studiestart

25 studenter skal drikke og spise seg til kunnskap om Latin-Amerika

Førsteamanuensis Ernesto Semán inntar kjøkkenet i håp om at mathistorie skal bidra til å øke kunnskapsnivået til spanskstudentene ved Universitetet i Bergen.

Førsteamanuensis Ernesto Semán skal stå for det meste av matlagingen når studentene skal lære latinamerikansk kultur og samfunn gjennom ganen.
Joar Hystad
Tekst:
Publisert

I Norge finnes det flere tusen forskjellige studieemner og muligheter innenfor høyere utdanning.

Noen emner er mer særegne enn andre. Ved Universitetet i Bergen (UiB) skal en gruppe studenter i høst lære mer om kultur og samfunn i Latin-Amerika — hovedsakelig gjennom å spise og drikke latinamerikansk mat.

Kurset går over åtte uker, og førsteamanuensis Ernesto Semán forteller til Khrono at ulike temaer innenfor den latinamerikanske historien skal diskuteres rundt bestemte matvarer.

— En uke kan for eksempel erobring være tema og sjokolade matvaren. Vi vil da diskutere temaet opp mot matens sosiale og kulturelle plass, forklarer Semán.

Kokkelerer selv

Det er Semán selv som skal stå for det meste av matlagingen, men studentene skal også besøke blant annet Fjåk Chocolate i Eidfjord og Norges fiskerimuseum for å knytte ulike matvarer opp mot det de skal lære av spansk og latinamerikansk kultur.

Ernesto Semán og doktorgradskandidat Julián Valle med den argentinske desserten «chocotorta».

På spørsmål om hva som er hensikten med å bruke mat i språkundervisning, svarer Semán at dette er en voksende trend i språkundervisning.

— Mat er noe alle kan relatere til, og den er til stede hele livet vårt. At mat nesten alltid har en historie er ikke noe vi reflekterer over hver gang vi lager frokost, men likevel har nesten all mat har potensial for å kunne bli diskutert i et historisk perspektiv. Hvor kommer oppskriften fra? Hvor er maten produsert?

— Selve ideen om tradisjonskost antyder i seg selv at det er en historie bak alt vi spiser, men mat kan også være inngangen til en større historie om sosiale og politiske systemer rundt matproduksjon og nasjonale og globale økonomier. For ikke å snakke om miljøhistorie, kommer det fra førsteamanuensis Semán.

Ikke første gang

Det er ikke første gang Ernesto Semán implementerer mathistorie i spanskkursene sine, men det er første gang han holder et helt kurs rundt mat og Latin-Amerika.

Semán forteller at også andre språkundervisere har tatt i bruk mat i undervisningen, og viser til blant andre professor i italiensk, Marco Gargiulo, og førsteamanuensis Nathan Hopson som begge bruker mat i sine kurs om kulinarisk kultur og mathistorie.

— I fremtiden håper vi at vi kan sette sammen et kurs om mat og global historie, sier Semán.

Han innrømmer at det medfører en del ekstra arbeid å legge opp et kurs på denne måten, og peker på «en haug» med logistiske utfordringer både tilknyttet selve matlagingen og de ulike ekskursjonene.

— Det innebærer også en mye mer intens deltakelse for studentene, sier Semán, som avslutningsvis kommer med et lite stikk til regjeringen.

— Universitetet må følge regjeringens retningslinjer, og det blir stadig kuttet i midler til humaniorafag. Vi har færre professorer som underviser flere klasser og færre faste stillinger. Dersom denne utviklingen fortsetter, vil det etter hvert bli mer krevende å tilby innovativ undervisning, sier Ernesto Semán.

Dragging

Det er ikke bare ved UiB det finnes særegne studier og studieemner.

Ved OsloMet kan man for eksempel videreutdanne seg innenfor drag. Kurset på 15 studiepoeng startet opp i fjor, og OsloMet er det eneste universitetet i Skandinavia som tilbyr en slik type utdanning. Dette er et praktisk-estetisk studium, der studentene får kunnskap og ferdigheter i kunsten å dragge, kan man lese på OsloMets nettsider.

Videre presiseres det at kunsten å dragge er et utøvende og tverrestetisk studium for deg som ønsker å jobbe med og anvende drag som et estetisk kommunikasjonsfag og forankre dette i teaterkunsten, pedagogikken og andre kunstfag og fagfelt.

Universitetslektor Remi Johansen Hovda skriver i en e-post til Khrono at det i høst er 28 søkere til emnet, men at det bare er plass til 20. Hvor mange som dukker opp når emnet starter til uken, vil tiden vise.

Akademisk e-sport

Ved Universitetet i Agder (UiA) kan man ta en bachelorgrad i akademisk e-sport.

Studiet skal gi kunnskap som gjør deg konkurransedyktig i fremtidens arbeidsmarked. Bachelorgraden gir en innføring i det som danner grunnlaget for akademisk e-sport og utvikler kompetanser som rekker mye bredere enn akkurat dette feltet, står det på UiAs nettside.

Studieprogramleder Rune Andersen forteller at 48 studenter starter på bacheloren denne høsten.

— Sju av studentene kommer fra EU-land, og i tillegg skulle vi hatt fem studenter utenfra EU, men de måtte trekke seg som følge av skolepengene, sier Andersen.

I klassen som startet i fjor, er det 41 studenter, informerer Andersen.

Finn din fremtid

Ved Universitetet i Oslo (UiO) kan man søke seg inn på emnet Finn din fremtid.

Her er det snakk om 10 ulike arbeidsforberedende emner, som man kan ta som en del av hvilken som helst bachelor- eller mastergrad. Emnene handler om å utforske hvem du er, være bevisst på hva du kan og hva du vil og å bruke denne bevisstheten til å ta gode valg gjennom hele livet.

— Finn din fremtid-emnene ved UiO må anses som svært populære. Per 15. august har over 2000 studenter meldt seg opp til ett eller flere av emnene, informerer kommunikasjonsrådgiver ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Gro Lien Garbo, i en e-post til Khrono.

Hun legger til at det er mulig å melde seg opp helt frem til 1. september.

Stuntakademi

Blant fagskolene finnes det også flere studier som må kunne karakteriseres som litt utenom det vanlige. På Det internasjonale stuntakademiet i Oslo kan man ta 60 studiepoeng i stunt-skuespill.

Studiet har plass til 60 studenter, og plassene blir stort sett fylt opp, kan man lese på akademiets nettside.

Det internasjonale stuntakademiet ble akkreditert og godkjent av Nokut våren 2018, og tok imot sine første studenter den påfølgende høsten.

Akademiet fikk i forbindelse med oppstarten kritikk fra diverse hold, deriblant Norsk Filmforbund, en kritikk som ble avfeid av grunnleggeren John Smith Kabashi.

universitetet i bergen spansk det internasjonale stuntakademiet universitetet i oslo ernesto seman humaniora universitetet i agder latin-amerika mat nyheter språk
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS