studiestart

25 studenter skal drikke og spise seg til kunnskap om Latin-Amerika

Førsteamanuensis Ernesto Semán inntar kjøkkenet i håp om at mathistorie skal bidra til å øke kunnskapsnivået til spanskstudentene ved Universitetet i Bergen.

Førsteamanuensis Ernesto Semán skal stå for det meste av matlagingen når studentene skal lære latinamerikansk kultur og samfunn gjennom ganen.

I Norge finnes det flere tusen forskjellige studieemner og muligheter innenfor høyere utdanning.

Noen emner er mer særegne enn andre. Ved Universitetet i Bergen (UiB) skal en gruppe studenter i høst lære mer om kultur og samfunn i Latin-Amerika — hovedsakelig gjennom å spise og drikke latinamerikansk mat.

Kurset går over åtte uker, og førsteamanuensis Ernesto Semán forteller til Khrono at ulike temaer innenfor den latinamerikanske historien skal diskuteres rundt bestemte matvarer.

— En uke kan for eksempel erobring være tema og sjokolade matvaren. Vi vil da diskutere temaet opp mot matens sosiale og kulturelle plass, forklarer Semán.

Kokkelerer selv

Det er Semán selv som skal stå for det meste av matlagingen, men studentene skal også besøke blant annet Fjåk Chocolate i Eidfjord og Norges fiskerimuseum for å knytte ulike matvarer opp mot det de skal lære av spansk og latinamerikansk kultur.

Ernesto Semán og doktorgradskandidat Julián Valle med den argentinske desserten «chocotorta».

På spørsmål om hva som er hensikten med å bruke mat i språkundervisning, svarer Semán at dette er en voksende trend i språkundervisning.

— Mat er noe alle kan relatere til, og den er til stede hele livet vårt. At mat nesten alltid har en historie er ikke noe vi reflekterer over hver gang vi lager frokost, men likevel har nesten all mat har potensial for å kunne bli diskutert i et historisk perspektiv. Hvor kommer oppskriften fra? Hvor er maten produsert?

— Selve ideen om tradisjonskost antyder i seg selv at det er en historie bak alt vi spiser, men mat kan også være inngangen til en større historie om sosiale og politiske systemer rundt matproduksjon og nasjonale og globale økonomier. For ikke å snakke om miljøhistorie, kommer det fra førsteamanuensis Semán.

Ikke første gang

Det er ikke første gang Ernesto Semán implementerer mathistorie i spanskkursene sine, men det er første gang han holder et helt kurs rundt mat og Latin-Amerika.

Semán forteller at også andre språkundervisere har tatt i bruk mat i undervisningen, og viser til blant andre professor i italiensk, Marco Gargiulo, og førsteamanuensis Nathan Hopson som begge bruker mat i sine kurs om kulinarisk kultur og mathistorie.

— I fremtiden håper vi at vi kan sette sammen et kurs om mat og global historie, sier Semán.

Han innrømmer at det medfører en del ekstra arbeid å legge opp et kurs på denne måten, og peker på «en haug» med logistiske utfordringer både tilknyttet selve matlagingen og de ulike ekskursjonene.

— Det innebærer også en mye mer intens deltakelse for studentene, sier Semán, som avslutningsvis kommer med et lite stikk til regjeringen.

— Universitetet må følge regjeringens retningslinjer, og det blir stadig kuttet i midler til humaniorafag. Vi har færre professorer som underviser flere klasser og færre faste stillinger. Dersom denne utviklingen fortsetter, vil det etter hvert bli mer krevende å tilby innovativ undervisning, sier Ernesto Semán.

Dragging

Det er ikke bare ved UiB det finnes særegne studier og studieemner.

Ved OsloMet kan man for eksempel videreutdanne seg innenfor drag. Kurset på 15 studiepoeng startet opp i fjor, og OsloMet er det eneste universitetet i Skandinavia som tilbyr en slik type utdanning. Dette er et praktisk-estetisk studium, der studentene får kunnskap og ferdigheter i kunsten å dragge, kan man lese på OsloMets nettsider.

Videre presiseres det at kunsten å dragge er et utøvende og tverrestetisk studium for deg som ønsker å jobbe med og anvende drag som et estetisk kommunikasjonsfag og forankre dette i teaterkunsten, pedagogikken og andre kunstfag og fagfelt.

Universitetslektor Remi Johansen Hovda skriver i en e-post til Khrono at det i høst er 28 søkere til emnet, men at det bare er plass til 20. Hvor mange som dukker opp når emnet starter til uken, vil tiden vise.

Akademisk e-sport

Ved Universitetet i Agder (UiA) kan man ta en bachelorgrad i akademisk e-sport.

Studiet skal gi kunnskap som gjør deg konkurransedyktig i fremtidens arbeidsmarked. Bachelorgraden gir en innføring i det som danner grunnlaget for akademisk e-sport og utvikler kompetanser som rekker mye bredere enn akkurat dette feltet, står det på UiAs nettside.

Studieprogramleder Rune Andersen forteller at 48 studenter starter på bacheloren denne høsten.

— Sju av studentene kommer fra EU-land, og i tillegg skulle vi hatt fem studenter utenfra EU, men de måtte trekke seg som følge av skolepengene, sier Andersen.

I klassen som startet i fjor, er det 41 studenter, informerer Andersen.

Finn din fremtid

Ved Universitetet i Oslo (UiO) kan man søke seg inn på emnet Finn din fremtid.

Her er det snakk om 10 ulike arbeidsforberedende emner, som man kan ta som en del av hvilken som helst bachelor- eller mastergrad. Emnene handler om å utforske hvem du er, være bevisst på hva du kan og hva du vil og å bruke denne bevisstheten til å ta gode valg gjennom hele livet.

— Finn din fremtid-emnene ved UiO må anses som svært populære. Per 15. august har over 2000 studenter meldt seg opp til ett eller flere av emnene, informerer kommunikasjonsrådgiver ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Gro Lien Garbo, i en e-post til Khrono.

Hun legger til at det er mulig å melde seg opp helt frem til 1. september.

Stuntakademi

Blant fagskolene finnes det også flere studier som må kunne karakteriseres som litt utenom det vanlige. På Det internasjonale stuntakademiet i Oslo kan man ta 60 studiepoeng i stunt-skuespill.

Studiet har plass til 60 studenter, og plassene blir stort sett fylt opp, kan man lese på akademiets nettside.

Det internasjonale stuntakademiet ble akkreditert og godkjent av Nokut våren 2018, og tok imot sine første studenter den påfølgende høsten.

Akademiet fikk i forbindelse med oppstarten kritikk fra diverse hold, deriblant Norsk Filmforbund, en kritikk som ble avfeid av grunnleggeren John Smith Kabashi.

Powered by Labrador CMS