Menn stryker mest

På landsbasis i 2015 ga 8,7 prosent av besvarelser levert av mannlige studenter stryk, mens tilsvarende tall for kvinner var  6,7 prosent. Det viser tall fra «Databasen for statistikk om høgere utdanning» levert av Norsk senter for forskningsdata (NSD).

På ingeniørstudiet bioteknologi og kjemi ved Høgskolen i Oslo og Akershus var strykprosenten i 2015 blant menn 8 prosentpoeng høyere enn for kvinnene på samme studiet. 22 prosent av eksamensbesvarelser levert av menn ga stryk, bare 14 prosent av kvinnenes besvarelser ga stryk. På utdanningen var det høsten 2015 registrert 44 menn og 70 kvinner.

God lærerkontakt

Bioteknologi og kjemi-studentene Line Mykland og Renée Ellefsen synes det er litt overraskende.

— Det er egentlig litt rart at forskjellen er så stor, siden vi er en liten klasse og alle har veldig god kontakt med lærerne, sier Renée Ellefsen.

På et labriatorium ved mikrobiologisk avdeling på Rikshospitalet har tredjeårsstudentene Mykland og Ellefsen praksis. De jobber med bacheloroppgaven sin. De er tre dager i uken i praksis som en del av oppgaven som går ut på å karakterisere et gen.

Line Mykland og Renée Ellefsen tror mye av matematikken som kreves på studiet gjør at mange stryker. Selv har de aldri strøket på eksamen.

— I en periode hadde vi dårlige lærere og matematikken spesielt første året var veldig krevende. Jeg tror mange av guttene var litt tilbakeholden og tok matten litt for lett, og det tror jeg slår ut hardt på statistikken, sier Line Mykland.

(Line Mykland, Renée Ellefsen og deres veileder Erik Sebastian Vik)

— Forskjeller skyldes de fagene de velger

Elisabeth Hovdhaugen, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), har blant annet forsket på studentgjennomstrømming og likestilling i akademia. Hun sier at strykforskjellen mellom kvinner og menn ikke handler om kjønn, men om fag.

Kort fortalt skal vi tro NIFU-forskeren handler dette om at menn er i flertall på matematikkbaserte fag, så som mange ingeniørutdanninger, der svarene i større grad er rette eller gale. Her ligger strykprosentene langt høyere enn på mange typiske «kvinnefag» der det er færre eksakte svar og lettere å slippe unna med en E selv om oppgaven på ingen måte er bra. 

— Forskjellene mellom kvinner og menn handler altså etter mitt syn ikke om ulik flinkhet mellom kjønnene, men om hvilke fag kjønnene velger. Selv om det i sammenligning av strykprosent mellom kjønnene kan se ut som at menn gjør det dårligere enn kvinner, er det egentlig et utslag av at kvinner og menn velger ulike fag, og fagene har ulik strykprosent, sier Hovdhaugen.

Hovdhaugen sier at strykforskjellen ikke betyr at menn er «dårligere» enn kvinner.

— Vi ser at det er større variasjon i menns karakterer, det er flere menn enn kvinner som stryker, men det er også noen flere menn enn kvinner som får A, i gjennomsnitt, sier forsker Elisabeth Hovdhaugen.

Tall fra omtalte database viser at blant kvinnene var det 11,72 prosent som oppnådde karakteren A, mens hos gutta var prosentandelen et lite hestehode foran med 12,13 prosent.

Flinke piker

I klassen til Lene og Renée er det totalt 35 personer, der 26 av disse er kvinner. Klassevenninnene forteller at flere av guttene i deres klasse har barn og når de henter barna i barnehagen sitter jentene igjen på skolen etter forelesningene for å lese.

— Man skulle jo tro at begge kjønn var like flinke på skolen, men når jeg tenker etter det kanskje fordi jentene, spesielt i klassen vår, er flinke til å sitte lenge på skolen å lese og mange i vår klasse er veldig målrettet, sier Renée Ellefsen.

— Også er det fordi jentene i klassen ofte samarbeider om pensum og lager kollokviegrupper for å bli gode i det vi skal lære. Gutter er kanskje også mer ukonsentrerte og det gjør fag som dette mer utfordrende, sier Lene Mykland.

(Student Renée Ellefsen i praksis på Rikshospitalet)

Mener kjønn ikke er viktig på stryk

Instituttleder for maskin, elektronikk og kjemi ved Faktultet for teknologi, kunst og design (TKD) på HiOA, Lars Karlöf, sier han ikke vet hvorfor forskjellen mellom menn og kvinner som stryker er såpass stor.

— Hva tenker du som instituttleder om utfordringene dine studenter har med stryk?

— Att man stryker på eksamen betyr jo kort og greit at man ikke har nådd opp til de kunnskapskravene som settes, svarer Karlöf.  

— Hvorfor stryker de, og er det bare negativt at man har stryk?

— Som nevnt over det er fordi studentene ikke har klart kunnskapskravene. Det interessante spørsmålet er hvorfor har de ikke det, svarer Karlöf. Han påpeker at for studentene er det jo negativt å stryke, særlig hvis man har gjort sitt beste for å forberede seg.

(Foto: Siri Ø. Eriksen)

— Det er i høyere utdanning generelt slik at besvarelser levert av menn har høyere stryk enn besvarelser levert av kvinner. På bachelorprogrammet bioteknologi og kjemi er forskjellen hele 8 prosentpoeng (14 prosent kvinner, 22 prosent menn). Hva skyldes forskjellene?  

Lars Karlöf gjentar at grunnen til at man stryker er at man ikke har nådd opp til kunnskapskravene.

— Jeg håper at studenter som stryker etter å ha gjort sitt beste, klarer å ta med seg lærdom fra sin stryk, og forbedre seg til neste sjanse. Dette gjelder uansett kjønn, sier han.

Karlöf er ikke så interessert i å se på kjønnsforskjellene på stryktallene, men bemerker at hvis mannlige studenter kommer til ham eller andre og forteller at de sliter faglig fordi foreleserne henvender seg til kvinnene i forsamlingen og bruker eksempler  som er mer tilgjengelig for kvinnene, ja da ville han ha grepet fatt i situasjonen umiddelbart.