Langeland får full lønn uten arbeidsplikt for høgskolen

PublisertOnsdag, 5. juni 2013 - 9:00-OppdatertSøndag, 10. august 2014 - 22:00
— Det er med blandede følelser jeg gjør dette. Jeg vet faktisk ikke helt hva jeg kunne eller burde gjort annerledes, sier Nils Rune Langeland.
Arbeidsforhold. Forsker Nils Rune Langeland forlater kontoret sitt ved HiOA allerede 1. august, og ikke 1. januar 2014 slik det tidligere har vært kjent. Han får full lønn ut året, men slipper å arbeide for høgskolen. SPS-leder Oddgeir Osland bekrefter nå dette.

(Oppdatert med kommentar fra Oddgeir Osland)

En annen forsker ved Senter for profesjonsstudier, Jan Messel,  har allerede overtatt ansvaret for forskerforumet som Langeland skulle bygge opp ved Senter for profesjonsstudier (SPS).

Messel er allerede oppført som kontaktperson på høgskolens hjemmesider. I praksis betyr dette at Langeland kan holde på med sine egne, og ikke høgskolens prosjekter, de neste sju månedene, men med full finansiering av HiOA. Det toårige engasjementet hans ved høgskolen gikk opprinnelig ut 1. april 2014.

Mister kontorplass 1. august

I et intervju med Khrono sier Langeland at avtalen han har inngått med SPS og høgskolen innebærer et «arbeidsstipend» ut året.

— Jeg mister kontorplassen min fra 1. august og jeg mister lønn i tre måneder fra 1. januar til 1. april 2014, forteller Langeland. Han ønsker fortsatt full åpenhet rundt avgangen sin fra HiOA, og sier at avtalen han har inngått med høgskolens ledelse heller ikke har noen konfidensialitetsklausul.

— Så det er ingen som har en plikt til ikke å fortelle sannheten her, sier han.

Bekrefter sluttpakke til Langeland

Khrono har lenge prøvd å få til et intervju med leder for SPS, Oddgeir Osland.

Khrono har onsdag ettermiddag mottatt en epost der han bekrefter hovedinnholdet i Langelands framstilling av denne saken.

Osland vil ikke la seg intervjue av Khrono, men hans versjon finner du her.

Handler ikke om publisering

Langeland understreker at han ikke går ut med informasjonen offentlig for å være «slem» eller for å hevne seg på høgskolens ledelse eller leder Oddgeir Osland ved Senter for profesjonsstudier (SPS). Han ønsker også å avsanne ryktene om at han må slutte fordi han har publisert eller forsket for lite i sin korte tid ved HiOA.

— Dette handler ikke om publisering eller forskning. Problemet er helt og holdent den 50 prosent stillingen jeg har hatt med å lede dette mystiske forumet, Forum for yrkes- og profesjonshistorisk forskning, sier Langeland.

Forumet ble opprettet med han som koordinator 1.april 2012, men ifølge Langeland er ikke høgskoleledelsen fornøyd med resultatene og har derfor bedt han om å fratre. I samtaler skal det i følge Langeland ha blitt sagt av SPS-lederen de ikke har rom for gratispassasjerer ved SPS.

Langeland forteller at han blant annet i denne tiden har publisert en artikkel om Holocaust og multikulturalismen i NNT, som høgskolen har fått publikasjonspoeng for. En artikkel om unntakstilstand og en om stemmerettens historie er klare i 1814-prosjektet.

I tillegg skal SPS ha overtatt overheadmidlene Langeland fikk for Stavanger-prosjektet.

Sier han fikk to alternativer

Ifølge Langeland fikk han gjennom møte med ledelsen og høgskolens advokat to alternativer:  Å fortsette i jobben ved SPS ut engasjementstida, gjennom tett oppfølging og en egen arbeidsplan og ved å skulle ta på seg forefallende oppgaver ved SPS, eller å forlate senteret 1. august, men med lønn ut året - altså tre måneder kortere tid enn opprinnelig avtalt.

— Jeg valgte det siste alternativet. Avtalen er inngått frivillig og vi er enige om dette. Men det er jo med blandede følelser jeg gjør dette. Jeg vet faktisk ikke helt hva jeg kunne eller burde gjort annerledes. Kan hende burde jeg vært mer proaktiv og funnet på flere ting. Men jeg har startet en seminarrekke og ville gjerne gjennomføre den blant annet, men slik blir det ikke nå, sier Langeland.

— Ikke uvanlig at prosjekter endrer seg

Han legger til at det ikke er uvanlig i akademia at en rekke prosjekter ikke blir som det er tenkt, eller at artikler man sier man skal skrive ikke blir publisert.

— Men folk eller forskere mister jo ikke jobben sin av den grunn, så dette er litt spesielt, sier han.

Langeland sier at han allerede tidlig fikk varsel fra SPS-lederen om at engasjementet hans ikke ville bli forlenget etter at toårsperioden var over og at ledelsen veldig tidlig var misfornøyd med innsatsen hans, og snakket om at prosjektet rant ut i sanden. Samtidig mener Langeland at oppdraget om hva Forum for yrkes- og profesjonsstudier faktisk skulle være også var veldig uklart fra ledelsens side.

— Det hjelper jo heller ikke på motivasjonen at jeg tidlig får høre at engasjementet ikke ville bli forlenga etter toårsperioden. Jeg kom jo til Høgskolen i Oslo og Akershus med håp og ønske om å bli fast tilsatt, og dermed bli værende her, sier han.

Mener det var uklart hva ledelsen forventet seg

— Det er helt klart at jeg ikke har innfridd leder Oddgeir Oslands forventninger. Men jeg mener at det var ganske uklart hva SPS-ledelsen forventninger var og hva de ville med Forumet som ble opprettet ved siden av Rune Slagstads nesten tilsvarende prosjekt ved samme senter, sier Langeland.

— Helt ærlig vet jeg ikke hva jeg kunne eller burde gjort annerledes og det har kommet ganske mange motstridende signaler fra ledelsen om hva de forventet, så jeg kom jo aldri skikkelig i gang før det hele nå er over, sier Langeland.

Senter for profesjonsstudier (SPS) opererer ifølge Langeland heller ikke med arbeidsplaner, og det er derfor vanskelig å dokumentere hvor mye man faktisk jobber.

— Det hele blir opp til lederens subjektive vurderinger og intuisjon, og det er ledelsen som har definisjonsmakta på hva som er bra og dårlig, sier Langeland.

— Ble raskt dårlig stemning

— Det ble tidlig dårlig stemning mellom Osland og meg da han allerde kort tid etter at jeg hadde begynt ved SPS nekta meg å bli med på en avtalt femdagers reportasjereise for Dag og Tid til Houston. Det var et prestisjeprosjekt der jeg skulle følge olje- og energiminister Ola Borten Moe, og det kunne også vært positivt for SPS, sier Langeland.

— Hva var begrunnelsen for at du ikke fikk reise?

— Det var vel at jeg ikke hadde jobba nok, sier Langeland og allerede da ble det ifølge Langeland undersøkt om han kunne sies opp fra SPS i prøvetida.

— Men jeg er statstilsatt og vi har ikke prøvetid, sier han.

Vil ha nøktern debatt

Historikeren, som kom fra stilling som professor ved Universitetet i Stavanger, sier at det er med blandede følelser han nå fratrer, men han ønsker en mest mulig saklig og nøktern debatt og informasjon rundt hva som faktisk har skjedd i denne saken.

— Ledelsen ved SPS ønsket at vi skulle gå offentlig ut med en felles uttalelse i denne saken nå, etter at den ble kjent gjennom Khrono, men jeg er jo historiker og ønsker å ha min egen historie - på et saklig nivå, sier Langeland.

— Har du trivdes ved høgskolen og SPS da?

— Ja, jeg opplever at jeg har hatt et godt forhold til kollegene mine, hvis en ser bort fra episoden med professor Rune Slagstad, som jeg vil kalle en feil fra min side, sier han.

Mange prosjekter på gang

— Men hva skal du gjøre nå?

— Jeg har veldig mange prosjekter på gang, og kan hende er det noe av problemet at jeg har tatt med meg for mange forskerforpliktelser til HiOA, sier han og lister opp at han blant annet skal redigere en bok om 1814, skrive en artikkel om høyesteretts historie og om Stavanger som oljeby.

— Men hva gjør du på nyåret når lønna fra HiOA stopper?

— Da blir jeg arbeidsledig i tre måneder, men jeg regner med at jeg kan finne på noen nye prosjekter innen den tid, sier han.

Langeland har permisjon fra sin stilling som professor ved Universitetet i Stavanger til 1. april 2014.

Slagstad og Langeland slutter nesten samtidig

Langeland og professor Rune Slagstad ved SPS har vært i konflikt og Slagstad slutter ved høgskolen 1. juli på grunn av dette og det han mener er dårlig ledelse og arbeidsmiljø ved skolen.

— Nå ender det altså opp med at du og Slagstad slutter omtrent samtidig?

— Ja, jeg har tenkt på det. Det er jo ganske ironisk at høgskolen kvitter seg med Rune Slagstad og meg, to markerte intellektuelle, omtrent samtidig, sier Langeland.

Ryktene har gått ved HiOA en stund om at historiker Nils Rune Langeland har fått sluttpakke for å slutte i sitt engasjement som leder og koordinator for Forum for yrkes- og profesjonsstudier før tida.

Overfor Khrono har ledelsen ved høgskolen avvist dette, og hevdet at det «ikke er penger eller andre goder involvert».

Langeland har i Khrono uttalt at han fritar ledelsen ved skolen for taushetsplikt og ønsker åpenhet om hva som har skjedd og skjer. Jusprofessor Jan Fridthjov Bernt har også sagt til Khrono at han finner det naturlig at ledelsen nå går åpent ut og forteller hva som har skjedd og hvorfor, men ledelsen ønsker fortsatt ikke å kommentere saken som de mener er en personalsak.

Khrono ber om innsyn

Khrono har også formelt og skriftlig bedt om innsyn i Langelandsakens dokumenter, men har så langt fått avslag. HR-direktør Geir Haugstveit skriver i en epost til Khrono at:

«For eventuelt å frigi dokumenter trenger vi en underskrevet erklæring som opphever taushetsplikten vår med konkret angivelse av hvilke saker/dokumenter det gjelder. Selv om vi leser av uttalelsene i Khrono at Nils Tore Langeland fritar oss fra taushetsplikten, så har vi ikke fått noen konkret henvendelse om dette.»

Langeland bekrefter overfor Khrono at han i dag sender en skriftlig bekreftelse til HiOA om at han fritar skolens ledelse for taushetsplikt i denne saken og ber selv om innsyn i alle dokumenter.

Khrono vil oppdatere saken med flere kommentarer.

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Narvik. Hvis Narvik fratas fakultetsstatus og lokal ledelse, uten at det foreligger tungtveiende grunner, er det åpenbart behov for at departementet instruerer styret, skriver Rolf Ole Eriksen. Han mener uenigheten om fakultetsstruktur ved Universitetet i Tromsø kan ha skapt uforsonlige fronter.  
Meninger · Fakultetsstrid. Dekanene ved alle de tre juridiske fakultetene i landet, Oslo, Bergen og Tromsø, går i dette innlegget sammen for å slå ring om fakultetet i Tromsø. 
Meninger · Forskning. Prorektor på NTNU, Kari Melby, ønsker seg en enda spissere og sterkere satsing på fremragende sentre innen forskning, og gir fem råd til kunnskapsministeren for hvordan han kan få dette til. 

Karriere

Campus

Samfunn