Rektorer forventer vekst

PublisertMandag, 9. oktober 2017 - 6:12-OppdatertTorsdag, 12. oktober 2017 - 2:14
Rektorer ved landets universiteter og høgskoler har høye ønsker, men også forventninger, om vekst også i årets statsbudsjett.
Budsjett 2018. Universitets- og høgskolerektorer forventer en fortsatt satsing på høyere utdanning og forskning, selv om statsministeren varsler innstramming få dager før statsbudsjettet legges fram.

Valgkampen og stortingsvalget er over og torsdag legger regjeringen fram forslag til neste års statsbudsjett. I et intervju med Aftenposten sist uke varsler statsminister Erna Solberg innstramming. Og ifølge uttalelsen hennes er ikke høyere utdanning og forskning blant årets budsjettvinnere. 

Forsvaret, samferdsel og helse- og omsorg blir budsjettvinnerne signaliserer hun overfor Aftenposten. Solberg sier ingenting om høyere utdanning og forskning som har vært blant satsingsområdene de siste årene. 

—  Nå må vi passe på at vi ikke bruker for mye penger. Mange kommer til å bli skuffet, sier Solberg om neste års budsjett.

Høyre lovte både en ny milliard til forskning og penger til yrkesfag, bygg og ikt under valgkampen.

Olsen forventer satsing

Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen har også merket seg signalene fra statsministeren:

— Jeg har merket at de varsler et forsiktig budsjett, og vi kan antakeligvis ikke forvente samme vekst som vi har hatt de siste årene, med en vekst i universitets- og høgskolesektoren på rundt 40 prosent siden 2009 og fram til i fjor, sier Olsen til Khrono, men skynder seg å legge til: 

— Men det er kanskje nettopp da, under innstramming og når det er behov for omstilling, ikke minst i retning av et kunnskapsbasert samfunn, at man bør prioritere kunnskapssektoren, sier Olsen og forventer blant annet at prioriteringene i langtidsplanen for høyere utdanning og forskning blir fulgt opp, samt tiltakene i humaniorameldingen. 

Lovnad om tekno-milliard

Et av Høyres første utspill i valgkampen var lovnad om en ny forskningsmilliard og økte offentlige investeringer i forskning og utvikling inntil tilsvarende 1,25 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Statsministeren og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kom med lovnadene da de besøkte forskningsparken på Raufoss i begynnelsen av juli i år. 

— Vi skal spesielt satse på muliggjørende teknologier som IKT, nanoteknologi, bioteknologi og avansert produksjon, sa Solberg ifølge NTB og Hamar Arbeiderblad..

Etter besøket i industriparken i Raufoss der nærmere 40 teknologibedrifter er samlet, sendte Solberg og Isaksen ut pressemelding om milliardløftet til forskning. 

— I Norge er mye av pengene samlet på statens hender, og da må også staten gjøre mer. I en omstillingsfase må vi derfor øke forsknings- og utviklingsmidlene over statsbudsjettet. Det har vi gjort, og fortsetter nå opptrappingen med en ny tekno-milliard, sa Isaksen. 

Les også: Høyre sikter seg inn mot en ny forskningsmillard

Finansiering knyttet til utviklingsavtaler

I år har de første fem institusjoner hatt utviklingsavtaler med departementet. De fem første har vært Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Østfold. For disse 5 inngår utviklingsavtalene som en del av Tildelingsbrevet for 2017 fra Kunnskapsdepartementet.

I 2017 vil det bli inngått avtaler med ytterligere 5: Nord universitet, UiT Norges arktiske universitet, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Innlandet. Disse skal gjelde fra 2018.

I løpet av 2018 skal de resterende 11 institusjonene også få på plass en slik utviklingsavtale, og det er sagt at det skal knyttes penger til avtalen.

Hvor mye og på hvilken måte, kan komme i statsbudsjettet for 2018.

Tveit: — Nei til omfordeling

Mari Sundli Tveit, rektor på NMBU (Norges miljø og biovitenskapelige universitet) er opptatt av universiteter og høgskoler får beholde sitt strategiske handlingsrom. Hun har notert seg at departementet har signalisert at det skal kobles bevilgninger til utviklingsavtalene.

— Det er for det første viktig at dette er friske penger, og for det andre er det viktig at det ikke blir snakk om en felles pott der det blir en omfordeling mellom institusjonene, slik at man premierer noen på bekostning av noen andre, poengterer Tveit.

Hun trekker også fram at det er viktig at trykket holdes oppe på bygg i sektoren. For egen del er NMBU midt oppe i et stort byggeprosjekt, men her er hun ikke bekymret for midler til fullføring.

Viktig med øyne for omstilling

— Jeg er også opptatt av at det kommer flere fullfinansierte studieplasser og rekrutteringsstillinger. Norge og verden må gjennom en omstilling og et grønt skifte. Fagområdene på NMBU er helt sentrale for den kompetanse vi trenger i framtiden, sier Tveit.

Hun trekker fram at NMBU er sterke på teknologiske fag og at de gjerne vil bidra til å styrke også dette området.

— Ellers vet vi at det er stort behov for flere med god kompetanse innen arealplanlegging, og her vil også gjerne ha et løft, sier Tveit.

Hun trekker også fram at det er viktig at arbeidet med den akademiske dugnaden for flyktninger.

— Jeg har også lyst til å trekke fram at det er mange i sektoren som er inne i betydelige omtillings-situasjoner. Man trekker drahjelp for å komme seg gjennom de økonomiske pukler som skapes i slike situasjoner, sier Tveit.

Forventer øknomisk drahjelp til å takle fusjon

Rektor på Høgskulen på Vestlandet (HVL), Berit Rokne, sier om statsbudsjettet at sektorens ønsker nok er større enn forventningene.

— Høgskulen på Vestlandet er i en krevende omorganiseringsprosess etter fusjonen og vi forventer SAKS-midler til å fortsette å bygge en ny institusjon med universitetsambisjoner. Vi har og ønsker om en spesiell satsing for å implementere ny femårig lærerutdanning.

Som Tveit på NMBU er Rokne opptatt av å få flere studieplasser på masternivå og stipendiatstillinger.

— Hele sektoren står overfor et digitalt løft. Dette vil kreve ressurser i form av kompetanse og infrastruktur. Videre er det og viktig at rammebetingelse for å drive forskning og innovasjon både nasjonalt og internasjonalt styrkes, legger Rokne til.

— Vi ser at erna solberg er ute og advarer mot for store forventninger og sier hun vil prioritere transport og forsvar, og hun nevner ikke høyere utdanning, hva tenker du om det?

— Regjeringens ønske om omstilling av næringsliv og offentlig sektor i Norge vil kreve fortsatt prioritering av høyere utdanning og forskning og ikke minst innovasjon, sier Rokne og legger til:

— Når det gjelder budsjettet for 2018 så kom HVL dårlig ut med det finansieringssystemet som ble innført i fjor. En videre implementering av dette finansieringssystemet samt eventuelle ytterligere effektiviseringskutt, vil gjøre den økonomiske situasjonen vanskelig i «bygging» av HVL.

Humaniora-satsing

Rektor Olsen ved Universitetet i Bergen forventer også en oppfølging av humaniorameldingen når regjeringen legger fram statsbudsjettet på torsdag. 

— Jeg håper det ligger konkrete tiltak til oppfølging av meldinga, for eksempel fireårig bachelor på språkfag som ikke tilbys på videregående skole, sier han. 

Også rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, forventer det samme. I et innlegg i Dagsavisen tidligere denne måneden kritiserte han regjeringen for å ha utelukket humaniora- og samfunnsfagene i en nysignert avtale om forskningssamarbeid med Kina.

— Når regjeringen nå har kommet med en humanioramelding, så forventer vi konkrete tiltak slik at vi kan gjennomføre målene som regjeringen har satt seg. Dette må ikke bare blir ord, sier Stølen til Khrono.  

Øremerking til humaniora

— Universitetet i Oslo er blant landets største og fremste fagmiljøer når det gjelder humaniora- og samfunnsfag og vi forventer at det gjenspeiles i neste års statsbudsjett, sier rektor Stølen, og understreker at dette ikke er forventninger kun på universitetets vegne, men for hele samfunnet. 

— Øremerkede rekrutteringsstillinger til humaniora- og samfunnsfagene er også en mulighet, sier Stølen, som også kan se for seg å opprette forskningslinjer på disse fagene.

— En stor andel av forskningsmidlene totalt sett går til institusjoner der det ikke er studenter. Jeg mener man må ha større fokus på for eksempel Senter for forskningsbasert innovasjon. Effekten mye større hvis man kobler forskning og utdanning, sier Stølen.

Han understreker også at oppfølgingen av regjeringens kvalitetsmelding er viktig.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen lovet en stor bukett tiltak for å styrke humaniora, men hadde ikke med seg noen friske penger da han presenterte tiltakene i humaniora-meldingen i mars i år. 

Les også: Ingen friske midler til humaniora-satsing

UiO forventer større vekst

På vegne av Universitetet i Oslo forventer Svein Stølen større vekst i budsjettet neste år enn tidligere år. 

— Universitetet i Oslo har hatt den klart svakeste budsjettveksten av alle universitetene. Hvis regjeringen mener noe med å satse på kvalitet - nytter ikke å prioritere alt annet, sier han.  Stølens forgjenger, Ole Petter Ottersen, mente i fjor høst at inneværende budsjett var det dårligst for Universitetet i Oslo i hans tid som rektor. 

Les også: Det verste budsjettet for UiO i min tid

Under fjorårets budsjettframlegging kom regjeringen med forslag til ny finansieringsmodell for universiteter og høgskoler, som flere mente favoriserte de gamle breddeuniversitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim. 

Les også: Den nye finansieringen best for de gamle

Rektor Dag Rune Olsen i Bergen forventer ikke noe nytt når det gjelder finansieringsmodell når neste års budsjettforslag presenteres denne uka. 

— Jeg venter ingen ny runde på finansiering nå. Man må la den eksisterende modellen får hvile og insentivene må vedvare over tid hvis de skal ha noen effekt, sier Olsen. 

Rice vil ha penger til lærerutdanning

Rektor ved landets største høgskole, Curt Rice, forventer at regjeringen følger opp satsingen på femårig lærerutdanning: 

— Når vi nå har vi innført femårig lærerutdanning så forventer  jeg at de følger det opp med tilsvarende bevilgninger, og det betyr flere studieplasser, sier Rice. Han minner også om budsjettlekkasjen rett før valget der statsråden lanserte et yrkesfagløft og lovte 10 millioner kroner til HiOA.

— Så vi forventer mer penger og studieplasser til yrkesfaglærerutdanningen også, sier han. 

Utover dette er rektor Rice opptatt av teknologi og digitalisering. 

—Teknologi og digitalisering trener et kraftig løft, og satsingen må gjerne være knyttet til andre fag, for eksempel helseteknologi, sier han.

195 millioner i budsjettløfter

I tillegg til en forskningsmilliard i valgløfter finnes det flere mindre og spredte løfter fra årets valgkamp, til en samlet sum på omlag 195 millioner kroner. 

Mer penger til yrkesfag utgjør 65 millioner friske kroner, hvorav Høgskolen i Oslo og Akershus skal få 10 av dem.

For Universitetet i Oslo var det gledelig melding at Isaksen kort tid før valget lovte 50 millioner kroner til oppstartsbevilgning til det et nye gigantbygget; Livsvitenskap. NTNU har også blitt lovet 50 millioner kroner til sitt campusprosjekt.

I tillegg har regjeringen lovet at de vil følge opp satsingen på it-studieplasser, og sørge for at de 500 nye studieplassene ikke blir en engangsbevilgning, men permanente. Løftet kom i budsjettforliket rett før jul. Kostnaden i 2018 er 21,3 millioner kroner.

Det minste løftet er knyttet NOKUT og vedtaket om at de ordningen med nasjonale deleksamener gjøres permanente. NOKUT er lovet 10 millioner kroner til å følge opp dette vedtaket.

Fakta

Fem valgløfter i 2017

65 millioner

  • Mer penger til yrkesfag. Regjeringen lover 65 millioner ekstra til yrkesfagene i neste års statsbudsjett, 10 av disse millionene skal tilfalle yrkesfaglærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus i form av 30 studieplasser og 5 stipendiater.

50 millioner

  • Får startbevilgning til satsing på gigantbygg. Kunnskapsdepartementet vil gi 50 millioner kroner i startbevilgning til Universitetet i Oslo (UiO) sitt nye livsvitenskapsbygg. Universitet i Oslo beskriver selv at dette kommer til å bli Norges største universitetsbygning.

50 millioner

20 millioner

  • Regjeringen retter opp svakhet ved ikt-bevilging etter budsjettforliket høsten 2016 og garanterer 500 nye ikt-studieplasser over fire år. Det settes av 21,3 millioner i 2018. Kunnskapsdepartementet foreslår 21,3 millioner kroner til opptrapping av studieplasser i it. Samlet kostnad for disse studieplassene, ferdig utbygget er 145 millioner kroner.

10 millioner

  • NOKUT får 10 millioner til å gjøre ordningen med nasjonal deleksamen permanent. Så langt har det vært avviklet slike eksamener i matematikk i grunnskolelærerutdanningene, anatomi, fysiologi og biokjemi i sykepleierutdanningen, samt årsregnskap i bachelorutdanningen i revisjon og regnskap.

Tekno-milliard i sikte

Konkrete tiltak:

  • Økte offentlige investeringer i FoU inntil tilsvarende 1,25 prosent av BNP i den omstillingsfasen vi nå er inne i.
  • Bruke minst 1 milliard kroner til muliggjørende teknologi de neste fire årene.

Pengene skal gå til:

  • Gjøre forskning mer lønnsomt for bedriftene gjennom å bedre Skattefunn-ordningen. Staten skal ta en del av regningen for bedrifter som investerer i FoU.
  • Mer samarbeid mellom Forskningsrådet og næringslivet gjennom styrking av BIA (brukerstyrt innovasjonsarena)
  • Mer forskningsdrevet innovasjon gjennom SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon).
  • Bidra til klimakutt gjennom mer forskning på miljøvennlig energi (FME)
  • Styrke etterspørselen og bruken av forskning
  • Flere doktorgradsstipendiater
  • Forskning skal bidra til flere jobber gjennom mer kommersialisering av forskning
  • Skape miljøer i verdensklasse (Sentre for fremragende forskning, Globale Centres of Expertise, Muliggjørende teknologier som IKT, bio-, nano-, avansert produksjon).

Kilde: Høyre

Utviklingsavtaler

Kunnskapsdepartementet har inngått utviklingsavtaler med fem institusjoner i 2016.

Disse er: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Østfold.

For disse fem inngår utviklingsavtalene som en del av Tildelingsbrevet for 2017 fra Kunnskapsdepartementet.

I 2017 vil det bli inngått avtaler med ytterligere fem institusjoner: Nord universitet, UiT Norges arktiske universitet, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Innlandet. Disse skal gjelde fra 2018.

Med de resterende 11 institusjonene vil det bli inngått avtaler i 2018, gjeldende fra 2019.

Det er foreløpig ikke knyttet økonomiske virkemidler til avtalene, men departementet mener at dette vil gi avtalene større effekt, og vil legge fram forslag om dette i statsbudsjettet for 2018.

Avtalene skal vare 3-4 år og vurdering av måloppnåelse vil skje gjennom måleparametre eller på annen måte som institusjonen og departementet er blitt enige om som del av avtalen.

Kilde: Tildelingsbrev for 2017, Høgskolen i Sørøst-Norge

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Fem valgløfter i 2017

65 millioner

  • Mer penger til yrkesfag. Regjeringen lover 65 millioner ekstra til yrkesfagene i neste års statsbudsjett, 10 av disse millionene skal tilfalle yrkesfaglærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus i form av 30 studieplasser og 5 stipendiater.

50 millioner

  • Får startbevilgning til satsing på gigantbygg. Kunnskapsdepartementet vil gi 50 millioner kroner i startbevilgning til Universitetet i Oslo (UiO) sitt nye livsvitenskapsbygg. Universitet i Oslo beskriver selv at dette kommer til å bli Norges største universitetsbygning.

50 millioner

20 millioner

  • Regjeringen retter opp svakhet ved ikt-bevilging etter budsjettforliket høsten 2016 og garanterer 500 nye ikt-studieplasser over fire år. Det settes av 21,3 millioner i 2018. Kunnskapsdepartementet foreslår 21,3 millioner kroner til opptrapping av studieplasser i it. Samlet kostnad for disse studieplassene, ferdig utbygget er 145 millioner kroner.

10 millioner

  • NOKUT får 10 millioner til å gjøre ordningen med nasjonal deleksamen permanent. Så langt har det vært avviklet slike eksamener i matematikk i grunnskolelærerutdanningene, anatomi, fysiologi og biokjemi i sykepleierutdanningen, samt årsregnskap i bachelorutdanningen i revisjon og regnskap.

Tekno-milliard i sikte

Konkrete tiltak:

  • Økte offentlige investeringer i FoU inntil tilsvarende 1,25 prosent av BNP i den omstillingsfasen vi nå er inne i.
  • Bruke minst 1 milliard kroner til muliggjørende teknologi de neste fire årene.

Pengene skal gå til:

  • Gjøre forskning mer lønnsomt for bedriftene gjennom å bedre Skattefunn-ordningen. Staten skal ta en del av regningen for bedrifter som investerer i FoU.
  • Mer samarbeid mellom Forskningsrådet og næringslivet gjennom styrking av BIA (brukerstyrt innovasjonsarena)
  • Mer forskningsdrevet innovasjon gjennom SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon).
  • Bidra til klimakutt gjennom mer forskning på miljøvennlig energi (FME)
  • Styrke etterspørselen og bruken av forskning
  • Flere doktorgradsstipendiater
  • Forskning skal bidra til flere jobber gjennom mer kommersialisering av forskning
  • Skape miljøer i verdensklasse (Sentre for fremragende forskning, Globale Centres of Expertise, Muliggjørende teknologier som IKT, bio-, nano-, avansert produksjon).

Kilde: Høyre

Utviklingsavtaler

Kunnskapsdepartementet har inngått utviklingsavtaler med fem institusjoner i 2016.

Disse er: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Østfold.

For disse fem inngår utviklingsavtalene som en del av Tildelingsbrevet for 2017 fra Kunnskapsdepartementet.

I 2017 vil det bli inngått avtaler med ytterligere fem institusjoner: Nord universitet, UiT Norges arktiske universitet, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Innlandet. Disse skal gjelde fra 2018.

Med de resterende 11 institusjonene vil det bli inngått avtaler i 2018, gjeldende fra 2019.

Det er foreløpig ikke knyttet økonomiske virkemidler til avtalene, men departementet mener at dette vil gi avtalene større effekt, og vil legge fram forslag om dette i statsbudsjettet for 2018.

Avtalene skal vare 3-4 år og vurdering av måloppnåelse vil skje gjennom måleparametre eller på annen måte som institusjonen og departementet er blitt enige om som del av avtalen.

Kilde: Tildelingsbrev for 2017, Høgskolen i Sørøst-Norge

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Nikab. I Norge viser vi vårt ansikt. Og vi viser kanskje vårt sanneste ansikt når vi på autoritært vis vil bestemme hvordan folk skal kle seg, mener forfatter og lærer Assad Nasir. 
Meninger · Nikab. Forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg gjør at brukerne effektivt blir stengt ute fra akademia, skriver seks bekymrede studentledere i dette innlegget.  
Meninger · Trakassering. Universitetet i Stavanger har gitt professor Nils Rune Langeland undervisningsfri i ett år som straff. Stipendiat Vibeke Narverud Nyborg er foruroliget ikke bare av saken, men også av ringvirkningene universitetets behandling kan få. 

Campus

Samfunn