På begge sider av barnevernet

PublisertLørdag, 10. september 2016 - 9:50-OppdatertMandag, 12. september 2016 - 10:50
— Jeg vil ikke at noen andre skal ha den oppveksten jeg har hatt, sier Renathe Arevoll, som nettopp har begynt å studere barnevernspedagogikk.
Barnevernet. Renathe Arevoll vokste opp på barnehjem og fosterhjem. Nå, med ektemann og to barn i ryggen, har hun omsider begynt å studere barnevernspedagogikk.

Aldri før har det vært så vanskelig å komme inn på utdanningen for barnevernspedagoger på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Bare én av syv søkere kommer inn på de drøyt 90 ledige plassene.

Men Renathe Arevoll er en av de heldige, og det med en spesiell bakgrunn. Hun har vokst opp på et barnehjem i Asker, for så å bo hos en fosterfamilie til hun ble voksen.

— Jeg står med beina på to forskjellige steder. Det er en ganske unik situasjon, understreker hun.

En fot på begge sider 

Arevoll har opp gjennom livet skaffet seg mye erfaring med barnevernet. I tillegg til selv å være et barnevernsbarn har hun også arbeidet som leder for Landsforeningen for barnevernsbarn i Norge. Hun påpeker at å gå tilbake til skolebenken, og begynne å lese om organisasjonen hun har hatt så tett innpå seg i så mange år, blir uvant.

— Jeg tror det er mye man lærer på studiet man ikke kommer til å bruke i arbeidslivet, sier hun, og legger til:

— Jeg liker handling og det praktiske, selv om jeg skjønner at det er mye teori, og at man må ha med seg kunnskap i jobben. Det er tross alt en grunn til at man gjør som man gjør i jobben.

Arevoll tror det er mange utfordringer som møter det moderne barnevernet. Hun sier det er særlig viktig å kunne tenke utenfor boksen, og man må kunne se hvert enkelt individ for det det er. Noen ting kan utdanningen rett og slett ikke lære deg, påpeker hun.

— Jeg ser nok på barnevernet med litt andre øyne, og jeg merket at jeg går inn i denne utdanningen med et ønske om å finne opp kruttet litt på nytt igjen. Barnevernet er et spennende felt, men det er bygd opp tungrodd, og en del burde fornyes.

Det er spesielt møtet med barna Arevoll tenker på.

— Hvis det er noe skolen ikke kan lære bort, er det hvordan man møter barn på en ikke-kunstig måte. Det viktigste for meg, er at jeg skal kunne se familien, helhet, og barna ikke minst. Det er jo et barnevern.

— Sier det de tror du vil høre

Gjennom sin kontakt med barnevernet både som barn og voksen har Arevoll klare forestillinger om hva som må til å for å møte og støtte barna som trenger det.

— Det er ingen vanlige ungdommer som må sette seg ned og planlegge flere år av livene sine med noen fra barnevernet, sier hun.

Arevoll beskriver at det de fleste barnevernsbarn sier er at de går inn på kontoret og tar på en maske. De sier det de tror barnevernet vil høre, og så går de ut og fortsetter å drive med det de drev med før.

— Dette gjorde jeg hver gang. Jeg merket jeg etterhvert ble veldig irritert da det hele tiden kom folk og hadde meninger om hvordan jeg skulle leve mitt liv. Og alt i alt er det barna som blir straffet av dette, de som ikke kan vokse opp hjemme hos foreldrene sine som alle andre, forteller hun.

Fra barnehjem til fostermor

Allerede før Arevoll ble født var hun en kjenning hos barnevernet, men det tok fem år før hun ble flyttet, og plassert på et barnehjem i Asker.

— Når man har en familie hvor man ser at det ikke fungerer, bør man kanskje ikke prøve alle andre tiltak før man flytter barnet. Alt i alt er det barnet det går ut over. Det er nok ingen barnevernsbarn som sier at hjelpen kom for tidlig.

Fra tiden på barnehjemmet har Arevoll for det meste gode minner.

— Å bo på barnehjem var som å vokse opp med mange søsken. Om jeg var heldig, eller om det er sånn for alle, er vanskelig å svare på.

Har vært fosterforelder selv

Men barnehjemmet var bare et midlertidig stopp for Arevoll, og allerede et halvt år senere flyttet hun til en fosterfamilie.

— De har vært helt supre, og da jeg fylte 20 år adopterte de meg. Da valgte jeg det selv. Det er de som er «mamma» og «pappa» nå. De har gjort alt som en god familie skal gjøre helt riktig, og jeg har vært som deres eget barn, sier hun.

I etterkant har Arevoll selv vært fostermor, før hun nå har slått seg til ro med en egen familie.

— Det er alt for få som velger å være fosterforeldre, og vi trenger mange flere. Det er nok mye stigmatisering rundt orda «barnevern» og «fosterhjem», men det er egentlig bare at du åpner opp dørene til noen som er litt fremmed, men som blir en del av familien, sier hun. 

— Vil ikke at noen andre skal oppleve en sånn oppvekst

Nå er Arevoll gift, og bor sammen med mannen og to barn i Horten, som hun pendler til og fra for å gå på skole i Oslo. For å rekke fram om morgenen må hun dra hjemmefra kvart over seks.

— Familien min har bare vært støttende hele veien, og det er veldig gøy å være på plass som student igjen. En ting jeg ser veldig fram til med utdanningen er å lære å skrive, og bli god på dette. 

Hun er også tydelig på at dette er noe hun selv vil.

— Det er en drøm for meg å ha kommet inn på dette studiet, og jeg er svært fornøyd. Det virker som det er mange gode forelesere, og jeg gleder meg til å fortsette, sier hun.

Det er lenge siden Arevoll sist satt på skolebenken, og hun understreker at pensumet og det hun har å gjøre av oppgaver i tiden framover føles litt overveldende.

— Siden jeg ikke har gått på høgskole før må jeg tråkke meg litt fram.

Allikevel er Arevoll tydelig på at det er dette hun vil.

— Jeg er opptatt av at ingen andre skal ha den oppveksten som jeg har hatt, for den preger deg jo resten av livet, sier hun, og legger til:

— Statistisk sett går det ikke så bra med barnevernsbarn, og jeg tror mange av dem gir opp. De møter motstand fra familie, barnevernet, skolen, og så faller de utenfor, og blir ikke hentet inn igjen. Jeg tror det er viktig å møte disse barna der de er, og ikke bare se på dem som enda et case.

Arevoll sier dette er vanskelig, for du kan ikke tvinge noen til å passe inn, heller.

— Jeg er allikevel opptatt av at hvis man ikke har en god barndom må man passe på at man ikke graver seg ned. Jeg ser på min egen situasjon som litt hell i uhell, jeg hadde nok ikke vært der jeg er i dag om jeg ikke hadde hatt den oppveksten, avslutter hun.

(Renate Arevoll ble først intervjuet av Fontene.)

Fakta

Bachelor i barnevern

Holder til på Institutt for sosialfag, Fakultet for samfunnsvitenskap, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Tar opp 90 studenter årlig.

Opptaksgrenser: Ordinær kvote: 50,5 (deltid 42,2). Kvote for førstegangsvitnemål: 43,8 (deltid har ikke kvote for førstegangsvitnemål).

I arbeidet som barnevernspedagog må du ha kunnskap om hvilken støtte utsatte barn og unge trenger for å unngå å komme inn i negative spor og for å komme ut av uheldige livssituasjoner. Kunnskap fra ulike faglige perspektiv om hva som fremmer barn og unges oppvekst og utvikling, er viktig i arbeidet.

Bachelorstudiet i barnevern har en heltids- og en deltidsvariant. De to variantene har ulike opptakskrav og hvert sitt opptak. Etter endt utdanning får du profesjonstittelen barnevernspedagog.

Ved HiOA er det per januar 2016 registrert 62 studenter fra 16-20 år, 148 studenter fra 21-25 år og 47 fra 26-30 år. Disse går enten første, andre eller tredje året på bachelorutdanningen. 

Institutt for sosialfag

  • Institutt for sosialfag har rundt 90 medarbeidere og ca. 1350 studenter og er lokalisert sentralt i Oslo. Det representerer det største fagmiljøet i Norge innen det sosialfaglige feltet.

Kilde: Hioa.no / DBH.no

Om barnevernsstudien

I studien «Barnevern i Norge 1990-2005», gjennomført av NOVA i 2008, sammenlignet man for første gang i norsk sammenheng situasjonen til unge voksne med barnevernserfaring med situasjonen til unge voksne uten slik erfaring.

«Barnevern i Norge 1990-2010» er en oppfølging av de samme unge voksne med barnevernserfaring fire år senere. Samtidig har vi nå for første gang statistikk som gjør det mulig å følge barn og unge fra fødsel og til de blir 18-20 år gamle.

Per 2010 inneholder undersøkelsen knapt 170-000 personer i alderen 0–43 år som fikk tiltak under barnevernet i perioden 1990–2010 samt et representativt utvalg uten barnevernserfaring på 180-000 personer. 

Prosjektet er finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Kilde: hioa.no

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Bachelor i barnevern

Holder til på Institutt for sosialfag, Fakultet for samfunnsvitenskap, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Tar opp 90 studenter årlig.

Opptaksgrenser: Ordinær kvote: 50,5 (deltid 42,2). Kvote for førstegangsvitnemål: 43,8 (deltid har ikke kvote for førstegangsvitnemål).

I arbeidet som barnevernspedagog må du ha kunnskap om hvilken støtte utsatte barn og unge trenger for å unngå å komme inn i negative spor og for å komme ut av uheldige livssituasjoner. Kunnskap fra ulike faglige perspektiv om hva som fremmer barn og unges oppvekst og utvikling, er viktig i arbeidet.

Bachelorstudiet i barnevern har en heltids- og en deltidsvariant. De to variantene har ulike opptakskrav og hvert sitt opptak. Etter endt utdanning får du profesjonstittelen barnevernspedagog.

Ved HiOA er det per januar 2016 registrert 62 studenter fra 16-20 år, 148 studenter fra 21-25 år og 47 fra 26-30 år. Disse går enten første, andre eller tredje året på bachelorutdanningen. 

Institutt for sosialfag

  • Institutt for sosialfag har rundt 90 medarbeidere og ca. 1350 studenter og er lokalisert sentralt i Oslo. Det representerer det største fagmiljøet i Norge innen det sosialfaglige feltet.

Kilde: Hioa.no / DBH.no

Om barnevernsstudien

I studien «Barnevern i Norge 1990-2005», gjennomført av NOVA i 2008, sammenlignet man for første gang i norsk sammenheng situasjonen til unge voksne med barnevernserfaring med situasjonen til unge voksne uten slik erfaring.

«Barnevern i Norge 1990-2010» er en oppfølging av de samme unge voksne med barnevernserfaring fire år senere. Samtidig har vi nå for første gang statistikk som gjør det mulig å følge barn og unge fra fødsel og til de blir 18-20 år gamle.

Per 2010 inneholder undersøkelsen knapt 170-000 personer i alderen 0–43 år som fikk tiltak under barnevernet i perioden 1990–2010 samt et representativt utvalg uten barnevernserfaring på 180-000 personer. 

Prosjektet er finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Kilde: hioa.no

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Studiestart. Du har en viktig stemme og den må du bruke. Bruk den under stortingsvalget i høst og bruk den ved din institusjon og ved ditt lokale studentdemokrati, oppfordrer student på Høgskolen i Oslo og Akershus, Martine Gjerde.  
Meninger · Kjolestunt. Om kjolestuntet til studentleder Gjermund Kvernmo Langset bidrar til noe mer avhenger av om Norsk studentorganisasjon tør å snakke om de faktiske utfordringene til mange såkalte «ikke-binære», skriver Karoline Skarstein i dette innlegget. 
Meninger · Studiestart. Politiutdanningen skal forberede studentene på oppgaver som vi i dag ikke kjenner helt til, skriver rektor Nina Skarpenes ved Politihøgskolen. 

Karriere

Campus

Samfunn