1799 universiteter er rangert. Se norske plasseringer

Universitetet i Oslo (UiO) er rangert som nummer fem i Norden i den nye rangeringen til The Times Higher Education publisert 12. oktober. Best i Norden er Karolinska institutet, som totalt sett er rangert som nummer 49.

UiO er totalt sett på 126. plass, og har Universitetet i Helsinki (110), Universitetet i København (114) og Universitetet i Lund (119) foran seg i Norden, i tillegg til Karolinska.

I 2021 var UiO på 119 plass, året før på plass fra 126-150.

— Tar tallene med en klype salt

Rektor Svein stølen ved UiO sier at resultatene for UiO sin del er hyggelig, men at de som alltid tar tallene med en klype salt.

— Likevel, vi rangeres konsistent som et av verdens fremste universiteter. Suksess på SFF og ERC og faglige evalueringer indikerer det samme bilde, sier Stølen til Khrono og legger til:

— I fjor oppnådde UiO sin beste plassering på THE noensinne. I år er UiO rangert som nummer 126, og faller dermed 7 plasser fra i fjor. Likevel har UiO kun to ganger før hatt bedre plassering. Som før er UiO fremst i Norge.

Stølen hars ett litt mer bak tallene og trekker fram at UiOs sine sterkeste sider i denne rangeringen er forskning og siteringer, men at de skårer svakest på industri-indikatoren, som måler inntekter fra næringsliv.

— UiO har fremgang på forskningsindikatoren, her måles antall publiseringer, forskningsinntekter og internasjonalt forskningsomdømme, samt at det gjøres en sammenligning med de to siste årene.

Stølen har også lagt merke til at UiO innenfor internasjonalisering faller flere plasser. Han forklarer at hovedgrunnen er lavere andel internasjonale studenter, og tallene her er fra 2020, altså et pandemi-år.

— Derimot skårer UiO høyere på del-indikatorene for andel internasjonale vitenskapelige ansatte og internasjonal sampublisering, sammenlignet med i fjor, sier Stølen og legger til med referanse til forslag til innføring av skoleavgift i statsbudsjettet:

— Vi kan jo se for oss ytterligere svekkelse gitt regjeringens planer om studentavgift for internasjonale studenter utenfor EU/EØS.

NTNU og rektor Anne Borg sier i en kort kommentar til khrono at de konstaterer at de er der de var i fjor.

— Selv om vi gjerne skulle vært lengre opp på listen, er ikke det å klatre på rankinglistene noe vi styrer etter. Vårt fokus er å levere kvalitet innenfor alle våre kjerneoppgaver, understreker Borg.

— Internasjonalisering strategisk mål

Universitetet i Stavanger mener selv å ha en sterk internasjonal profil, så derfor gleder prorektor for innovasjon og samfunn ved UiS, Rune Dahl Fitjar, seg over at universitetets internasjonale orientering og satsing viser igjen også på Times Higher Education -rangeringen.

— Universitetet i Stavanger har lenge hatt internasjonalisering som et strategisk mål, og har de siste årene økt andelen utenlandske studenter og ansatte kraftig. Det er viktig for oss å være et åpent universitet, og i tråd med nasjonale politiske mål bidrar vi også til internasjonalisering av norsk høyere utdanning. Dessverre ser vi at vi blir straffet for dette i forslaget til statsbudsjett, gjennom at vi forholdsmessig får det største kuttet i sektoren knyttet til innføring av skolepenger for utenlandske studenter, sier Rune Dahl Fitjar, til uis.no.

12 prosent, i alt 1440, av studentene og 27 prosent av de ansatte, 613 personer, ved UiS er internasjonale. Universitetet har 300 internasjonale samarbeidsavtaler og er eneste norske medlem av

Totalt sett er UiS rangert på delt fjerdeplass av de seks norske universitetene som er med i rangeringen. Det er samme plass som i fjor, som var første gang UiS var med i rangeringen

På totalresultatet går UiS litt ned fra i fjor. I år er UiS rangert blant de 501-600 beste i verden, mens universitetet var rangert blant de 401-500 beste i fjor.

— At vi faller litt i plassering må ses i lys av at flere institusjoner er med i år, og også i lys av vår korte historie. Her konkurrerer vi med universitet som har hatt mye lenger tid på å bygge seg opp, sier Fitjar.

Ni ute av topp-100 lista

Ni universiteter er ute av topp 100 listen fra 2022. Deriblant Københavns universitet som går fra 96. plass til 114. plass og som for første gang er ute av topp 100.

De andre universitetene som ryker ut er (plassering 2022 i parentes): University of Warwick, Storbritannia (78), Ohio State University (Main campus), USA (85), University of Minnesota, USA (86), University of Montreal, Canada (88), University of Maryland, College Park, USA (93), Michigan State University, USA (93), Ghent University, Belgia (96) og Dartmouth College, USA (99).

Disse ni er nye på topp-100 listen

Av de ni nye universitetene som nå er inne på topp 100 listen er det tre fra Europa, to fra Hongkong, og ett fra henholdsvis Sør-Korea, Kina, USA og Australia. (Plassering i 2023 i parentes:

• Yonsei University (Seoul campus), Sør-Korea (78)
• Hongkong Polytechnic University, Hongkong (79)
• University of Adelaide, Australia (88)
• Université Paris-Saclay, Frankrike (93)
• University of Bern, Sveits (94)
• Nanjing University, Kina (95)
• Vanderbilt University, USA (98)
• City University of Hongkong, Hongkong (99)
• RWTH Aachen University, Tyskland (99)

Flere kinesiske universiteter gjør god framgang på topp 100-listen størst hopp gjør Shanghai Jiao Tong University, fra 84 til 52. plass på oversikten.

Ny ranking

Universitetet i Stavanger og NTNU med lik plassering

Kina halser bak USA

Rangeringen av nær 2000 universiteter i over 100 land som hvert år gjøres av The Times Higher Education, viser at kinesiske universiteter nærmer seg USAs globale dominans innen høyere utdanning. Særlig ser man det på indikatoren forskningskvalitet målt ved siteringer, heter det i pressemelding fra The Times Higher Education.

— Dette er den største globale rangeringen vi har gjennomført, og den viser at totalt sett avtar USA sin dominans, skriver rangeringsredaktør Rosa Ellis.

Hun trekker også fram at når det gjelder forskningskvalitet, så gjør Kina store fremskritt.

— I løpet av det siste året har Kinas gjennomsnittlige poengsum for siteringer økt betydelig; i samme periode falt den amerikanske poengsummen litt, legger Rosa til.

Hun trekker også fram at også afrikanske universiteter har gjort betydelige framskritt i rangeringen.

Rangering

Universitetenes ryktebørs: Ett norsk blant de beste, ifølge 10.000 akademikere

Kritikk mot rankingene

Nåværende viserektor ved Universitetet i Oslo, Bjørn Stensaker, kritiserte i fjor Khrono for å publisere rangeringene, som han mener ryktebørsen styrer.

— I Times-rangeringen utgjør en såkalt «reputational survey» rundt 30 prosent av grunnlaget. Det går kort og godt utpå at de vilkårlig sender e-post til akademikere i øst og vest og spør hvilke universiteter man synes er bra, eller i det hele tatt kjenner til. Om sju-åtte flere respondenter har nevnt Tromsø, kan det være nok til å rykke frem hundre plasser – selv om de andre parametrene er mer eller mindre konstante. En slik survey måler kun kjennskap til lærestedet — ikke nødvendigvis kvaliteten. McDonalds er en restaurant mange har kjennskap til rundt i verden - det betyr likevel ikke at maten er bra, sa Stensaker til Khrono i 2020.

Universitetsrangeringer

«Ryktebørsen» styrer rangering, mener professor

Nordiske plasseringer

Hentet fra The Times Higher Education /THE) world ranking 2023

Norske plasseringer

• 126 Universitetet i Oslo
• 201-250 Universitetet i Bergen
• 401-500 NTNU
• 501-600 UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Stavanger
• 600-800 NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet)

Svenske plasseringer

• 49 Karolinska institutet
• 119 Universitetet i Lund
• 148 Universitetet i Uppsala
• 155 KTH
• 176 Universitetet i Stockholm
• 201-250 Universitetet i Göteborg

Danske plasseringer

• 114 Københavns universitet
• 117 Aarhus universitet
• 166 Tekniske universitet i Danmark
• 251-300 Aalborg universitet
• 151-300 CBS - Copenhagen Business School

Finske plasseringer

• 110 Helsingfors universitet
• 201-250 Aalto universitetet
• 301-350 det tekniske universitetet i Lahti

Her kan man se hvordan universitetene lå an i 2022.

Endringslogg:

13.10.2022: Lagt til kommentar fra NTNU-rektor Anne Borg.