Irgens&Krogh: Årets 10 på topp?

Og så sitter du da i ørelappstolen, med strikketøyet eller pipen og en klassisk Agatha Christie mens snøen laver ned utenfor og alt du hører er knitringen fra peisen eller kanskje Bing Crosby LP-platen du har plassert på platespilleren. Advent har vært fredfull og du har tent et nytt lys hver søndag. Alle du møter i gaten er glade og smiler. I høst klarte du å ha arbeidsmengden under kontroll, såpass mye at du kunne trappe pent ned i desember. Og du tenker, hva skjedde egentlig i forskning og høyere utdannelse i år? Og kanskje dette er listen din? Er dette årets ti på topp?

1. Regjeringen presenterte revisjonen av langtidsplanen for 2019–2028 for forskning og høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet fikk med seg de andre departementene på en copptrappingsplan, og dermed vil regjeringen bruke 1,5 milliarder kroner på tre nye opptrappingsplaner over de neste fire årene; 850 millioner til utdanning og forskning innen teknologi, 450 millioner til FoU på omstilling i næringslivet, og 250 millioner til kvalitet i høyere utdanning. Planen har blitt lenger enn sist, og den har blitt bredere. Godt skrevet er den også. Men hvor godt egnet er den som plan som prioriterer? Og hvor vellykket er egentlig den nye satsingen på utdanningen når nesten hele økningen i statsbudsjettet for 2019 er bundet opp i et bygg for Universitetet i Oslo?
2. Norge nådde sitt mål om å hente ut mer enn to prosent av Horisont 2020, de konkurranseutsatte midlene i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Det er satset tungt på å stimulere norske forskningsinstitusjoner til å søke på europeiske forskningsmidler. Universiteter og høyskoler får god uttelling i den resultatbaserte omfordelingen av sine midler. Selv forskningsinstituttene har fått en god slump med midler for å stimulere til økt EU-deltagelse. EUs generaldirektør for forskning kalte norske forskere for feite katter ved inngangen til Horisont 2020. Mon tro om den feite katta er i ferd med å bli en gepard? Men raske kattedyr er avhengig av jevnlig tilførsel av føde. En ekspertrapport foreslår at Forskningsrådet skal avvikle PES-ordningen slik vi kjenner den, i alle fall til institusjonene som selv bør klare kostnadene ved å bygge internasjonale konsortier og sikre ekstern finansiering. Forslaget er, ikke overraskende, kontroversielt.
3. NORCE ble til. Riktignok stiftet i 2017, men det er først i år at forskningsinstituttet har fått et navn, en direktør og ansatte, ved at at Uni Research, Christian Michelsen Research, IRIS, Agderforskning, Teknova, Uni Research Polytec og Norut blir integrert i selskapet. Med datterselskaper har instituttet om lag 1000 ansatte og er fastlands-Norges klart lengste forskningsorganisasjon med ansatte fra Kristiansand i sør til Alta i nord. De favner også bredest blant forskningsinstituttene med forskergrupper innen de fleste store fagområder. Det er kanskje ingen tilfeldighet at SINTEF har begynt på presentere seg mindre som et stort forskningsinstitutt i Trøndelag, og mer som en organisasjon med kontorer mange steder. Har de fått en utfordrer?
4. Instituttsektoren får skjerpede krav og mere midler, eller gjør de det? Etter fire år er instituttsektoren gjennomevaluert av Forskningsrådet. Så mange og lange var rapportene at det ble nødvendig med en egen synteserapport. To ganger ble syntesen og forslag om forskningspolitiske anbefalinger lagt fram for Forskningsrådets hovedstyre, men ingen av gangene klarte hovedstyret å fatte vedtak. Har egeninteresser spilt en rolle her? Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, som ikke satt i styret, har forøvrig foreslått at styremøtene bør være åpne som på universitetene. Det er en god ide.
5. Hovedstaden har endelig to universiteter. Som en av de siste hovedstedene i Europa, har Norge med UiO og OsloMet endelig fått mer enn ett universitet. Det er ca 4 000 høyere utdanningsinstitusjoner i Europa, men her i Norge var mantraet i mange år «vi trenger ikke flere universiteter». I år har to nye kommet til, Høgskolen i Innlandet leverte sin akkrediteringssøknad på tampen av året, og Westerdals og Høyskolen Kristiania fusjonerte og gjorde målet klart: Oslos tredje universitet og Norges første private. Denne utviklingen er bra for Norge.
6. Jeg har ingen plan B, jeg har en plan S, sa Iselin Nybø da hun på Forskerforbundets konferanse endelig gikk ut og ga John-Arne Røttingen full ryggdekning for forslaget om å kreve gull open access. Sjelden har et forslag avstedkommet så mye rabalder. Denne gangen handler det ikke bare om offentlige forskningsmidler og tildelinger til forskere, men store summer til noen globale selskaper som fra før av har svært sterk økonomi. Disse selskapene har ikke selv vært aktive deltakere i debatten. I alle fall ikke direkte. Forskere flest bor i Kina, og dette store landet produserer stadig mer vitenskap. Plan S vil føre til at Kina tar en enda større andel av de beste tidsskriftene var en av advarslene. Men så gikk Kina overraskende ut og støttet plan S.
7. Khrono blir landsdekkende, som om de ikke var det fra før. Khrono sprang ut av en ide ved Høyskolen i Oslo og Akershus om å lage en uavhengig nettpublikasjon som skulle dekke behov for nyheter om og debatt knyttet til høyskolens ansvarsområder. Tove Lie ble ansatt som redaktør og gjorde raskt Khrono til Norges mest leste forskningspolitiske publikasjon. Nå går Høgskulen på Vestlandet, NTNU og universitetene i Bergen, Tromsø, Oslo, Sørøst-Norge, Agder og Stavanger inn på eiersiden for å bidra økonomisk. Kommer framtidens Khrono til å dekke andre samfunnsområder også? Vi håper i så fall at det blir innovasjon, entreprenørskap og næringsutvikling og at Tove graver like godt i Innovasjon Norge og Nærings og fiskeridepartementet som hun har gravet i universitetene, høyskolene, Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet.
8. Kunstig intelligens er den nye oljen. Plutselig var det på alles lepper. Kunstig intelligens får biler til å kjøre av seg selv, Googles intelligente assistenter bestiller restaurantbord, Taylor Swift bruker ansiktsgjenkjenning på konserter for å identifisere «stalkers» og Norge trenger en strategi for det, sier noen. Store forskningsnasjoner satser med enda større forskningsprogrammer og EU legger det langt fram i sitt forslag til Horisont Europa. I Norge konkurrerer to nasjonale nettverk om være det største norske. Formeningen om det nasjonale nullsumspillet gjør det vanskelig å enes om noe felles. Og i mellomtiden tar et lite norsk universitet initiativ til en Europeisk allianse innen kunstig intelligens som har samlet 150 AI-labber med 3 000 forskere.
9. Vaktskifte i Kunnskapsdepartementet. I forrige stortingsperiode gjennomførte Torbjørn Røe Isaksen og Bjørn Haugstad den største strukturreformen i UH-sektoren på mange tiår. Det skjedde med overraskende lite bråk (i følge dem selv). Fra nyttår fikk vi Iselin Nybø som minister for forsknings og høyere utdanning assistert av Rebekka Borsch. Langtidsplanen var hennes første stortingsmelding og i oktober var hun den blideste statsråden av dem alle. Strukturreform var Røe Isaksens store prosjekt. Vil plan S bli Nybøs?
10. Verden går til helvete, og plutselig er det du som skal redde den. Pandemier, miljøutfordringer, klimaendringer, migrajonspress, eldrebølge, og så videre. Det er ikke en statsråd som ikke har en stor bunke av megautfordringer på bordet. Og når samfunnet spør hva politikerne har tenkt å gjøre med dette, peker de på oss og sier ord som «forskning» og «teknologi». Samtidig synker tilliten til forskere og nyheter har blitt til Facebook-feeds, som igjen har blitt til både Fox News og Pravda. Det er vår skyld sa nesten Bruno Latour, eller sa han det? Postmodernister har aldri vært til å stole på. Samtidig har listen av årets vitenskapelige artikler blitt «et apokalyptisk mareritt». Og der røyk julefreden.

Så kommer du litt uti romjula og du klarer ikke holde deg unna jobben. Ikke mer julemas og marsipangriser. Du trippet lett og fornøyd på vei til jobben, det er lenge siden du har følt deg så uthvilt. Og nå sitter du og ser på skjermen… og prokrastinerer. Bare en liten titt på Khrono først.

Og du kommer over artikkelen «Årskavalkade 2018». For noe vås. Ingenting på den listen hører hjemme der. Neida. Din liste ville inneholdt noe helt annet. Men hva? Du lener deg tilbake og tenker et øyeblikk før du åpner kommentarfeltet...