fem prosent-regelen
Statsråden tror ikke staten vil få tilbakebetalt penger
Universiteter og høgskoler vil skjerpe seg og legge planer for pengebruken, tror Henrik Asheim.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Hvordan skal man unngå å havne i en situasjon der institusjonene tenker at «vi må bare bruke opp pengene, selv om vi tror at dette er det beste å bruke pengene på», spurte programleder Sigrid Sollund.
— Det ville være veldig absurd. Institusjonene kommer ofte til meg og sier de trenger mer penger, så hvis det er slik at de ikke en gang klarer å komme på noe å investere i i fremtiden, så betyr det at regjeringen har overlevert, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim lattermildt. Han la til:
— Men det tror jeg ikke er tilfelle. Jeg tror rett og slett at dette kommer til å føre til at vi ikke får noen penger tilbake. Jeg tror vi heller får en bedre planlegging om hvordan bruke disse pengene over tid.
Ordene falt under en debatt i NRKs Dagsnytt 18, hvor temaet var regjeringens omstridte forslag om den såkalte fem prosent-regelen.
Omtrent hele opposisjonen har reagert kraftig på regjeringens forslag om å dra inn igjen universiteter og høgskolers ubrukte midler på over 5 prosent.
Motdebattant Nina Sandberg, talsperson for forskning og høyere utdanning i Arbeiderpartiet, beskyldte statsråden for å komme med helt andre begrunnelser for hvorfor regjeringen nå ønsker å innføre denne regelen.
— Tidligere har han sagt at regjeringen innfører dette regimet for at institusjonene ikke skal utsette for mange aktiviteter. Det må jo være utrolig provoserende å få servert noe sånt i akkurat det året hvor de tvangsmessig har måttet utsette mange aktiviteter på grunn av pandemien, sier Sandberg.
Mener det hører hjemme i styringsmeldingen
Hun mente det hele har hatt en merkelig fremgangsmåte. I stedet oppfordrer hun statsråden til å ta en god runde på dette i forbindelse med styringsmeldingen som skal opp til våren, heller enn å tvinge forslaget gjennom nå.
Asheim mente på sin side at dette ikke hører hjemme i styringsmeldingen.
Statsråden mener at det regjeringen nå gjør er å svare på årevis av kritikk både fra Riksrevisjonen og Stortinget om å få bukt med de ubrukte midlene, som ved inngangen til 2020 var på 2,5 millarder kroner.
— Men hvorfor tok dere ikke med institusjonene på råd før dere kom med dette i budsjettet? spør programleder Sigrid Sollund.
— Dette er noe vi har diskutert lenge, også institusjonene har vært klar over dette. Det er en kritikk Riksrevisjonen har kommet med hvert år de siste årene, og som Stortinget har tatt opp med oss hvert år de siste årene. Og som Kontrollkomiteen sa ordrett, så forventer de at vi skal «få et regelverk for universiteter- og høgskolers avsetninger og ubrukte budsjettmidler». Nå kommer det regelverket og det er raust, svarer Asheim.
Tror det kan føre til mer midlertidighet
Som flere andre i opposisjonen, mener Sandberg at dette vil innskrenke handlingsrommet til institusjonene, men i tillegg trekker hun frem at det kan få konsekvenser for midlertidigheten i akademia.
— Konsekvensen er at det for eksempel kan gå utover muligheten til å kunne ansette folk permanent, man får mye kortere planleggingshorisont, og du kan få flere midlertidige ansatte i akademia, som allerede er et kjempeproblem, sier Sandberg.
Asheim svarer kontant:
— Det er jo ikke tilfelle. Akkurat nå har institusjonene 2,5 millarder kroner på disse kontoene som ikke er satt av til investeringer og det må være en grense for hvor mye man skal kunne ha. 5 prosent er mye og er nok slingringsmonn til også å kunne ansette flere, sier Asheim.
