Veiden og Slagstad vs HiO

PublisertFredag, 23. august 2013 - 1:45-OppdatertMandag, 13. mars 2017 - 8:57
Varsling. Våren 2010 foregikk det offentlig debatt i Aftenposten om forholdene ved daværende Høgskolen i Oslo. Det handlet om akademisk ytringsfrihet. Varslingsnemnda henviser til saken i sin sluttrapport.

Varslingsnemnda ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har hatt sin første sak til behandling i sommer, og det er leder for 22.juli-kommisjonen, advokat Alexandra Bech Gjørv, som har vært oppnevnt som leder av nemnda, da dens faste leder var  inhabil i saken.

Ifølge en sladdet og anonymisert versjon av Varslingsnemndas sluttrapport handler saken om uenighet om sensurmetoder ved eksamen og det den vitenskapelig tilsatte varsleren mener er krenking av hans faglige rettigheter. 

Varsleren, førsteamanuensis Einar Belsom, har valgt å stå fram og fortelle sin historie til Khrono.

Sluttrapporten henviser også til en gammel sak fra daværende Høgskolen i Oslo (HiO) der Rune Slagstad og Pål Veiden havnet i offentlig debatt med høgskolens ledelse, nettopp om akedemisk frihet og ytringsfrihet.

Akademisk båndtvang

I oktober 2009 skrev Rune Slagstad, daværende professor på Senter for profesjonsstudier, en kronikk i Aftenposten under tittelen «Akademisk båndtvang».

Noen hovedpunkter fra denne:

«Frihet under ansvar … er blitt til «ansvarsfrihet under byråkratisk kontroll».

«Gjennomgangsmelodien er kontroll, kontroll, kontroll. Vi skal bli best i verden også på det akademiske feltet, men underlagt et provinsialiserende kontrollregime.»

«Departementet krever full kontroll med forskerens arbeidstid med tidsregning. Ordningen vil ikke representere noe inngrep i den akademiske frihet, ifølge Bjarne Hodne, Forskerforbundets leder. Hva skal forskersamfunnet med motstandere når en kan holde seg med slike fagforeningsledere?»

Slagstad får medhold

Etter at kronikken stod på trykk sendte en kontorsjef på daværende HiO (Høgskolen i Oslo) en epost til sin avdeling der det blant annet ble skrevet:

«Å gå ut i pressen med kritikk av arbeidsgiver på den måten som her er gjort… vil i de aller fleste bedrifter bli sett på som ekstremt illojalt og helt sikkert føre til oppsigelse flere steder.»

Da Slagstad ble kjent med denne eposten forlangte han et møte med høgskolens ledelse. Han uttalte til Aftenposten i mars 2010 at han sa at han ikke kunne jobbe ved en institusjon hvor han ikke kan fremme offentlig kritikk. Ifølge Slagstad ga ledelsen ham medhold.

I dagens sak, som har fått status som varslersak, har varsleren Einar Belsom blitt karakterisert som «illojal» av ledelsen fordi han har fortalt studentene han sensurerte om uenigheten mellom ham og ledelsen om fastsetting av karakterer. Belsom har også fått en skriftlig advarsel (tjenestlig tilrettevisning).

Pål Veidens kronikk i 2010

I mars 2010 skriver Pål Veiden en kronikk i Aftenposten med tittelen: «Nok byråkrati nå».

Noen hovedpunkter fra denne:

«Vi er omgitt av folk som heller burde drevet butikk enn å jobbe innen høyere utdanning»

«Byråkratiet har est ut»

«Slik skapes karrièremuligheter for folk som hverken driver med forskning eller undervisning, men hengir seg til uklar virksomhet innen «ledelse»; dekaner, prodekaner, viserektor, direktør, koordinator etc.»

Veiden beskriver et omfattende system for å bestille bøker, hvor de også må spørre om lov ved å klikke på spørsmålet «Kan jeg gjøre det?».

«Det er som barnet som håpefullt spør mammaen sin: Kan jeg få en is?»

Inn på teppet hos dekanen

Etter dette ble Pål Veiden innkalt på teppet til dekan Dag Jenssen.

Til Aftenposten beskriver Veiden både innkallingen og møtet som svært ubehagelig, og at han i etterkant ble engstelig for hva han kan ytre seg om og ikke.

Dekan Dag Jenssen forklarte til Aftenposten at det han ville diskutere med Veiden var hans bruk av kilder i kronikken.

Jenssen mente det var sitert fra eposter der folk kunne kjenne seg igjen, og at dette bidro til et dårlig arbeidsmiljø.

I dagens sak er det også dekan Dag Jenssen som har gitt Belsom en tjenstlig tilrettevisning og som har utført det som Varslingsnemnda mener er kritikkverdig inngripen i å begrense Belsom akademiske ytringsfrihet. 

Den faglige ledelsen ved HiOA hevder at Belsoms kritikk av administrasjonen ved høgskolen ikke er representativ, mens Varslingsnemnda bruker nettopp Veiden- og Slagstadsaken til å illustrere at Belsoms påstander ikke er av ny dato. 

Bekymring også i dag

I forbindelse med Khronos meningsmåling om holdninger til fusjonen mellom høgskolene i Oslo (HiO) og Akershus (HiAk) intervjuet vi professor Anders BreididBreidlid er tidligere rektor ved Bislet høgskolesenter og dekan på Høgskolen i Oslo.

Han var også kjent som en av motstanderne mot fusjonen mellom høgskolene i Oslo og Akershus. I dag er Breidlid professor på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI). Han starter intervjuet med Khrono om fusjonen med et annet poeng, som griper inn i nevnte saker:

— For det første vet jeg om en person som er blitt spurt av Khrono, og som ikke tør å kommentere denne undersøkelsen i Khrono under fullt navn. Vedkommende er redd for konsekvensene. At folk er redde for å ta til motmæle er alvorlig og en situasjon ledelsen på høgskolen må gripe fatt i snarest, sier Breidlid. Han mener også at administrasjonen har for stor makt ved skolen. 

Fakta

Ytringsfrihet på HiOA

Professor Anders Breidlid trekker fram i august at personer ikke tør å ytre seg om sine holdninger om fusjonen fordi de er redd for konsekvensene.

Professor Rune Slagstad og førsteammanuensis Pål Veiden var i offentlig debatt i Aftenpostens spalter med ledelsen for daværende Høgskolen i Oslo (HiO) om nettopp akademisk frihet og ytringsfrihet.

I 2013 får HiOA sin første varslersak behandlet. Nå foreligger sluttrapportenVarsleren får langt på vei medhold i at hans ledere har gått for langt i begrense hans ytringsfrihet i varslingssaken.

Veiden og Slagstad vs HiO

Her følger en oversikt over artiklene fra Aftenposten fra 2009 og 2010.

8. oktober 2009: Rune Slagstads kronikk «Akademisk båndtvang».

4. mars 2010: Pål Veidens kronikk «Nok byråkrati nå».

12. mars 2010: Aftenpostens oppslag om saken.

13. mars 2010: Høgskoleledelsen ved rektor Sissel Østberg og høgskoledirektør Åsulv Frøysnes svarer i Aftenposten.

13. mars 2010: Kulturredaktør Knut Olav Åmås skriver kommentar om saken i Aftenposten.

Varsling ved HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har egne regler og rutiner for varsling.

Varsling er å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Som arbeidstaker har du rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Dette er lovfestet i arbeidsmiljøloven (AML § 2-4).

AML § 2‐5 inneholder bestemmelser som skal sikre arbeidstakeren vern mot gjengjeldelse ved varsling og AML § 3‐6 omhandler arbeidsgivers plikt til å legge forholdene til rette for varsling.

Varslingsreglene i arbeidsmiljøloven skal bidra til å styrke ytringsfriheten i et ansettelsesforhold, fremme åpenhet og bidra til bedre ytringsklima i den enkelte virksomhet. Et annet viktig formål med varslingsbestemmelsen er å signalisere at varslig både er lovlig og ønsket. Dette gjelder også dersom varslingen kan komme i konflikt med eller skade arbeidsgivers interesser.

Leder for HiOAs varslingsnemnd er advokat Camilla Selmann. Hun var inhabil i denne saken og derfor er Alexandra Bech Gjørv oppnevnt. I tillegg har  psykolog Audun Bredrup Petersen fra bedriftshelsetjenesten og hovedverneombud ved HiOA, Erik Dahlgren vært medlemmer i nemda i denne saken.

Enhet for HMS er sekretariat for Varslingsnemnda.

Se også:

Retningslinjer for varsling i HiOA

Rutiner for varslingsmottaker i linjen

Skjema for varsling av kritikkverdige forhold ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Ytringsfrihet på HiOA

Professor Anders Breidlid trekker fram i august at personer ikke tør å ytre seg om sine holdninger om fusjonen fordi de er redd for konsekvensene.

Professor Rune Slagstad og førsteammanuensis Pål Veiden var i offentlig debatt i Aftenpostens spalter med ledelsen for daværende Høgskolen i Oslo (HiO) om nettopp akademisk frihet og ytringsfrihet.

I 2013 får HiOA sin første varslersak behandlet. Nå foreligger sluttrapportenVarsleren får langt på vei medhold i at hans ledere har gått for langt i begrense hans ytringsfrihet i varslingssaken.

Veiden og Slagstad vs HiO

Her følger en oversikt over artiklene fra Aftenposten fra 2009 og 2010.

8. oktober 2009: Rune Slagstads kronikk «Akademisk båndtvang».

4. mars 2010: Pål Veidens kronikk «Nok byråkrati nå».

12. mars 2010: Aftenpostens oppslag om saken.

13. mars 2010: Høgskoleledelsen ved rektor Sissel Østberg og høgskoledirektør Åsulv Frøysnes svarer i Aftenposten.

13. mars 2010: Kulturredaktør Knut Olav Åmås skriver kommentar om saken i Aftenposten.

Varsling ved HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har egne regler og rutiner for varsling.

Varsling er å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Som arbeidstaker har du rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Dette er lovfestet i arbeidsmiljøloven (AML § 2-4).

AML § 2‐5 inneholder bestemmelser som skal sikre arbeidstakeren vern mot gjengjeldelse ved varsling og AML § 3‐6 omhandler arbeidsgivers plikt til å legge forholdene til rette for varsling.

Varslingsreglene i arbeidsmiljøloven skal bidra til å styrke ytringsfriheten i et ansettelsesforhold, fremme åpenhet og bidra til bedre ytringsklima i den enkelte virksomhet. Et annet viktig formål med varslingsbestemmelsen er å signalisere at varslig både er lovlig og ønsket. Dette gjelder også dersom varslingen kan komme i konflikt med eller skade arbeidsgivers interesser.

Leder for HiOAs varslingsnemnd er advokat Camilla Selmann. Hun var inhabil i denne saken og derfor er Alexandra Bech Gjørv oppnevnt. I tillegg har  psykolog Audun Bredrup Petersen fra bedriftshelsetjenesten og hovedverneombud ved HiOA, Erik Dahlgren vært medlemmer i nemda i denne saken.

Enhet for HMS er sekretariat for Varslingsnemnda.

Se også:

Retningslinjer for varsling i HiOA

Rutiner for varslingsmottaker i linjen

Skjema for varsling av kritikkverdige forhold ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Sluttavtale. Oddgeir Osland, leder for Senter for Profesjonsstudier (SPS) har sendt Khrono en epost med sine kommentarer til Langeland-saken. De følger her: 
Meninger · Trakassering. Skulle tro vi levde på 1800-tallet, men det er altså 2017. Jeg må gni meg i øynene, skriver førsteamanuensis Tony Burner i dette innlegget om debatten rundt professor Nils Rune Langelands meldinger. 
Meninger · Trakassering. Kvar er landets universitets- og høgskulerektorar når det gjeld seksuell trakassering? Har dei gitt seg sjølve munnkorg for å passe på omdømmet sitt, spør redaktør i Khrono, Tove Lie. 

Karriere

Campus

Samfunn