Alvorlig

I et svar til Sivilombudsmannen understreket UiB at «innstillende myndighet var fullt ut på det rene med de faktiske forhold, og at feilen ikke har hatt betydning for rekkefølgen i innstillingen.»

Dette er en «alvorlig mangel ved innstillingen» ifølge ombudsmannen. Det er også i strid med Forvaltningsloven.

Sivilombudsmannen mener saken ikke blir mindre alvorlig selv om innstillingskomiteen var «fullt ut på det rene» med at den ansatte ikke hadde en ph.d.-grad.

«Den uriktige opplysningen kan tvert imot ha ført til at ansettelsesrådet tok stilling på et galt grunnlag. Ombudsmannen kan ikke se bort fra at mangelen kan ha vært avgjørende for at tilsettingsrådet besluttet å ansette kandidaten som var innstilt som nummer én».

Ombudet mener at stillingen burde blitt lyst ut på nytt, dersom arbeidsgiver kom til at det ikke var nødvendig med en ph.d.-grad for å fylle kompetansekravet i stillingen.

«Dersom arbeidsgiver i slike tilfeller velger å ikke utlyse stillingen på nytt, vil det kunne gi grunnlag for mistanke om usaklighet eller vilkårlighet ved ansettelsen».

Forskerforbundet støtter forbigått

Forskerforbundet har støttet klager i denne saken. Leder for Forskerforbundet ved UiB, Steinar Vagstad, sier dette til Khrono etter den nye utviklingen i saken:

— Jeg oppfatter det slik at Sivilombudsmannen har gitt klager fullstendig medhold. Det er godt å vite at vi faktisk tenkte riktig her, og at det var rett å reagere. Stillingen er nå fordelt, og vedkommende som ble ansatt har ikke gjort noe galt, men en person har blitt forbigått, med de personlige og økonomiske kostnadene det har medført. Jeg er spent på hva UiB nå har tenkt å foreta seg, sier han.

Powered by Labrador CMS