Departementet bryter egen lov om klagerett

Dersom gruppeeksamen ikke helt går som man håpet, må studenter på en rekke utdanningsinstitusjoner være helt samstemte for å kunne klage på resultatene. Dersom én av studentene ikke vil klage, kan ingen klage.

Departementet åpnet for at universiteter og høgskoler kunne kreve dette i 2014, og begrunnet det med at det ved gruppeeksamen er vanskelig å bedømme bidraget til hver enkelt student.

Jusprofessor, Jan Fridthjof Bernt, ved Universitetet i Bergen, mener at departementet faktisk ikke har anledning til denne åpningen, og at den bryter med klageretten i universitets- og høgskoleloven (uh-loven).

13 av 23 ugyldig

Khrono har sjekket eksamensforskriftene ved 23 offentlige og private utdanningsinstitusjoner.

13 av dem bryter ifølge Bernts tolkning loven. Blant disse er NTNU, Høgskulen på Vestlandet og UiT Norges arktiske universitet. De krever altså at samtlige gruppemedlemmer må være enige om å klage.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Universitetet i Oslo, Norges idrettshøgskole og Høgskolen i Oslo og Akershus har ikke nevnt noe om klage på gruppeeksamen i sine forskrifter.

Det var Studvest som 23. januar først omtalte saken etter at nettstedet Studentrettigheter.no dro fram problemstillingen.

Ugyldig bestemmelse, der den eksisterer

I et brev til Høgskolen i Gjøvik i 2014 mente departementet at institusjonene kunne begrense klagetilgangen ved gruppeeksamen, og viste til universitets- og høgskoleloven der det står at «Styret selv gir forskrift om avleggelse av og gjennomføring av eksamener og prøver».

Jan Fridthjof Bernt mener dette ikke er godt nok:

— Jeg har vanskelig for å se at en fullmakt til å gi slike regler om selve prøvingen til eksamen, skal omfatte det å frata den enkelte student den rett hun eller han har etter loven til å kreve ny sensur. Jeg mener derfor at hvis det er en slik bestemmelse i eksamensreglementet for en institusjon, er den ugyldig og man må se bort fra den, sier han.

Ingen forbehold om gruppeeksamen i loven

Til Studvest sa Bernt at han ikke ser noen grunn til at studentenes individuelle klagerett skal begrenses bare fordi man tar en gruppeeksamen:

— I Universitets- og høyskoleloven står det at alle studenter kan klage skriftlig over karakterene for sine egne prestasjoner. Loven tar ingen forbehold om gruppeeksamener.

Avdelingsdirektør Rolf Larsen i Kunnskapsdepartementet sier at deres tolkning legger vekt på at loven sier at en student kan klage på «sine egne prestasjoner»:

— Ved en gruppe-eksamen vil det ofte være vanskelig å identifisere hva som er studentens «egne prestasjoner». Vi mener derfor at lovens ordlyd ikke er til hinder for at det stilles krav om felles klage der studenter har levert en felles prestasjon, slik at det ikke kan identifisere hva som er den enkeltes bidrag.

Ser ikke at det finnes hjemmel

Bernt er uenig i departementets argumentasjon:

— Retten til ny sensur er fastslått i loven, og jeg kan ikke se at departementet har hjemmel til å gi særregler som fratar noen denne retten bare institusjonen bestemmer at eksamen skal tas som gruppeeksamen, sier Bernt.

Han beskriver videre en situasjon der muligheten til å be om en ny bedømmelse er særlig viktig for én eller flere i gruppen, mens en annen ikke ønsker dette, for eksempel fordi vedkommende ønsker et endelig vitnemål straks, eller er i en situasjon der en dårligere karakter vil være svært uheldig:

— Dette kan ikke være god nok grunn til å frata studenten en så viktig rettssikkerhetsgaranti.

Kun én følger Bernts tolkning

Kun Universitetet i Bergen følger Bernts tolkning der individuelle studenter kan klage, men at ny karakter samtidig blir gjeldende for hele gruppen.

Sindre Dueland i studentrettigheter.no argumenterer der videre for at én students klage på en felles karakter i utgangspunktet gjelder denne studenten alene.

Bernt ser Duelands poeng, men er ikke enig:

— Dueland har klart nok et poeng, men jeg er ikke overbevist. Slik jeg ser det er det besvarelsen som har fått karakter, ikke den enkelte kandidat, sier han og legger til:

— Det foreligger bare ett sensurvedtak, og det er dette som er påklaget, med den virkning at det ikke gjelder lenger. Hvis man ved ny sensur kommer frem til at riktig karakter er dårligere enn den opprinnelig gitte, må det derfor bety at den nye karakteren gjelder for alle som var med i gruppen.

Likevel er det fire institusjoner som følger Duelands modell:

VID vitenskapelige høgskole, Høgskolen i Sørøst-Norge og universitetene i Stavanger og Agder tillater individuelle studenter å klage uten at ny karakter blir gjeldende for resten av gruppen.

Pragmatikkens Volda

På Høgskulen i Volda, en av institusjonene som ifølge Bernt har ugyldige bestemmelser, har man kompensert for manglende individuell klagerett på en annen måte.

Ved deres gruppeeksamener i Volda kan studenter som mener at gruppens eksamenskarakter ikke reflekterer sitt eget kunnskapsnivå, søke om å få individuell tilleggseksamen.

(Gjør oppmerksom på at journalisten i 2010-2011 satt i samme parlamentsstyre som Dueland)