213 milliarder til utdanning

Driftsutgiftene til utdanning i Norge var i overkant av 213 milliarder kroner i 2018. Det tilsvarer 7,3 prosent av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. Utdanningsutgiftene utgjorde 40.133 kroner per innbygger, heter det i en ny artikkel fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

I 2018 ble snaut 40 prosent av de løpende utgiftene brukt på formål knyttet til obligatorisk grunnskole. 24 prosent gikk til høyere utdanning, mens 18 prosent gikk til videregående opplæring. Voksenopplæring og annen uformell utdanning, som språk- og musikkskole, stod for de resterende 18 prosent av de løpende utgiftene, skirver SSB, og henviser til nye tall fra Utdanningsregnskapet.

Helt i OECD-toppen

Norge leverer tall for utgifter til utdanning til OECD, for å kunne gjøre internasjonale sammenligninger.

SSB forteller i sin artikkel at disse tallene publiseres med et visst tidsetterslep, og er ikke helt de samme som publiseres i Utdanningsregnskapet.

Tall for 2015 viser at Norge bruker mer penger over offentlige budsjetter på utdanning enn noen andre OECD-land, målt som andel av BNP.

Forskjeller mellom elever og studenter

Tallene fra utdanningsregnskapet viser at utgifter til utdanning per elev i grunnskolen i 2018 var drøyt 133.000 kroner, en vekst på snaue 10.000 kroner sammenlignet med 2015.

For videregående elever var kostnadene døyt 188.000 kroner, en vekst på drøyt 10.000 kroner. Utgiftene pers tudent i høyere utdanning var i 2018 nesten 181.000 kroner, 12.000 kroner mer enn i 2015, eller en utgiftsvekst på 7,1 prosent.

Første gang i mars 2019

Utdanningsregnskapet ble for første gang publisert i mars 2019. I et notat redegjør SSB for det rammeverket som satellittregnskapet er underlagt, det tilgjengelige kildemateriale og beregningsmetodene som er anvendt.

De økonomiske størrelsene i utdanningsregnskapet er sammenstilt etter nasjonalregnskapets prinsipper.

De viktigste kildene for utdanningsregnskapet er statsregnskapet, kommune-regnskapet, fylkeskommuneregnskap og regnskap for statlige universiteter og høyskoler.

I tillegg utnyttes en god del annen informasjon som ligger i nasjonalregnskapet. Alle kildene bearbeides i nasjonalregnskapet og tilrettelegges særskilt for å kunne gi de nødvendige data til utdanningsregnskapet.

I første omgang dekker utdanningsregnskapet kun årene 2015 til 2018, men SSB understreker at det er ønskelig å lage en lengre tidsserie, slik at en kan se hvordan kostnadene utvikler seg over tid og hvordan de ulike utdanningsnivåene påvirker investering i humankapital.