20 mill til it-studieplasser

(Saken er oppdatert med kommentar fra Abelia.)

Stortingsrepresentant Kristin Vinje fra Høyre forteller at det i 2018-budsjettet vil bli foreslått å bevilge midler slik at det kan tas opp 500 nye it-studenter hvert år i fire år. Samlet antall nye studieplasser blir dermed 2000, ferdig opptrappet i 2021.

Kunnskapsdepartementet foreslår 21,3 millioner kroner til opptrapping av studieplasser i it. Samlet kostnad for disse studieplassene, ferdig utbygget er 145 millioner kroner.

Dermed retter de opp situasjonen fra budsjettforliket sent høsten 2016 der man annonserte at man hadde bevilget penger til 500 nye it-plasser. Da IKT-Norge tidlig våren 2017 talte opp fant de bare rundt 140 nye studieplasser innen it.

Årsaken var at regjeringen og departementet hadde glemt å kommunisere høyt at det bare ble bevilget penger til ett kull, det vil si ingen reell opptrappingsplan innen ikt.

Det er denne skjevheten regjeringen foreslår å rette opp i, i det kommende statsbudsjettet for 2018.

— Bra det blir ryddet opp

Christine Korme er Direktør digitalisering og fornying, Abelia. Hun sier det er positivt at regjeringen nå bevilger ytterligere midler til it-studieplasser.

— De er sårt tiltrengt og det er bra det blir ryddet opp uklarheten rundt bevilgningene til de 500 plassene, sier hun.

Abelia påpeker samtidig at disse bevilgningene bør være starten på et omfattende og lengre løp.

— It-kompetansen må styrkes betydelig dersom næringslivets behov for slik kompetanse skal komme i nærheten av å kunne dekkes i årene som kommer, sier Korme.

Gode nyheter for HiOA

Dette er godt nytt blant annet for Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som selv ikke hadde fanget opp dobbelt-kommunikasjonen rundt de 500 nye studieplassene.

HiOA trodde de hadde fått 40 nye studieplasser årlig, og det får de altså nå, hvis regjeringens statsbudsjett står seg gjennom konsekvensene av det kommende valget.

— Vi trodde at denne tildelingen ble gjort på samme måte som man tidligere har kommunisert studieplasser, og vi fanget ikke opp at departementet denne gangen hadde en annen tilnærming til beregningen, forklarte Rice enkelt til Khrono.

Rice orienterte styret om at HiOA selv måtte bære kostnadene for de ekstra plassene HiOA hadde utlyst, men nå slipper han altså det, hvis regjeringen får gjennomslag.

Glad for 20 prosent til Oslo

— Dette er gode nyheter for hele landet, og i Oslo vil vi med dette få nesten 100 nye studieplasser på Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus, sier Vinje og fortsetter:

— Det er et stort behov for flere med kompetanse innen IKT på alle områder i samfunnet, derfor er det flott at regjeringen styrker innsatsen på dette. En av de utfordringene vi står overfor er digitalisering. Teknologiske fremskritt endrer samfunnet vårt, og stadig raskere innovasjon innenfor digital teknologi er den viktigste kraften bak utviklingen. Da er det viktig at vi utdanner folk som kan drive denne utviklingen fremover, sier hun.

Se også: Her er fordelingen over hele landet

Fant bare 136 av 500

Det var IKT-Norge som gikk gjennom studieplassene i samordna opptak og oppdaget at det bare var 136 nye plasser sammenliknet med 2016. Dagens Næringsliv omtalte saken først. 

Marianne Aasen (Ap) tok saken videre til Stortingets spørretime. Hun spurte 4. mai 2017:

«I revidert nasjonal budsjett for 2016 og i statsbudsjettet for 2017 ble det vedtatt å opprette nye IKT-studieplasser. Ved hvilke utdanningsinstitusjoner og ved hvilke av institusjonenes studieprogram er plassene blitt opprettet?»

Og hun presiserer i sin begrunnelse:

«I forliket om revidert nasjonalbudsjett sørget Stortinget likevel for at det ble vedtatt 200 studieplasser innen IKT og helse og i forliket om statsbudsjettet for 2017 500 studieplasser innen IKT.  I en undersøkelse fra IKT-Norge gjengitt i DN 28.04.2017 fremgår det at det bare er planlagt 136 nye IT-studieplasser fra høsten. Det er altså over 350 av de 500 vedtatte plassene organisasjonen som ikke kan identifiseres. Dette er alvorlig, både for studentene som blir stående uten studieplasser og for et arbeidsliv som har stor etterspørsel etter denne kompetansen. Stortinget må også kunne forvente at vedtak følges opp, selv om de fattes på overtid i et forlik.»