Slutter etter å ha gått fra stryk til B på barnevern

PublisertTirsdag, 10. oktober 2017 - 15:31-OppdatertTirsdag, 10. oktober 2017 - 15:31
Tidligere student ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Julie Levang, mener barnevernsstudiet har for dårlige rutiner for sensur og veiledning. Foto: Torstein Davidsen/Romerikes Blad
Sensur. Julie Levang var student ved barnevernsutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus, men har sluttet fordi hun mener studiet har for dårlige rutiner for sensur, veiledning og informasjon.

Julie Levang var denne våren ferdig med andre året på bachelorstudiet i barnevern ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), men i høst kom hun ikke tilbake til det tredje og siste året. I stedet har hun begynt på administrasjon og ledelse ved Høyskolen Kristiania. 

Levang mistet motivasjonen etter at hun strøk til eksamen. Selv om hun fikk karakteren B etter klage.

Levang har sendt en epost til ledelsen ved utdanningen hvor hun ber om at det  må skje en stor endring ved utdanningen.

Det var Romerikes Blad som først omtalte saken.

— Det var mye frustrasjon over lang tid som gjorde at jeg ikke ville fortsette, sier Levang til Khrono.

Hun mener informasjon til studentene og ulik praksis for veiledning og sensurering er de største problemene ved utdanningen.

Instituttleder ved Institutt for sosialfag ved HiOA, Nicole Hennum, sier de vil se på rutinene, dersom det er en generell oppfatning blant studentene deres.

Ulik veiledning og sensur

For Julie Levang begynte mye av frustrasjonen med en veileder på en gruppeoppgave, som ifølge henne veiledet dem i feil retning.

Gruppen fikk «ikke godkjent» på gruppeoppgaven, og de fikk en ny veileder.

Ifølge Levang hadde den gamle og den nye veilederen veldig forskjellig oppfatning av hvordan en slik oppgave skulle se ut. Hun mener at den første, eksterne veilederen hadde veiledet dem i feil retning.

Denne våren skulle studentene gjøre en individuell hjemmeeksamen, og for Julie Levang toppet frustrasjonen seg da hun strøk på denne.

— Jeg hadde jobbet veldig hardt med den, og det er en oppgave jeg er stolt av. Jeg mistet helt motivasjonen da jeg fikk stryk, forteller hun.

— Det gjorde det enda vanskeligere å godta at sensor var den samme som hadde veiledet oss feil på gruppeoppgaven, sier hun. 

Hun klagde på karakteren, og ettersom det kunne hende hun måtte ta eksamenen på nytt, ble hun nødt til å avlyse ferieturen denne sommeren.

Til slutt fikk hun beskjeden, besvarelsen kvalifiserte til karakteren B. Etter å ha vært urolig for eksamenen hele sommeren og frustrert over forskjellig veiledning og sensur, valgte hun å ikke komme tilbake til HiOA denne høsten.

«Det var vanskelig å avslutte studiet uten å fullføre, men jeg ønsker ikke å ta del i en utdanning som tar fra studenter motivasjonen og troen på seg selv,» skriver Levang til høgskolen.

Tidligere i år fikk utdanningen kritikk etter et tilsyn fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), og beskjed om å sørge for bedre sammenheng mellom det studentene skal kunne, de ferdigheter som trenes og den kompetansen de skal oppnå.

Les også: Fant mangler på 34 av 35 utdanninger i barnevern, vernepleie og sosialt arbeid

Vil undersøke nærmere

Instituttleder ved Institutt for sosialfag ved HiOA, Nicole Hennum, sier hun ikke kan uttale seg om denne spesifikke saken.

— Generelt kan jeg si at vi tar denne typen tilbakemelding alvorlig, sier hun til Khrono.

Hun sier de vil se om det er flere studenter som opplever det som Levang.

— Vi vil sjekke om denne kritikken stemmer med oppfatningen til de andre studentene på utdanningen. Hvis det viser seg at dette er en generell kritikk må vi se på rutinene våre, sier hun.

Hennum forklarer at de har klare retningslinjer for sensur på eksamen, og hun mener studentene får god informasjon om det.

— Det brukes systematisk per i dag to sensorer per eksamensoppgave, en intern og en ekstern, dette i alle emner på studiet. Det er den eksterne som har siste ord i en vurdering, sier hun.

Instituttlederen opplyser om at sensur og veiledning blir tema på en fagdag senere i semesteret.

Vanskelig karaktersetting

Hennum (bildet under) sier studentene skal få den informasjonen de trenger.

— Studentene får all informasjon om pensum, emner, vurdering, oppmøte, obligatoriske seminarer, praksis, arbeidskrav og eksamen, alt står i programplanen som er på nett og som studenter er forpliktet å lese igjennom. Studenter må krysse av at de har lest programplanen for å semesterregistrere seg, påpeker hun.

Videre sier hun at studentene får informasjon om undervisning og eventuelle justeringer både muntlig og via Fronter.

— Men vi kan bestandig bli bedre, legger hun til.

Hun sier de har hatt tidligere erfaringer der besvarelser vurderes ulikt.

— Vi har sensorveiledninger i alle fag, men vi har likevel noen ganger erfart at oppgaver vurderes noe ulikt. Det brukes eksterne veiledere som får veiledning og oppfølging fra ansatte på utdanningen om hvordan veilede studenter, sier hun.

Ifølge Hennum har de nåværende eksterne veilederne vært veiledere i mange år, også ved andre institusjoner.

— De har både praksiskompetanse og akademisk kompetanse på masternivå, sier hun. 

— Er det vanlig at studenter hos dere opplever så stort sprik mellom opprinnelig karakter og karakter etter klage?

— Det er ikke vanlig at en student går fra stryk til B. Karaktersetting er vanskelig spesielt i fag som ikke er fasitpreget, sier Hennum.

Les også: Stor grad av hjemmedømming

Tøft yrke

Julie Levang er opptatt av å presisere at hun fortsatt har lyst til å jobbe med barnevern, og at hun ønsker å fullføre utdanningen en gang.

— Jeg er fortsatt sikker på at jeg vil jobbe med barn og unge. Hvordan jeg skal gjøre det vet jeg ikke, men jeg håper at det kan komme noe godt ut av dette og at de kommer til å se på praksisen med veiledere og sensorer, sier hun, og legger til:

— Dette handler ikke om at jeg ikke tåler å stryke på en eksamen, og jeg vet det er et tøft yrke jeg vil utdanne meg til, så man må tåle motstand. Derfor er det desto viktigere med en stødig utdanning som gir deg den tyngden du trenger i yrket.

Nytt lovforslag

Tidligere i høst sendte Kunnskapsdepartementet et nytt lovforslag på høring. Det vil kreve at universiteter og høgskoler tar en ekstra runde med sensur, hvis spriket mellom ny og gammel karakter blir for stort. For stort definerer departementet som et hopp på to karakterer eller mer i forskjell fra opprinnelig sensur til klagesensur.

Levang støtter forslaget, selv om det ikke ville endret på det hun ser på som problemet i utgangspunktet: at det er stort sprik i hvordan sensorer vurderer en oppgave.

— Jeg mener det er viktigere å se på rutinene for sensur første gang. Dette for at man skal slippe å måtte klage og at høgskolen skal måtte vurdere samme eksamen flere ganger. Hvis rutinene er på plass trenger dette kanskje ikke være et tema, sier Levang.

Les også: Vil lovfeste tiltak mot store karakterendringer

Mer fornøyd

Renathe Arevoll er også student på barnevern, men hun har akkurat begynt på andre året. Hun møtte Khrono da hun begynte på studiet som voksen, og fra tidligere har hun erfaring som barnevernsbarn og hun har også arbeidet som leder for Landsforeningen for barnevernsbarn i Norge.

— Jeg er stort sett fornøyd med studiet, men jeg synes informasjonsflyten til oss studenter kunne vært bedre. Vi har fått lite informasjon, og den har ofte kommet sent, som gjør det vanskelig å planlegge, særlig for oss som har barn og bor langt unna, sier hun. 

Selv har hun ikke så mye annet å utsette, men sier hun vet at medstudenter har reagert på sensuren.

— Det har vært reaksjoner på sensorer, blant annet ved muntlig eksamen, at man vurderte studenter forskjellig.

Hun sier at hun også har merket at det har vært en del frafall fra studiet.

— Jeg har fått med meg at vi har blitt mange færre. Noen har sluttet, og noen har byttet linje til Trondheim, sier Arevoll, som legger til at hun ikke vet om årsaken var at de var misfornøyde.

Les også: På begge sider av barnevernet

 

Fakta

Karakterbruk og UHR

Det nåværende karaktersystemet i høyere utdanning ble innført i 2003.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) har jobbet med å etablere en felles forståelse av hvordan de nye karakterskalaene skal brukes på tvers av fag og institusjoner .

I 2005 opprettet UHRs utdanningsutvalg en arbeidsgruppe, heretter kalt analysegruppen, for å koordinere arbeidet

Analysegruppen har utarbeidet årlige rapporter om karaktersystemet i høyere utdanning. Rapporten fra 2016 er den tolvte rapporten i rekken.

Fra og med 2012 ble det innført et nytt opplegg for karakterundersøkelser, med en syklus der det foretas grundigere undersøkelser innen de enkelte fagområdene hvert femte år. Undersøkelsen i 2016 omfatter humanistiske fag.

Kilde: Karakterbruk i UH-sektoren 2016/UHR

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Karakterbruk og UHR

Det nåværende karaktersystemet i høyere utdanning ble innført i 2003.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) har jobbet med å etablere en felles forståelse av hvordan de nye karakterskalaene skal brukes på tvers av fag og institusjoner .

I 2005 opprettet UHRs utdanningsutvalg en arbeidsgruppe, heretter kalt analysegruppen, for å koordinere arbeidet

Analysegruppen har utarbeidet årlige rapporter om karaktersystemet i høyere utdanning. Rapporten fra 2016 er den tolvte rapporten i rekken.

Fra og med 2012 ble det innført et nytt opplegg for karakterundersøkelser, med en syklus der det foretas grundigere undersøkelser innen de enkelte fagområdene hvert femte år. Undersøkelsen i 2016 omfatter humanistiske fag.

Kilde: Karakterbruk i UH-sektoren 2016/UHR

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · 4-krav. Professor Karl Øyvind Jordell mener rektor Dag Rune Olsen overser mange problemstillinger i debatten om lærerutdanning og karakterkrav. 
Meninger · 4-krav. Studenter kan fint lære seg tilstrekkelig matte i løpet av studiet, skriver høgskolelektor Geir Martinussen, som mener et karaktersnitt på 4 er bedre egnet som krav enn karakteren i ett enkelt fag. 
Meninger · Forskning. Internasjonalisering er viktig i forskningen, men vi må ikke miste av syne at vi også i framtida vil trenge kompetanse om norske, regionale og lokale forhold, skriver professor Hilde Gunn Slottemo ved Nord universitet. 

Campus

Samfunn