Departementet snur om kvinnelig rektor i Molde
Først sa de nei, men så ombestemte de seg: Sier ja til kvinnelige rektorkandidater i Molde likevel.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Først fikk Høgskolen i Molde beskjed fra Kunnskapsdepartementet (KD) om at bare menn kunne velges til rektor ved høgskolen de neste to årene – fra juli 2017 til ut juni 2019, etter at det ble kjent at professor Hallgeir Gammelsæter trekker seg fra rektorjobben midtveis i sin fireårige rektorperiode. Det ensidige kjønnskravet kom for å opprettholde kjønnsbalansen i styret. Men nå snur departementet, skriver Panorama.
Les også: Rektor i Molde går av til sommeren - to år før tiden
Uheldig likestilling
Professor Kai Olsen ved Høgskolen i Molde karakteriserte dette som en «kuriositet» og uheldig likestillingsmatematikk. Tidligere Molde-dekan Ottar Ohren, pekte i et innlegg i Panorama på at det var et likestillingsmessig dilemma å gå til valg på rektor med kandidater bare fra det ene kjønn.
Les også: En kuriositet om likestilling
En rimelig tolkning av loven gir oss anledning til å bruke sunn fornuft. Så vi har altså kommet til den konklusjonen at kandidater av begge kjønn kan stille til valg som rektor.
Bjørn Haugstad (H)
Jeg var for valgt rektor da jeg satt i høgskolestyrt i 2010, men året etter endret jeg mening.
Morten Svindland
Høgskolen ba departementet vurdere saken på nytt, og statssekretær Bjørn Haugstad opplyser til Panorama at departementet har ombestemt seg.
— Det er vanskelig å tolke loven, om rektor tilhører en valgkrets med undervisnings- og forskningsansatte eller om rektor ikke gjør det. Uansett kom vi til at det ville være rart – i den situasjonen Høgskolen i Molde står i – om man ikke kan velge den kandidaten som er best, uavhengig av kjønn. Det er sunn fornuft, og en rimelig tolkning av loven gir oss anledning til å bruke sunn fornuft. Så vi har altså kommet til den konklusjonen at kandidater av begge kjønn kan stille til valg som rektor, sier Haugstad.
Og legger til:
– Vi får vurdere om denne saken har avslørt en svakhet i regelverket eller ikke.
Departementets endelige konlusjon i saken er også i tråd med professor Jan Fridtjof Bernts kommentarutgave av universitets- og høgskoleloven fra 2016, der han skriver at rektor skal velges «uten hensyn til kjønn».
Det gjenstår fortsatt å se om det er noen kvinnelige kandidater som ønsker å stille i det ekstraordinære rektorvalget som må arrangeres etter at sittende rektor og styreleder kaster kortene to år før tiden.
Kanskje rektorkandidat
Høgskoleavisen Panorama har undersøkt om det er noen ved høgskolen som ønsker å overta rektor og styrelederjobben etter Hallgeir Gammelsæter som overraskende takker for seg midtveis i sin siste rektorperiode.
Førsteamanuensis Steinar Kristoffersen – som våren for to år siden var kandidat til vervet som prorektor – utelukker ikke at han stiller til valg for å ta over etter rektor Hallgeir Gammelsæter.
— Det var veldig uventet at Hallgeir trakk seg. Det er ferskt, så jeg har ikke kommet til noen konklusjon om hvorvidt jeg skal stille som rektorkandidat, sier Kristoffersen (bildet) til Panorama.
LES MER: Gammelsæter gir seg som rektor til sommeren
Da Kristoffersen stilte som prorektorkandidat våren 2015, fikk han 38,6 prosent av stemmene. Da var det professor Solfrid Vatne, med 54,6 prosent av stemmene, som fikk vervet. I høst trakk Vatne seg som prorektor, og kritiserte høgskolestyret for å være handlingslammet.
— Jeg har jo lyst til å påvirke i den vanskelige situasjonen høgskolen er kommet i, men jeg må gå noen runder med meg selv om jeg har det inne. Om konklusjonen er at jeg kan bidra, så er jeg motivert til å stille som kandidat. Det er jo slik at folk velger rektor, så jeg må jo også ha støtte støtte i organisasjonen. Om jeg stiller, så håper at det blir mot flest mulig motiverte og sterke motkandidater. Det hadde vært det beste for høgskolen, sier Kristoffersen.
Foretrekker valgt rektor
— Hva foretrekker du ved neste korsvei, om to år fra nå: valgt eller ansatt rektor?
— Min mening er at vi er best tjent med valgt rektor, for da kan de ansatte i størst grad påvirke veivalgene. Høgskolen har et stort samfunnsansvar, og jeg syns det er for defensivt å si fra seg muligheten til å påvirke framtida vår.
Stipendiat Elin Mordal, som representerer de vitenskapelig ansatte i høgskolestyret, sier til høgskoleavisen at hun ikke er aktuell for rektorvervet.
— Jeg startet i en stipendiatstilling 1. januar, og min mening er at rektor som et minimum må ha førstekompetanse – og i mange tilfeller professorkompetanse, og det har altså ikke jeg. Årsaken til at jeg mener dette, er at forskning er en så sentral del av det organisasjonen driver med, sier Mordal.
Hun syns det er vanskelig å bestemme seg for om valgt eller ansatt rektor er det beste for høgskolen på sikt.
— Som fagperson liker jeg ordningen med valgt rektor, men det er fordeler og ulemper knyttet til begge systemene, sier Mordal.
Hogset ikke aktuell
Heller ikke førsteamanuensis Heidi Hogset – som i år overtok (uten motkandidater) plassen i høgskolestyret etter prorektor Solfrid Vatne – ønsker å overta etter avtroppende rektor Hallgeir Gammelsæter.
— Nei, ikke denne gangen. Jeg føler for å fordype meg i det faglige – ikke i administrative oppgaver – nå. Men jeg utelukker ikke at jeg kan stille en gang i framtida, sier Hogset.
Hogset mener at høgskolen «seriøst bør vurdere ansatt rektor».
— Årsaken til det er at det har vært vanskelig å finne motiverte kandidater. Det er bedre med en motivert ansatt rektor, enn en lite motivert valgt rektor. Men hvis vi får ha faglig frihet framover, så er det iallfall viktig å få en person med sterk akademisk bakgrunn i rektorrollen, sier Hogset.
Stiller ikke hvis det kommer gode kandidater
Stipendiat Morten Svindland var student da han i 2013 stilte som rektorkandidat mot professor Hallgeir Gammelsæter, men nå er han ikke aktuell.
— Jeg har ikke tenkt å stille, men du vet jo aldri. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å stille i 2013 heller. Jeg håper at nominasjonskomitéen finner gode kandidater, og at det blir er ordentlig valg. Da kommer jeg ikke til å hive meg inn i valget, sier Svindland.
Svindland mener at høgskolstyret bør beslutte å ha ansatt rektor fra sommeren 2019.
— Fusjonsprosessen nå viser at man trenger ekstern styreleder, en med et blikk utenfra, som ikke er så sterkt knyttet til de faglig ansatte ved høgskolen. Valgt rektor er en svak modell i vanskelige saker. Jeg var for valgt rektor da jeg satt i høgskolestyrt i 2010, men året etter endret jeg mening, sier Svindland.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!