Tror på økt status med en femårig lærerutdanning

Publisert - Sist oppdatert
Janne Guttorm (t.v.) og Tina Myreng er en del av det andre kullet som om en knapp måned er ferdig utdannet lærere med integrert mastergrad.

Janne Guttorm (t.v.) og Tina Myreng er en del av det andre kullet som om en knapp måned er ferdig utdannet lærere med integrert mastergrad.

Janne Guttorm (25) og Tina Myreng (25) er overbevist om at deres 5-årige lærermaster gjør at de får høyere status.

TROMSØ (Khrono): Om ikke lenge skal Tina Myreng og Janne Guttorm levere masteroppgaven som handler om hvordan ulike lærere i ungdomsskolen tolker lærerplanmålene i norskfaget. Denne oppgaven har de jobbet med helt siden jul. Om en knapp måned står de med vitnemålet fra UiT Norges arktiske universitet i hånda.

Janne og Tina, som begge går integrert femårig master i lærerutdanning 5.–10. trinn, tror mastergraden gjør at de får en bedre forståelse for yrket sitt siden de har spesialisert seg i enkelte fag.

— Nå vet ikke jeg hva de lærer andre steder, men utifra andre lærerstudenter jeg har snakket med fra andre skoler har jeg inntrykk av at vi har et bedre opplegg, blant annet fordi vi spesialiserer oss mer. For min del er det en god trygghet å vite at jeg faktisk kan det jeg skal undervise i og ikke «litt fra her og litt fra der», sier Tina Myreng.

Ikke «bare» en lærer

I 2014 vedtok regjeringen å innføre 5-årlig masterutdanning på samtlige lærerutdanninger i Norge fra 2017. Det har fått en blandet mottakelse.

For min del er det en god trygghet å vite at jeg faktisk kan det jeg skal undervise i og ikke <<litt fra her og litt fra der>>.

Tina Myreng
Snart ferdig med 5-årig lærerutdanning ved UiT Norges arktiske universitet

Dagens utdanningsløp har en større forsknings-forankring enn tidligere.(...) Nå skal de være i stand til å utvikle skolen, i tillegg til være en solid og dyktig lærer, og det tror jeg er en viktig
kompetanse.

Henning Marius Sollid
Studieleder, UiT

Allerede høsten 2010 startet Universitetet i Tromsø med pilotprosjektet kalt «Pilot i Nord». Som det første og, foreløpig, det eneste universitetet i landet utdanner de studenter til å bli lærere med en integrert master i lærerutdanning for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn.

Ifjor gikk de første «pilotbbarna» ut, og i fem år skal de være med på et forskningsprosjekt om effekten av å ha mastergrad som lærer i skolen. De skal med andre ord bli forsket på. 

Lærerstudentene Tina og Janne er snart ferdige med sin grad og sier at de sitter igjen med fem lærerrike år. De tror at mastergraden vil gi dem økt yrkesstatus, noe som prosjektet «Pilot i Nord» hadde som mål å bidra til.

— Jeg har brukt fem år til å utdanne meg til noe jeg ønsker å jobbe med resten av livet, og da vil jeg ikke «bare» være en lærer. Sett utenfra så tror jeg denne utdanningen vil bidra til at læreryrket får mer status siden det krever mye for å fullføre, sier Tine Myreng.

Janne Guttorm er enig og tror at det er en stor fordel når man skal søke jobber også.

Fokus på forskning

Siden jul har klassevenninnene oppholdt seg omtrent på det samme rommet i en gammel brakke på lærerutdanningens eget campus på sørsiden av Tromsøya. Brakken er masterstudentenes egen «hule» og det er kun dem som får benytte seg av bygget.

De tidligere studieårene har kullvenninnene Janne og Tina brukt i det gamle bygget, rett ovenfor brakken, til den tidligere Høgskolen i Tromsø, sju kilometer fra hovedcampuset til UiT Breivika.

Tina Myreng og Janne Guttorm synes teorien på universitetetet og praksisen i ulike skoler har hatt en hengt godt sammen.

— Det var først når vi kom i praksis at jeg så hvor utrolig viktig jobb vi gjør og hvor mye ansvar vi har. Jeg tror at mye av fokuset vi har på forskning er nyttig. Det gir meg kunnskap i å tolke forskning og hvordan jeg kan bruke den i min hverdag som lærer. Det er viktig å kunne fornye seg hele tiden, og ikke bare undervise fra «perm til perm», sier Janne Guttorm.

Prosjektet født ved fusjon

Da Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø fusjonerte i 2009 skjøt det fart på planene fra året før om å etablere en integrert master i lærerutdanning. Mens resten av landet innføre grunnskolelærerutdanninga (GLU), etablerte de prosjektet «Pilot i Nord».

Samme år som fusjonen ønsket de å starte opp masterprogram høsten 2010. Det krevde omlag 100 fagfolk i sving for å utarbeide emneplaner før jul 2009. 

(Dekan Sonni Olsen og prodekan Cathrine Theodorsen)

— Det var veldig ambisiøst av oss å ta det på så kort tid, men vi har både en universitetsledelse og et universitetsstyre som er opptatt av lærerutdanningen og derfor har vi frihet til å prøve og eventuelt også feile, sier dekan Sonni Olsen.

Universitetsskoler etablert

Olsen sier at et av hovedmålene med pilotprosjektet var å etabalere en god praksis i utdanningen. Nytt for lærerutdanningen i Tromsø er blant annet oppbygningen av praksis. Etter inspirasjon fra universitetessykehusene er det nå blitt etablert universitetsskoler. Det innebærer at lærere ved barne-og ungdomsskoler i Tromsø, Alta og Harstad har et spesielt ansvar for å være lærerutdannere i samarbeid med universitetet og drive FoU-arbeid sammen.

Skoleeiere spør om råd

Dekan Sonni Olsen sier at prosjektet «universitetsskolen» var en viktig årsak til at Universitetet i Tromsø fikk det første Sentret for fremragende lærerutdanning (ProTed) i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Prodekan Cathrine Theodorsen sier at nå er det flere skoleeiere og ledere som spør etter deres modell etter at det ble bestemt at hele landet skal innføre 5-årig lærermaster.

— Folk fra fjern og nær har kommet for å spørre om hvordan vi gjør det, og vi merker at spørsmålene har blitt mer og mer konkrete. Vi har en modell som jeg tror har inspirert mange, sier prodekan Cathrine Theodorsen, og dekan Sonni Olsen fortsetter:

— Det er kjempefint at de ser til oss. Det er tross alt oppdraget vårt igjennom ProTed. Målet er at vi skal lage modeller for fremtidens lærerutdanninger. En god lærerutdanning er et nasjonalt prosjekt og noe vi vil bidra med til hele landet, sier Olsen. 

Utvikle skolen

Studieleder Henning Marius Sollid jobber tett med studentene og er daglig i kontakt med studenter på alle trinn i utdanningen.

Han forteller at studentene oppleves annerledes i praksis enn tidligere. Dette skyldes et sterkere fokus på praksis i utdanningen og ikke minst universitetsskoleprosjektet. Han sier at tilbakemeldinger fra universitetsskolene bekrefter dette.

— Vi får tilbakemeldinger på at de er tydeligere og at de stiller spørsmål på andre måter enn studenter gjorde tidligere, sier Sollid.

Han sier også at kompetansen er annerledes enn den var før.

— Dagens utdanningsløp har en større forskningsforankring enn tidligere. Studenter fra utdanningen kommer ut med en mer tydelig FoU-kompetanse og det er nytt fra tidligere. Nå skal de være i stand til å utvikle skolen, i tillegg til være en solid og dyktig lærer, og det tror jeg er en viktig kompetanse, sier studieleder Henning Marius Sollid.

Høy status i Finland

I Finland gir det høy status å være lærer, og kun 1 av 10 søkere kommer inn på lærerutdanningen for 1.–6. trinn. Gørill Warvik Vedeler, seniorrådgiver i ProTed tror at status og innhold i utdanningen har sammenheng med rekruttering.

— Det er ikke attraktivt å gå på en utdanning som er lett. Våre studenter gir uttrykk for at de ikke ønsker å bli assosiert med en utdanning som både er lett å komme inn på og at det er lett å være der. Hos oss ønsker de noe som er vanskelig og hardt å komme igjennom. Jeg tror på sikt at opptakskrav og vanskelighetsgraden på innholdet i utdanningen kan være med på å heve statusen til yrket, sier seniorrådgiver Gørill Warvik Vedeler.

Les mer: Lærerdebatten i Khrono

Fakta

«Pilot i nord»

Høsten 2010 startet Universitetet i Tromsø den første og, foreløpig, det eneste studieretningen med en integrert master i lærerutdanning for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn.

Prosjektet ble satt igang like etter fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø i 2009

Første kullet, kalt «pilotbarna», gikk ut i fjor vår og skal i fem år følges i et forskningsprosjekt som handler om effekten av å ha mastergrad i en lærerhverdag.

Et av målene var å etablere en bedre sammenheng mellom teori og praksis, og av inspirasjon til universitetssykehusene, har de etablert «universitetsskolen».

Et annet mål er at den 5-årlige masteren skal gi yrket bedre status.

I 2014 vedtok regjeringen at alle lærerutdanninger i Norge skal blir profesjonsutdanninger fra 2017.

Organisasjon. Regjeringen deler ut støtte etter søknad til studentorganisasjonene hvert år. Denne sommeren er det fagskolestudentene som kan smile bredest når departementet har fordelt nær 8 millioner.